Frontotemporal demens
Talet på personar med demens aukar, fordi det blir fleire eldre blant oss. Vi oppmodar alle til å lære meir om demens.
Frontotemporal demens
Frontotemporal demens er en felles betegnelse på demens som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har liknende symptomer. Det hyppigste symptomet er endringer i adferd og personlighet. Personen har ingen innsikt i sin egen oppførsel, og er gjerne opptatt av primære behov og bryr seg lite om hvordan væremåten virker på andre.
Henvisning og vurdering
Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens.
Utredning
Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.
Demens - geriatrisk utredning
Behandling
God miljøbehandling er viktig, og det bør komme i gang så tidleg som mogleg. På grunn av store endringar i personlegdom hos personen er frontallappdemens også ei påkjenning for pårørande. Miljøbehandling, tilpassing av bustad og informasjon om sjukdommen er viktig for alle.
Medisinsk behandling
Det finst ingen medisin som kan kurere frontotemporal demens. Legemiddel har liten effekt, men det er rapportar om at nokre typar antidepressiva kan dempe symptoma.
God miljøbehandling er viktig, og det bør komme i gang så tidleg som mogleg. På grunn av store endringar i personlegdom hos personen er frontallappdemens også ei påkjenning for pårørande. Miljøbehandling, tilpassing av bustad og informasjon om sjukdommen er viktig for alle.
Medisinsk behandling
Det finst ingen medisin som kan kurere frontotemporal demens. Legemiddel har liten effekt, men det er rapportar om at nokre typar antidepressiva kan dempe symptoma.
Frontotemporal demens
Talet på personar med demens aukar, fordi det blir fleire eldre blant oss. Vi oppmodar alle til å lære meir om demens.
Oppfølging
Etter å ha fått diagnosen frontotemporal demens, er det viktig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:
- Opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
- Tradisjonelt tar det svært lang tid å stille denne diagnosen, som kan føre til at både pasient og pårørende blir svært slitne i prosessen.
- Tilpasset mental og fysisk aktivitet
- Tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om for eksempel økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse, om medisiner og annet.
- Det er to hovedgrupper innen frontotemporal demens, hvor den ene har mest utfordringer knyttet til språk, og den andre mest utfordringer knyttet til endring av personlighet og atferd. Den som har sykdommen og de nærmeste vil ofte ha ulikt syn på hva som er utfordringene.
- Vurdering av helsekrav for førerkort
Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange tilbud.
Redusere risiko
Frontotemproal demens gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. Sykdommen kan også føre til utfordringer i samspill med andre mennesker. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innenfor disse områdene.
- Sykdommen kan innebære redusert impulskontroll. Unngå alkohol, som ytterligere reduserer hemninger.
- Viktig med vurdering av helsekrav for førerkort
- Legge til rette for god søvn
- For pasienter med språkvansker er det viktig at det tidlig startes opplæring av hjelpemidler
- Forebygge depresjon og passivitet (for eksempel gjennom meningsfull aktivitet)
- Redusere uro, agitasjon og vrangforestillinger, forsøk på realitetsorientering kan ofte gi økt stress og sinne. Forsøke å unngå å gå i konfrontasjon med pasienten.
- Bedring av av syn og hørsel.
Pårørendes situasjon
Når en person får diagnosen frontotemporal demens, kan det oppleves som svært krevende for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med frontotemporal demens, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse.
Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende.
Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede.
Kunnskap om sykdommen
Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende. Kommunene skal også ha et tilrettelagt aktivitetstilbud for pasientgruppen. Hver kommune har egne Hukommelsesteam/demenskoordinator som har oversikt over de ulike tilbudene for pasient- og pårørendegruppen. Man kan ta kontakt med disse.
Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens – Helsedirektoratet