Disputas
Doktorgrad på smerter ved håndartrose
Lege og PhD-stipendiat Marthe Gløersen bidrar med sin doktorgrad til et gjennombrudd i forståelsen av smerter ved håndartrose. Forskning hennes ved Diakonhjemmet sykehus avdekker ny innsikt i sammenhengen mellom kroppsmasseindeks (KMI), smertesensitisering og håndartrose.
Foto: Diakonhjemmet sykehus
Gløersen gjennomførte sin doktorgradsprøve med stil, 1. februar 2024. Tittelen på prøveforelesningen var: “Pain phenotyping in osteoarthritis: purposes and pitfalls?”
Hun forsvarte sin doktorgradsavhandling, "Smerte og smertesensibilisering hos personer med håndartrose" før hun kunne titulere seg som doktor.
– Vårt prosjekt begynte med et enkelt spørsmål: Hvorfor opplever noen med håndartrose intense smerter, selv når de strukturelle forandringene er begrensede? Vi rettet fokus mot kroppsmasseindeks og smertesensitisering, en slags overfølsomhet for smerte, for å finne svar, forklarer Gløersen.
300 pasienter fra Nor-Hand studien
Gløersen begynte som forskningsassistent i observasjonsstudien, Nor-Hand, da hun var medisinstudent i 2016. Datainnsamlingene foregikk på Diakonhjemmet sykehus i 2016-2017, med oppfølging i 2019-2021. Hun fortsatte med ph.d. på heltid i 2019. Midler fra Eckbos legat finansierte doktorgraden i tre år.
Med et datamateriale fra 300 pasienter i Nor-Hand, benyttet Gløersen kliniske tester og spørreskjemaer for å måle smerteopplevelser og fysisk funksjon.
– Ved å bruke et algometer, målte vi smerteterskelen hos pasientene, både på områder med og uten artrose, for å forstå smertesensitisering, sier Gløersen.
Høyere kroppsmasse gir mer smerte
– Vi fant at personer med høyere KMI opplever mer smerter, ikke bare i vektbærende ledd som knær, men også i hendene. Siden vi ikke går på hendene indikerer dette at smerten ikke kun er et resultat av mekanisk belastning, forklarer Gløersen.
– Interessant nok så vi at fettvevshormonet leptin delvis forklarte effekten av høyere KMI på håndsmerter, noe som åpner for nye spørsmål om forholdet mellom overvekt og smerte, forklarer hun.
De med høyere KMI så også ut til å ha mer smertesensitisering.
– Dette tyder på at overvekt kan være en modifiserbar faktor som påvirker smerte hos disse pasientene, sier Gløersen.
Disse funnene kan ha implikasjoner for både klinisk praksis og fremtidig forskning.
– I tillegg hadde de med mer smertesensitisering også symptomer som flere smertefulle ledd i hendene og i resten av kroppen og dårligere fysisk funksjon. Vår studie antyder dermed at smertesensitisering kan spille en nøkkelrolle i hvordan håndartrose oppleves hos den enkelte.
Mer håndartroseforskning i PICASSO-studien
Hun understreker behovet for videre utforskning av forholdet mellom kroppssammensetning og smerteopplevelse.
Nå skal Gløersen fortsette som postdok i PICASSO-studien, en stor randomisert kontrollert multisenterstudie som utgår fra Diakonhjemmet sykehus. Datainnsamlingen foregår på seks sykehus i Norge. Det er Ida K. Haugen som leder studien.
– Vi begynte med å rekruttere pasienter til studien rett før jul og planlegger å inkludere 354 pasienter i løpet av et par år. Målet er å sammenlikne effekten av kortisoninjeksjoner, saltvannsinjeksjoner og en ergoterapi-intervensjon hos pasienter med smertefull, inflammatorisk artrose i tommelens rotledd, forklarer Gløersen.
– Dette er en spennende tverrfaglig tilnærming til håndartrose, sier hun.
Til beste for pasientene
Med sin doktorgrad og videre forskning ønsker Gløersen å bidra til utvikling av mer effektive behandlingsstrategier.
– Målet er å bringe ny kunnskap til feltet som kan bidra til bedre livskvalitet for dem som lever med denne tilstanden, avslutter Gløersen.
--------------------
Les Marthe Gløersens artikler på PubMed: