Psykoterapi
I psykisk helsevern, som er den delen av spesialisthelsetjenesten som tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser, kan du få tilbud om ulike former for psykoterapi. Her kan du lese om noen av de sentrale psykoterapeutiske metodene som benyttes.
I psykoterapi er en trygg og god allianse mellom behandleren din og deg som pasient viktig for et godt resultat. Dere bør være enige om hvilke mål det arbeides mot i terapien, og om hvilke metoder som skal benyttes av hver av partene for å nå målene.
- Hva er det som plager deg mest i din nåværende situasjon?
- Hvorfor søker du hjelp?
- Hva er du fornøyd med i livet ditt, og hvilke egenskaper ved deg selv setter du mest pris på?
- Hvordan skulle livssituasjonen din vært for at du fikk et bedre liv, og hvilke ønsker har du for familie og venner, arbeid og fritid?
- Hvordan har du forsøkt å løse vanskene dine tidligere ?
- Kan du tenke deg andre måter å løse vanskene på, og hvordan kan terapeuten hjelpe deg?
Før
Ulike former for psykoterapeutiske metodar:
Psykodynamisk psykoterapi består av fleire ulike tilnærmingar, og kan ta form både av korttidsterapi, til dømes intensiv korttids psykodynamisk terapi, og meir langvarige terapiforløp, til dømes psykoanalyse. Utgangspunktet er at forholdet til nære personar i barndom og oppvekst avspeglar seg i forholdet til andre seinare i livet. Terapien blir retta mot innsikt i slike samanhengar, og korleis ubevisste konfliktar kan påverke kjensler og reaksjonar. Eit døme er at eit strengt sjølvbilete prega av skuld- og skamkjensle kan svekkje livskvaliteten.
Eit mål i terapien er å bli meir medviten om korleis ein unngår eller vernar seg mot skamfulle, skremmande eller smertefulle tankar, kjensler og opplevingar. Ved depresjon blir det til dømes ofte lagt vekt på å omarbeide tapsopplevingar og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
Kognitiv åtferdsterapi rettar seg mot problemløysing og innsikt i samanhengen mellom tenking, kjensler og handlingar. Det er utvikla tilnærmingar som er spesielt tilrettelagde for pasientar med ei rekkje ulike former for psykiske og fysiske lidingar, så vel som søvnproblem, langvarige smertar og vedvarande utmatting. Samtidig er kognitiv åtferdsterapi eit paraplyomgrep som dekkjer fleire ulike terapeutiske metodar. Døme er dialektisk åtferdsterapi, metakognitiv terapi, eksponeringsterapi, skjematerapi, «mindfulness»-basert kognitiv åtferdsterapi, åtferdsaktivering og aksept- og forpliktingsterapi (ACT). I psykisk helsevern er det vanleg at behandlaren dreg nytte av element frå fleire av desse tilnærmingane.
Døme på tiltak i kognitiv åtferdsterapi er kartlegging av vanskelege situasjonar, utforming av aktivitetar som gir sjølvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønster, stimulering til auka sosial kontakt og problemløysing, og førebygging av tilbakefall av plagene. Ein viktig del er å avgrense tida som blir brukt til gjentakande grubling og bekymring som bidreg til å forsterke psykiske helseproblem.
Emosjonsfokusert terapi er ei terapiform som går ut på å utforske, forstå og endre vanskelege og låste kjensler. Eit prinsipp i denne terapiforma er at kjenslene våre i stor grad påverkar korleis vi har det, korleis vi forstår oss sjølve og andre, og korleis vi opptrer i livet.
Kjensler er nært knytt til behov for tryggleik, tilknyting og sjølvstende. Mister vi kontakten med kjenslene og behova våre kan det bidra til psykiske helseproblem. Gjennom empatisk lytting og refleksjonar blir pasienten leidd i retning av ein djupare kjenslemessig måte å arbeide seg gjennom dette på. I dette samarbeidet blir også metodar brukte frå til dømes gestaltterapi.
Interpersonleg psykoterapi er bygd på at pasient og terapeut diskuterer uforedla tapsopplevingar (som skilsmisse eller arbeidsløyse), problem knytt til nye roller (som når barna flyttar ut eller når ein blir pensjonist), konfliktar med pårørande, og mangelfulle sosiale ferdigheiter. Behandlingsmetoden kan lindre psykiske plager, som til dømes angst og depresjon, ved at pasienten lærer seg å handtere eller lause slike mellommenneskelege problem. Målet er å betre kommunikasjonen med andre menneske, spesielt rundt kjenslene og behova til pasienten. Terapien har element frå både psykodynamisk terapi og kognitiv åtferdsterapi.
Opplevingsorientert psykoterapi er ei brei gruppe av ulike terapiformer. Dei mest kjende er gestaltterapi og klient- eller personsentrert terapi. Dei er mellom anna retta mot bevisstgjering av, og eventuelt frigjering av, undertrykte kjensler for å fremje personleg vekst. Det finst ei rekkje tilsvarande behandlingsformer som gjer bruk av musikk, dans og drama. Musikkterapi kan til dømes verke positivt på både motivasjon, kjensleliv og sosiale ferdigheiter.
Parterapi i psykisk helsevern tek utgangspunkt i at psykiske lidingar kan føre til problem i parforholdet, samtidig som vanskar i parforhold kan utløyse, forsterke eller halde oppe dei psykiske plagene. Det er utvikla eigne former for parterapi for pasientar som både er deprimerte og har samlivsproblem. Målet er å hjelpe pasientane til å få innsikt i og endre reaksjonsmønster og konfliktar som går føre seg i forholdet til andre og som bidreg til depresjon. Ein viktig komponent i behandlinga er også å støtte deprimerte foreldre i å vareta sine barns behov.
Familieterapi er eit samleomgrep på ei rekkje ulike terapeutiske tilnærmingar. Felles er at ein prøver å forstå problem og leite etter løysingar ved å sjå på korleis familiemedlemmar gjensidig påverkar kvarandre. Derfor rettar ein særleg søkjelyset mot kommunikasjonen internt i familien og ulike roller som familiemedlemmane har overfor kvarandre. Ein er også oppteken av korleis andre system og nettverk utanfor familien verkar inn. Eitt utgangspunkt er at alle blir påverka dersom éin familiemedlem har eit problem, og at alle i ein familie kan ha viktige innspel som må bli høyrde for at kvar enkelt familiemedlem skal få det betre. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekkje negative familiemønster og til å endre desse mønstera.
Miljøterapi er vanlegvis ein del av tilbodet ved døgnbehandling. Formålet med miljøterapien er å fremje moglegheitene til pasienten for læring, meistring og personleg ansvar. Overordna kan vi seie at miljøterapi karakteriserer ei behandlingsform prega av miljøterapeutens planlagde, tilrettelagde og systematiske bruk av det som skjer i samspelet mellom pasienten og det miljøet vedkommande er i.
Miljøterapi, også kalla miljøbehandling, er eit uttrykk for eit overordna fagleg perspektiv, enn ein konkret metode. Miljøterapi har utspringet sitt i institusjonsbehandling, og er i dag ofte knytt til institusjonar der arbeid med barn, ungdom, vaksne og personar med utviklingshemming står sentralt.
Eit mål med miljøterapi er at symptom blir lindra og at pasienten gjennom erfaringar styrkjer trua si på eiga meistring, finn førebyggjande strategiar og får auka håp for framtida.
Psykodynamisk psykoterapi består av fleire ulike tilnærmingar, og kan ta form både av korttidsterapi, til dømes intensiv korttids psykodynamisk terapi, og meir langvarige terapiforløp, til dømes psykoanalyse. Utgangspunktet er at forholdet til nære personar i barndom og oppvekst avspeglar seg i forholdet til andre seinare i livet. Terapien blir retta mot innsikt i slike samanhengar, og korleis ubevisste konfliktar kan påverke kjensler og reaksjonar. Eit døme er at eit strengt sjølvbilete prega av skuld- og skamkjensle kan svekkje livskvaliteten.
Eit mål i terapien er å bli meir medviten om korleis ein unngår eller vernar seg mot skamfulle, skremmande eller smertefulle tankar, kjensler og opplevingar. Ved depresjon blir det til dømes ofte lagt vekt på å omarbeide tapsopplevingar og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
Kognitiv åtferdsterapi rettar seg mot problemløysing og innsikt i samanhengen mellom tenking, kjensler og handlingar. Det er utvikla tilnærmingar som er spesielt tilrettelagde for pasientar med ei rekkje ulike former for psykiske og fysiske lidingar, så vel som søvnproblem, langvarige smertar og vedvarande utmatting. Samtidig er kognitiv åtferdsterapi eit paraplyomgrep som dekkjer fleire ulike terapeutiske metodar. Døme er dialektisk åtferdsterapi, metakognitiv terapi, eksponeringsterapi, skjematerapi, «mindfulness»-basert kognitiv åtferdsterapi, åtferdsaktivering og aksept- og forpliktingsterapi (ACT). I psykisk helsevern er det vanleg at behandlaren dreg nytte av element frå fleire av desse tilnærmingane.
Døme på tiltak i kognitiv åtferdsterapi er kartlegging av vanskelege situasjonar, utforming av aktivitetar som gir sjølvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønster, stimulering til auka sosial kontakt og problemløysing, og førebygging av tilbakefall av plagene. Ein viktig del er å avgrense tida som blir brukt til gjentakande grubling og bekymring som bidreg til å forsterke psykiske helseproblem.
Emosjonsfokusert terapi er ei terapiform som går ut på å utforske, forstå og endre vanskelege og låste kjensler. Eit prinsipp i denne terapiforma er at kjenslene våre i stor grad påverkar korleis vi har det, korleis vi forstår oss sjølve og andre, og korleis vi opptrer i livet.
Kjensler er nært knytt til behov for tryggleik, tilknyting og sjølvstende. Mister vi kontakten med kjenslene og behova våre kan det bidra til psykiske helseproblem. Gjennom empatisk lytting og refleksjonar blir pasienten leidd i retning av ein djupare kjenslemessig måte å arbeide seg gjennom dette på. I dette samarbeidet blir også metodar brukte frå til dømes gestaltterapi.
Interpersonleg psykoterapi er bygd på at pasient og terapeut diskuterer uforedla tapsopplevingar (som skilsmisse eller arbeidsløyse), problem knytt til nye roller (som når barna flyttar ut eller når ein blir pensjonist), konfliktar med pårørande, og mangelfulle sosiale ferdigheiter. Behandlingsmetoden kan lindre psykiske plager, som til dømes angst og depresjon, ved at pasienten lærer seg å handtere eller lause slike mellommenneskelege problem. Målet er å betre kommunikasjonen med andre menneske, spesielt rundt kjenslene og behova til pasienten. Terapien har element frå både psykodynamisk terapi og kognitiv åtferdsterapi.
Opplevingsorientert psykoterapi er ei brei gruppe av ulike terapiformer. Dei mest kjende er gestaltterapi og klient- eller personsentrert terapi. Dei er mellom anna retta mot bevisstgjering av, og eventuelt frigjering av, undertrykte kjensler for å fremje personleg vekst. Det finst ei rekkje tilsvarande behandlingsformer som gjer bruk av musikk, dans og drama. Musikkterapi kan til dømes verke positivt på både motivasjon, kjensleliv og sosiale ferdigheiter.
Parterapi i psykisk helsevern tek utgangspunkt i at psykiske lidingar kan føre til problem i parforholdet, samtidig som vanskar i parforhold kan utløyse, forsterke eller halde oppe dei psykiske plagene. Det er utvikla eigne former for parterapi for pasientar som både er deprimerte og har samlivsproblem. Målet er å hjelpe pasientane til å få innsikt i og endre reaksjonsmønster og konfliktar som går føre seg i forholdet til andre og som bidreg til depresjon. Ein viktig komponent i behandlinga er også å støtte deprimerte foreldre i å vareta sine barns behov.
Familieterapi er eit samleomgrep på ei rekkje ulike terapeutiske tilnærmingar. Felles er at ein prøver å forstå problem og leite etter løysingar ved å sjå på korleis familiemedlemmar gjensidig påverkar kvarandre. Derfor rettar ein særleg søkjelyset mot kommunikasjonen internt i familien og ulike roller som familiemedlemmane har overfor kvarandre. Ein er også oppteken av korleis andre system og nettverk utanfor familien verkar inn. Eitt utgangspunkt er at alle blir påverka dersom éin familiemedlem har eit problem, og at alle i ein familie kan ha viktige innspel som må bli høyrde for at kvar enkelt familiemedlem skal få det betre. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekkje negative familiemønster og til å endre desse mønstera.
Miljøterapi er vanlegvis ein del av tilbodet ved døgnbehandling. Formålet med miljøterapien er å fremje moglegheitene til pasienten for læring, meistring og personleg ansvar. Overordna kan vi seie at miljøterapi karakteriserer ei behandlingsform prega av miljøterapeutens planlagde, tilrettelagde og systematiske bruk av det som skjer i samspelet mellom pasienten og det miljøet vedkommande er i.
Miljøterapi, også kalla miljøbehandling, er eit uttrykk for eit overordna fagleg perspektiv, enn ein konkret metode. Miljøterapi har utspringet sitt i institusjonsbehandling, og er i dag ofte knytt til institusjonar der arbeid med barn, ungdom, vaksne og personar med utviklingshemming står sentralt.
Eit mål med miljøterapi er at symptom blir lindra og at pasienten gjennom erfaringar styrkjer trua si på eiga meistring, finn førebyggjande strategiar og får auka håp for framtida.
Etter
Du kan sammen med terapeuten finne måter å gjøre det du har lært mellom timene. Med god planlegging utfordres du til å utfordre dine egne handlingsmønstre. Da får du nye erfaringer på en trygg måte.
Du kan sammen med terapeuten finne måter å gjøre det du har lært mellom timene. Med god planlegging utfordres du til å utfordre dine egne handlingsmønstre. Da får du nye erfaringer på en trygg måte.
Kontakt
-
Kontakt Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Oppmøtested
Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er lokalisert i Forskningsveien 7 på Vinderen i Oslo.
Forskningsveien 7 og 13 – psykisk helse og rus
Forskningsveien 13
0373 Oslo
Transport
Oversiktskart over parkering på Vinderen
T-bane
- Linje 1 til Vinderen: Følg Rasmus Winderens vei ca. 300 meter, og ta til venstre inn gangvei (se skilt)
- Linje 4 eller 5 til Blindern: Følg Rasmus Winderens vei ca. 200 meter, og ta til høyre inn gangvei
Buss
- Linje 23 eller 40 til Gaustad
- Linje 46 til Vinderen T
Se www.ruter.no for mer informasjon
Bil
Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon, og følg skilting inn ved Forskningssentrene.
Parkering sykkel
Det er cirka 20 sykkelparkeringsplasser på Vinderen.Parkering bil
Det for tiden 21 parkeringsplasser, hvorav fire av dem er EL-bilplasser med krav til lading (merket grønt). I tillegg er det to HC-plasser (merket blått).
Rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig parkeringsavtale.
Parker kun på oppmerkede parkeringsplasser. Avgift gjelder fra kl. 7-17.
Eventuell klage på kontrollavgift sendes til Park Nordic -
Kontakt Alderspsykiatrisk avdeling
Diakonveien 12 – Alderspsykiatrisk avdeling
Diakonveien 12
0370 Oslo
Transport
På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.
Oversiktskart over parkering på Steinerud
T-bane
- Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
- Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon
Buss
- Linje 46 til Frøensalleen
- Linjene 28 eller 45 til Volvat
Bil
Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien.
- Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
- Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)
Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.
Parkering sykkel
Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på Steinerud.
Parkering bil
Parkering ute (P1 og P5)
Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per timeParkering inne (parkeringshuset P4)
Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.
HC-parkering
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.
Fakturering
Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.
Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.
Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:- Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
- Easypark appen med automatisk trekk på kortet
- Via parcnordic.no innen 72 timer
- Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper