We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Ny doktorgrad

Høyintensiv trening gir stor helsegevinst for pasienter med leddsykdommer

Pasienter med inflammatorisk leddsykdom, som revmatoid artritt, har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Hvordan kan fysisk form bidra til å redusere denne risikoen? Kristine Røren Nordén har fullført sin doktorgrad ved Diakonhjemmet sykehus. Hun har forsket på hvordan persontilpasset, høyintensiv trening kan bedre aerob kapasitet hos disse pasientene.

Published 10/30/2024
Last updated 10/31/2024
A group of people posing for a photo
Fysioterapeut Kristine Røren Nordén (Ph.d) har tatt doktorgraden på måling av fysisk form og effekt av høyintensiv intervalltrening som behandling for pasienter med revmatisk sykdom, her sammen med veilederne, Jonny Hisdal, Kristine R. Nordén, Hanne Dagfinrud, hovedveileder Anne Therese Tveter og Anne Grete Semb.

Nordén beskriver den nye innsikten i avhandlingen Cardiorespiratory fitness in patients with inflammatory joint disease: Associations, validity of assessment and effects of an exercise intervention.

Aerob kapasitet og hjertehelse

Aerob kapasitet, kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen under fysisk aktivitet, er en viktig indikator på generell helse og sterkt knyttet til risiko for hjerte- og karsykdom. I sin doktorgrad har Nordén undersøkt hvordan aerob kapasitet måles, og hvordan målrettet trening kan forbedre aerob kapasitet hos pasienter med inflammatoriske leddsykdommer, som revmatoid artritt, spondyloartritt og psoriasisartritt.

Aerob kapasitet hos pasienter med revmatiske leddsykdommer blir påvirket av de samme faktorene som i den generelle befolkningen: alder, andel kroppsfett og fysisk aktivitetsnivå. Likevel ser vi at nivået generelt er lavere hos denne pasientgruppen, forteller Røren Nordén.

Pasienter med normal aerob kapasitet hadde bedre helseprofil, inkludert høyere nivåer av "godt" kolesterol og bedre treningsselvtillit, samt lavere nivåer av triglyserider, kroppsfett og hvilepuls.

Gullstandard for måling av aerob kapasitet

Hun har brukt CardioPulmonary Exercise Test (CPET), også kjent som ergospirometri eller kardiopulmonal belastningstest for å måle aerob kapasitet.

– CPET er det aller beste verktøyet for å måle aerob kapasitet og mulige begrensende faktorer hos friske og pasienter med ulik grad av hjerte- og lungesykdom, sier Røren Nordén. 

Hun forklarer at testen gjør det mulig å tilpasse behandlingen nøyaktig til hver enkelt pasients behov, noe som er avgjørende for å oppnå best mulig helsegevinst.

Persontilpasset, effektiv trening

I ExeHeart-studien, en randomisert kontrollert studie, fikk deltakerne i treningsgruppen tilbud om et 12-ukers treningsprogram med høyintensiv intervalltrening (HIIT). Treningen ble veiledet av fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Resultatene viste en signifikant økning i aerob kapasitet etter tre måneder. Den aerobe kapasiteten ble opprettholdt etter seks måneder, selv etter avsluttet veiledet trening. Treningsprogrammet ble godt tolerert, uten forverring av sykdomsaktivitet.

– Det er oppløftende at treningen ble godt tolerert uten forverring av sykdomsaktiviteten. Dette viser at HIIT kan være en trygg og effektiv behandlingsmetode for denne pasientgruppen, og at denne type trening kan øke aerob kapasitet, som er et utmerket mål på generell helse, forklarer Røren Nordén.

Kondisjonskalkulator bør brukes med forsiktighet

I tillegg til å måle effekten av trening, testet forskerne kondisjonskalkulatorer for å estimere pasientenes aerobe kapasitet.Disse verktøyene viste et visst samsvar med målt aerob kapasitet, men overvurderte ofte pasientenes aerobe kapasitet og var mindre egnet til individuelle vurderinger og til å måle endringer over tid.

– Slike verktøy kan være nyttige på gruppenivå, men de bør brukes med forsiktighet ved individuelle vurderinger, forklarer Røren Nordén.

Klinisk praksis

Kristine Røren Nordén har rekruttert pasientene til studien gjennom den Forebyggende Hjerte-Revma klinikken ved Diakonhjemmet sykehus. Studien kan få stor betydning for hvordan pasienter med inflammatoriske leddsykdommer blir fulgt opp i primærhelsetjenesten.

– Vi ser nå at strukturerte treningsprogrammer, som HIIT, kan være en nyttig del av behandlingen for denne pasientgruppen. Det er viktig å fokusere på fysisk aktivitet som en del av en helhetlig behandlingsplan, sier Røren Nordén.

Videre planer og samarbeid

Nordén har jobbet ved Diakonhjemmet sykehus i 15 år og har også vært testleder for CPET mens hun har arbeidet med doktorgraden. Etter disputasen planlegger hun å fortsette forskningen samtidig som hun beholder en deltidsstilling i klinikken.

– Det har vært en lærerik og spennende periode, og jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å forbedre behandlingen for pasienter med revmatiske leddsykdommer, avslutter Røren Nordén.

Nordéns forskning gir et viktig bidrag til å bedre oppfølgingen av pasienter med revmatiske leddsykdommer. Strukturerte treningsprogrammer som HIIT kan være en viktig del av behandlingen, og Diakonhjemmet sykehus spiller en sentral rolle i dette arbeidet.

Prøveforelesning, veiledere og disputas

Prøveforelesningens tittel var “Cardiorespiratory fitness in patients with inflammatory joint disease: Associations, validity of assessment and effects of an exercise intervention”. Det gikk frem at styrketrening er viktig for helsen, helt fra ungdomstiden. Muskelmassen reduseres naturlig helt fra 30 års alderen, og  man mister 1 prosent av musklene årlig etter 60. Styrketrening hindrer dette og kan bidra signifikant til bedre fysisk og psykisk helse. 

Doktorgraden utgår fra Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Oslo.

Hovedveilederen for doktorgradsarbeidet var professor Anne Therese Tveter. Bi-veilederne var professor Hanne Dagfinrud, overlege Anne Grete Semb og professor Jonny Hisdal.

Bedømmelseskomiteen bestod av førsteamanuensis Inger-Lise Aamodt Aksetøy fra NTNU, professor Martin van der Esch fra The Amsterdam University of Applied Sciences og førsteamanuensis Trygve Skonnord fra Universitetet i Oslo. Disputasleder var John-Anker Zwart fra UiO. 

Se alle doktorgrader fra Diakonhjemmet sykehus