Leverkreft
Denne kreftformen kalles på fagspråket «hepatocellulært carcinom» (forkortes HCC) og utgår primært fra celler i leveren. Svulsttypen må ikke forveksles med spredningssvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en vanlig kreftform i Asia og deler av Afrika, men er relativt sjelden i Norge.
Kjente risikofaktorer for leverkreft
Den viktigste risikofaktoren for utvikling av HCC er skrumplever, også kalt levercirrhose. Andre risikofaktorer er
- virus hepatitt B og C
- kronisk alkoholkonsum
- underliggende leversykdommer som autoimmune (reumatiske) hepatitter og forskjellige stoffskiftesykdommer som hemokromatose, og porfyri
- metabolsk syndrom som sees hos personer med sykelig fedme. Denne gruppen er raskt voksende i vestlige land, inkludert Norge.
Henvisning og vurdering
Leverkreft i seg selv gir ingen symptomer, men den underliggende leversykdommen kan gjøre det dersom leverfunksjonen hos personer med leversykdom etter hvert begynner å svikte. Det er derfor etablert overvåkning (screening) med regelmessige kontroller av personer med risiko for utvikling av skrumplever.
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft eller du gjennom et screening-opplegg har påvist en leversvulst, skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver som inkluderer svulstspesifikke prøver, i tillegg til røntgenundersøkelser som CT, MR eller ultralyd.
Gitt at undersøkelsene gjøres korrekt er disse undersøkelsene nå så sikre at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å bekrefte diagnosen med en vevsprøve (biopsi). Det er også vanlig å ta blodprøver for å måle markører som alpha-føtoprotein, som er forhøyet i cirka 50% av tilfellene. Alle sykehus i Norge har mulighet for å ta disse gode røntgenundersøkelsene før du henvises til vurdering på spesialavdelinger for behandling av primær leverkreft.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Om du har fått påvist primær levertkreft, tar vi ei nøye vurdering av kva behandling som er best for deg. Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Samval inneber at du får informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell vege desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Den endelege avgjerda om behandlinga di blir tatt i samråd med deg, etter ei vurdering i tverrfagleg teammøte (også kalla MDT). For primær leverkreft vil desse møta skje på eit regionssjukehus. Alle tilfelle av leverkreft blir drøfta i eit tverrfagleg team der behandlingsopplegget for kvar enkelt pasient blir nøye vurdert. Teamet består av spesialistar innanfor kirurgi, leversjukdommar, kreftbehandling, røntgenfaget og transplantasjon.
For pasientar med leverkreft kan behandlinga vere
- kirurgi
- medikamentell behandling
- direkte svulstretta behandling
Først vil det bli gjennomført ei vurdering om vi kan gjennomføre ein levertransplantasjon eller om svulsten/svulstane kan fjernast ved ein leveroperasjon (ope eller med kikhullsteknikk). Hos nokre pasientar kan varmebehandling (brenning av svulsten) utført med spesielle nåler som blir stukne gjennom huda (såkalla ablasjonbehandling) vere like effektivt som å fjerne svulstane kirurgisk, men dette føreset at svulstane er relativt små. Alle desse metodane blir rekna som potensielt heilande.
Om ein ikkje kan transplanterast, blir operert eller få ablasjonbehandling, kan det vere aktuelt å behandle svulstane gjennom å manipulere blodforsyninga deira. Dette blir kalla «transarteriell kjemoembolisering» (blir TACE forkorta). Ved denne behandlinga blir eit kateter ført frå lysken via hovudpulsåra og leverpulsåra til dei områda der svulsten/svulstane sit og stenger blodkara som forsyner svulstane.
Dersom ingen av desse metodane kan nyttast kan ein vurdere medikamentell behandling, som i dag i første omgang består av immunterapi. Dette kan hos mange pasientar medføre stort skrumpning av svulstane, men reknast i første omgang som livsforlengande og ikkje som heilande behandling. Det finst inga cellegift med verknad på primær leverkreft.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Lindrande behandling
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Avhengig av hvor langt sykdommen er kommet, vil overlevelsen etter at behandlingen har startet, variere for den enkelte pasient. Ettersom årsaken til primærleverkreft ofte er underliggende leversykdom (som ikke fjernes ved en operasjon) opplever mange pasienter å få tilbakefall, selv etter teknisk vellykket kirurgi.
Ettersom det også er mulig å behandle tilbakefall er over halvparten av pasienter med leverkreft i tidlig stadium i live etter 5 år. Ved avansert sykdom kan leveutsiktene være begrenset til få måneder om man er for dårlig til å motta medikamentell behandling.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Leverkreft i seg selv gir til å begynne med få eller ingen symptomer. Av og til oppdages det i forbindelse med rutinekontroller forhøyete verdier av blodprøver knyttet til leverens forskjellige funksjoner som fører til videre undersøkelser der man til slutt påviser svulst i leveren.
Konkrete symptomer kommer oftest senere og indikerer ofte avansert sykdom. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag eller en følbar kul under høyre ribbe-bue eller i øvre del av bukhulen.
Det viktigste man selv kan gjøre er å unngå risikofaktorer for skrumplever som alkoholoverforbruk og livstil med risiko for utvikling av sykelig fedme.
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Klinikk for medisin
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo