We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Leddgikt (revmatoid artritt)

Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Revmatoid artritt (leddgikt) gjør leddene stive, smertefulle og hovne. Behandling kan ikke kurere leddgikten, men kan virke symptomlindrende og beskytte leddene mot skade.

Les mer på helsenorge.no

Utbredelse

I Norge har cirka 0,5 % av befolkningen revmatoid artritt. Sykdommen er tre-fire ganger hyppigere hos kvinner. Den kan starte i alle aldre, men oppstår oftest hos personer over 50 år.

Symptomer

Hovedsymptomene ved leddgikt er hevelse, smerte og stivhet i fingerledd på grunn av leddbetennelse (artritt). Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Påvirkning av indre organer er sjelden, men leddgikt kan gi økt risiko for å utvikle benskjørhet (osteoporose) og hjerte-karsykdom. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.

Sykdommen kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp.

Symptomene variere over tid. Hos noen svært få går sykdommen helt tilbake uten behandling, mens noen kun opplever milde symptomer. De fleste får mer plager etter hvert hvis man ikke behander sykdommen. Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Henvisning og vurdering

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:                               

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
    d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
    e) evt hereditet og andre sjukdommer
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?

    b) ømhet over ledd (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)?
    c) bevegelsesinnskrenkninger?   

  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA
  4. Resultat av eventuelle billedundersøkelser

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. Blodprøver vil også vise om du har antistoffene revmatoid faktor (RF) og anti-CCP. Hvis du har leddgikt og disse antistoffene, sier man at leddgikta er seropositiv.

De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Omfang og varighet av leddbetennelse sammenm med opplysningene du gir og resultat av andre undersøkelser, avgjør om man stiller diagnosen leddgikt. Noen ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har leddgikt eller ikke.

Behandling

Dersom du har leddgikt vil du starte med behandling når diagnosen er stilt. Når det er igangverande betennelse i ledda er det viktig å komme i gang med behandlinga raskt. Du blir teken med på råd om kva behandling som er best for deg. Når du startar  med medisinar vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontrollar hos fastlege under behandlinga.

Medikamentell behandling

Behandlinga kan delast inn i symptomlindrande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD). Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som f.eks. Naproxen og Ibux).

Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i byrjinga for å få rask effekt, anten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sjukdomsreduserande legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tablettar eller Metex injeksjonar).

Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid (Arava). Det tek ofte 3–4 månadar før desse medikamenta har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i ledda i denne tida før DMARDS har effekt. Av og til vil kortisoninjeksjonar i ledda vere nødvendig og effektivt.

Dersom ein ikkje får tilstrekkeleg effekt av desse tradisjonelle, åleine eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemiddel. Dette er medisinar som er laga for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske medikamenta har best effekt når dei blir kombinerte med methotrexate. Dei biologiske legemidla blir gitt direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som blir sett under huda.

Anna behandling

Trening og øvingar kan gjere at du blir mindre stiv, får betre funksjon og kan halde rørsle ved like, i tillegg til å gi allmenne helseeffektar. Mange med revmatoid artritt får rettleiing frå fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i periodar kan det også vere nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og rettleiing, særleg ved funksjonstap i hender.

Svangerskap

Ein kan få barn sjølv om ein har leddgikt, men det er ønskjeleg at svangerskapa blir planlagde til ein periode der leddgikta er lite aktiv. Det er viktig at ein tek opp ønske om barn på kontrollar fordi det kan vere behov for å endre behandling, til dømes må metotreksat avsluttast og eventuelt erstattast av anna behandling 3 månader før ein prøver å bli gravid. Det er ikkje auka førekomst av misdanningar hos barnet til kvinner med leddgikt.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling. 

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. Når sykdommen er fredelig kan du ha færre kontroller og en del sykehus har da behovsstyrt oppfølging der du selv tar kontakt når du trenger kontroll på sykehuset. 

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen

  • Du har en kontrolltime i året hos fastlege der blant annet risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.
  • Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.
  • Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine mot herpes zoster (Shingrix) i tillegg. 

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon.

Å leve godt med kronisk leddsykdom

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette. 

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved leddsykdom. Det anbefales å ha et sunt kosthold og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med leddsykdom er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.

Anbefalinger om fysisk aktivitet (helsenorge.no)

Tobakk frarådes fordi det øker risikoen for høy sykdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effekter).

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning

Kontakt Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning
A couple of people walking outside of a building

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

Oversiktskart over parkering på Steinerud

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic

Kurs

  • Mestring av langvarig smerte (digitalt)
    Tilbudet er et behandlingsopplegg basert på kognitiv atferdsterapi og som ledes av psykologspesialister ved Enhet for psykiske helsetjenester ved Diakonhjemmet sykehus.
    Mestring av langvarig smerte (digitalt)
    9.
    oktober
    2024
    Flere datoer
  • Revmaskole
    Tilbudet passer for deg som har revmatoid artritt (leddgikt), spondylartritt/bekhterev eller psoriasis artritt. Vi anbefaler at en av dine pårørende/nærstående deltar sammen med deg. Kurset foregår på dagtid fordelt over tre dager.
    Revmaskole
    19.
    november
    2024
    Flere datoer