Tykk- og endetarmskreft
Tarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med operasjon. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
I løpet av utgreiinga blir det gjort ulike undersøkingar og teke prøvar for å avklare om du har kreft eller ikkje. Kva type undersøkingar som er aktuelle varierer frå person til person, men dei fleste gjennomgår koloskopi (undersøking av tarmen ved hjelp av eit skop, som er eit bøyeleg røyr med lys/kamera i enden).
Ved koloskopi tek vi ein prøve av vevet. Vi tek også ei rekkje blodprøver. Ved kreft i endetarmen blir det gjort ei MR-undersøking. Du blir informert undervegs om kva undersøkingar som er nødvendige i ditt tilfelle.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje, og i så fall kva type, og om det er spreiing eller ikkje. Dersom du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Dersom du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandlinga tek vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering frå eit team med ulike spesialistar på sjukehuset (tverrfagleg team).
Det finst fleire moglege behandlingar. Kva for ein som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Den primære behandlinga ved kreft i tjukktarmen og kreft i endetarmen, er kirurgi.
Av og til kan det vere aktuelt med behandlingar i tillegg før og/eller etter operasjonen ved begge desse kreftformene.
Kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon
Av og til er svulsten stor og vanskeleg å operere. Då kan en kombinert behandling med cellegift og strålebehandling krympe svulsten, slik at kirurgi blir enklare og sikrare for eit godt resultat.
Kreft i endetarmen – leggje tarmen tilbake
Dersom delar av tarmen må fjernast, er det i somme tilfelle nødvendig å leggje tynntarmen ut på magen (stomi). Dette er ofte berre midlertidig, og han kan leggjast tilbake med kirurgi etter 8 – 15 veker.
Lindrande behandling
Ved kreft som har kome langt og der sjukdommen ikkje kan heilast, finst det no ei rekkje moglegheiter til livsforlengjande behandling, og dessutan betre førebygging av symptom. Mange kan leve bra i lang tid med kreft som har spreidd seg.
Ved Diakonhjemmet sykehus utføres ikke kirurgi ved endetarmskreft, kun ved kreft i tykktarm.
Kliniske studier
10 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Tykk- eller endertarmskreft med spredning til leveren - levertransplantasjon (SECAIII)
- Utprøving av levertransplantasjon ved tykk- eller endetarmskreft
- Kombinasjoner av kjemoterapi, kjemoradioterapi og kirurgi ved lokalt tilbakefall av endetarmskreft
- Måling av tumor-DNA i blodet for å tilrettelegge for etterbehandling for tarmkreft
- IMPRESS Norway
- Tykk- og endetarmskreft - BM7PE immunotoksin ved spredning
- Overføring av tarmflora til kreftpasienter som ikke har effekt av immunterapi
- Pembrolizumab pluss standard intensitets-modulert strålebehandling ved plateepitelkarsinom i anus
- Tarmskreft med spredning til lever og transplantasjon
- Behandling med cellegift og immunterapi for pasienter med spredning av tykk- eller endetarmskreft
Oppfølging
Innan 4 veker etter utskriving blir du kalla inn til samtale med kirurg, dersom ikkje anna blir bestemt. Ved kontrollen får du svar på prøvene som er tekne av vevet under operasjonen. Dersom du treng tilleggsbehandling med cellegift (ofte i 3 til 6 månadar), vil du bli vist til kreftavdelinga for vurdering. Der blir vidare opplegg for kontroll avtalt.
Når du er ferdig behandla på kirurgisk avdeling, eller på kreftavdelinga dersom det er aktuelt for deg, skal ansvaret for behandlinga overførast til fastlegen din. Dette bør skje så tydeleg som mogleg. Fastlegen må få god informasjon om endeleg diagnose etter avslutta behandling på sjukehuset og kva kontrollane inneber. Du må sjølv sørgje for å bestille time hos fastlegen din. Ta også kontakt med fastlegen dersom du er bekymra for at kreften har kome tilbake. Dei aller fleste skal gå til kontroll hos fastlege i fem år. Dersom du er over 80 år eller risikoen for tilbakefall er svært liten, er det ikkje alltid at vi tilrår rutinemessig oppfølging.
Vær oppmerksom
Ved eitt av desse symptoma skal du kontakte legevakta eller ringje 113:
- oppkast
- forstopping
- høg feber
- sterke magesmerter
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Klinikk for medisin
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo