Psoriasisartritt

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine og se etter psoriasis. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader. 

Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resultat av andre undersøkelser avgjør om man stiller diagnosen psoriasisartritt. Noen ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har psoriasisartritt eller ikke.

Revmatolog vil starte behandling tilpassa din sjukdom. Sjukdomsforløpet er variabelt over tid og mellom ulike pasientar. Det er naturleg at du blir tatt med på råd om kva behandling som er best for deg.

Medikamentell behandling

Symptomlindrande medikament av typen antiflogistika gir raskt effekt og kan nyttast dagleg eller etter behov. Døme på slike er ibuprofen, naproxen og diklofenak. Dersom du ikkje toler antiflogistika kan du bruke paracetamol.

Kortisoninnsprøyting kan settast i ledd som er hovne og treng rask behandlingseffekt.
Sjukdomsmodifiserande medikament (metotrexat, Arava, Salazopyrin o.l.) har langsam og immundempande effekt som minkar betennelse og tendens til skade på ledd.
Biologiske legemiddel blir gitt intravenøst eller som subkutan sprøyte. Gir ofte ei rask og god lindring av symptoma og kan dempe eller stoppe den revmatiske betennelsen. Dette er kostbare medikament som og gir ein liten auke i risiko for alvorlege infeksjonar.

Anna behandling

Trening og øvingar kan gjere at ein blir mindre stiv, får betre funksjon og kan vedlikehalde bevegelsesutslag i tillegg til å gi allmenne helseeffektar. Du bør i starten få rettleiing frå fysioterapeut om dette, i periodar kan det og vere nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gje råd og hjelp ved særskilde funksjonstap.
Personar med psoriasisartritt har litt auka risiko for overvekt, diabetes og høgt blodtrykk. I samråd med fastlege bør du finne ut om dette gjeld deg og i så fall få behandling for dette.

Du bør følgje generelle kosthaldsråd for rett mengde og samansetting. Særleg kan det vere av betyding å ha godt nok inntak av antioksidantar, omega-3 fettsyrer og kalsium.

Behandling av psoriasisartritt går over mange år. Oppfølgingen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.  

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen, mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. Når sykdommen er fredelig kan du ha færre kontroller og en del sykehus har da pasientstyrt oppfølging eller behovsstyrt poliklinikk der du selv tar kontakt når du trenger kontroll på sykehuset.

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen:  

• Du bør ha en kontrolltime i året hos fastlege der blant anna risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.  
• Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.  
• Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine mot herpes zoster (Shingrix) i tillegg.

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon. 

Å leve godt med kronisk leddsykdom 

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer. 

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved leddsykdom. Det anbefales å ha et sunt kosthold og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med leddsykdom er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen

Anbefalinger om fysisk aktivitet - Helsenorge 

Helsedirektoratets kostråd - Helsenorge

Tobakk frarådes fordi det øker risikoen for høy sykdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effekter). 

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig.