Lymfekreft
Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
Symptomer
Ved lymfekreft har en av immunforsvarets celler utviklet seg til en kreftcelle. Immunforsvarets celler sirkulerer normalt i blodet og lymfesystemet, det vil si at lymfekreftcellene i prinsippet kan være overalt i kroppen. De vanligste stedene vi finner lymfekreft er imidlertid i lymfeknuter, beinmarg og milt.
Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.
To hovedtyper
Lymfekreft inndeles i to hovedtyper: Hodgkin lymfom utgjør vel 10 prosent, og Non-Hodgkin lymfom utgjør knapt 90 prosent. Det er litt flere menn enn kvinner som får påvist lymfekreft, og sykdommene kan ramme i alle aldre. Hodgkin lymfom sees imidlertid typisk hos unge voksne, og Non-Hodgkin lymfom ser vi typisk hos de voksne eller hos eldre.
Lymfekreft er en samlebetegnelse på mange ulike sykdommer. Spesielt er det mange ulike typer av Non-Hodgkin lymfom. Når det gjelder Non-Hodgkin lymfom skiller vi ofte mellom to hovedgrupper: De langsomtvoksende og de hurtigvoksende.
Langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom er oftest sykdommer hvor behandling ikke kan føre til helbredelse. Men de fleste med slike sykdommer vil kunne leve godt i mange år – og få behandling i perioder.
Hurtigvoksende Non-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom er sykdommer hvor behandlingen i de fleste tilfeller vil ha som målsetting å helbrede, spesielt gjelder dette hos unge og voksne personer.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utgreiing
I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
Ved mistanke om lymfekreft skal ein ta vevsprøve (biopsi) av forstørra lymfeknute eller svulst. Vevsprøva kan takast frå ulike stadar på kroppen, avhengig av der sjukdomen er. Det er ofte nødvendig med røntgenundersøkingar.
Viss vevsprøven stadfestar diagnosen, fører dette til fleire undersøkingar ved spesialavdeling på sjukehus.
Aktuelle undersøkingar kan vere blodprøvar, beinmergsprøve og radiologiske undersøkingar som CT, MR og PET-CT. Målet er å kartlegge omfanget av sjukdomen. Den eksakte undergruppa og omfanget av lymfekreften vil og danne grunnlaget for behandlinga.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast kunne avklarast om du har kreft eller ikkje. Har du ikkje kreft, blir pakkeforløpet avslutta.
Utgreiinga frå første frammøte på sjukehus til avgjerd om behandling kan variere, men er vanlegvis rundt to veker.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Om du har kreft, blir det no planlagd kva behandling som er best for deg. Avgjerda om di behandling blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Følgjande hovudtypar av lymfombehandling vert nytta, åleine eller i kombinasjon: cellegift, immunterapi, strålebehandling, observasjon utan behandling.
Mange med sakteveksande Non-Hodgkin lymfom treng ikkje behandling ved diagnosetidspunktet.
Ofte
gjennomføres behandlingen som et samarbeid mellom kreftlegene på Radiumhospitalet
og Diakonhjemmet, litt avhengig av hvilken type lymfekreft du har. Dersom det
er behov for strålebehandling, vil denne gjennomføres på Radiumhospitalet. Det
samme gjelder en eventuell PET-undersøkelse.
Kliniske studier
6 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Golcadomid eller placebo i kombinasjon med standardbehandling ved ubehandlet høyrisiko storcellet B-cellelymfom
- Mozunetuzumab ved tidlig tilbakefall av follikulært lymfom
- Marginalsonelymfom i milt – studie for pasienter som tidligere er ubehandlet
- Molekylær profilering av post-transplantat lymfoproliferativ sykdom (PTLD)
- IMPRESS Norway
- Medikamenter mot lymfekreft (diffust storcellet B-cellelymfom) hos eldre
Oppfølging
Etter avslutta behandling er det vanleg med oppfølgingskontrollar på sjukehuset i fleire år. Kontrollane er som oftast ved eit lokalt sjukehus. Rehabilitering og pasientkurs om lymfekreft kan vere aktuelle tilbod.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.
Vær oppmerksom
Dersom du opplever av symptom på sjukdomen kjem tilbake etter behandling, må du ta kontakt med fastlegen din. Ver merksam viss du får:
- auka infeksjonstendens
- vedvarande feber av ukjent årsak
- blødningstendens
- utilsikta vekttap
- nattesveitte
- forstørra lymfeknutar
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Klinikk for medisin
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo