Karpaltunnelsyndrom er den vanligste ikke-traumatiske håndlidelsen i Norge. Det er ca. 4 % av den voksne norske befolkningen som rammes. Symptomene skyldes trange forhold for nerven i håndleddet. 

Symptomene på mild til moderat karpaltunnelsyndrom er nedsatt følelse i tommel, pekefinger og langfinger. Du føler gjerne prikking og at fingrene dovner bort, særlig på natten, eller når hånden holdes i spesielle stillinger, f.eks. når du sykler eller holder en bok. Symptomene forsvinner ofte når du rister på hånden.

Behandling

Behandlingen er å lage bedre plass til nerven i den trange kanalen (karpaltunnelen) i håndleddet. Dette gjøres ofte med kirurgi, der vi åpner «taket» i karpaltunnelen. Det kan også gjøres med kortisoninjeksjon, der tanken er at kortison vil dempe hevelse og dermed gi nerven bedre plass.

Vi vil undersøke om en kortisoninjeksjon mellom bøyesener i håndleddsregionen vil kunne gi like gode resultater som operasjon hos deg som har karpaltunnelsyndrom.

To behandlingsforløp

Dersom du blir invitert til NOR-CACTUS-studien, og ønsker å delta, blir du tilfeldig trukket ut til ett av to behandlingsløp:

1. Operasjon: gjøres dagkirurgisk
2. Kortisoninjeksjon (gjøres på poliklinikken): du vil bli undersøkt i etterkant av injeksjonen, og ved dårlig effekt du få tilbud om en injeksjon til. Dersom resultatet fortsatt ikke er tilfredsstillende, vil du få tilbud om operasjon.

Fordelingen til behandlingene blir gjort ved hjelp av loddtrekning.

Regelmessige kontroller

Vi vil følge deg regelmessig med kontroller – inklusjon, behandling, 3 uker, 3 mnd., 6mnd., 12mnd. og 24 mnd. På tre-ukers kontrollen blir du undersøkt av lege, på alle de øvrige kontrollene vil du undersøkes av både lege og sykepleier. Du vil også bli bedt om å svare på elektroniske spørreskjema, og utføre noen tester. Testene er for å undersøke nerven i karpaltunnelen. Det gjør vi ved å sjekke følelsen, kraften og fingerferdigheten gjennom tre enkle tester som utføres sammen med sykepleier. Vi vil også, på alle kontrollene (med unntak av 3-ukers kontrollen), se på nerven din med ultralyd.

Alle som skal være med i studien må ha vært til nevrografi (undersøkelse av nerven) i forkant av behandlingen og etter ett år. Noen har allerede vært på dette før de henvises.  Vi kan bruke svaret fra denne undersøkelsen hvis den ikke er eldre enn seks måneder. Hvis vi ønsker en ny undersøkelse, vil du bli henvist fra oss til Oslo universitetssykehus for nevrografiundersøkelse. Den får du innen et par uker. Da har vi svaret klart til du kommer til oss.

Du vil betale vanlige takster for den første konsultasjonen på poliklinikken, behandlingen og første kontroll. Resten av kontrollene medfører ingen ekstra kostnad for deg.

For å delta i studien må du ha blitt vurdert hos lege på Diakonhjemmet sykehus (Oslo) eller Martina Hansens Hospital (Bærum, Viken) til å ha karpaltunnelsyndrom av mild til moderat grad, som trenger behandling.

Du må være over 18 år, og kunne snakke, lese og forstå norsk godt. Du må ikke være gravid (da karpaltunnelsyndrom ofte er forbigående under graviditet) eller planlegge å få barn i oppfølgingsperioden.

Fastlegen din kan henvise deg ved vanlig henvisningsrutine til Diakonhjemmet sykehus eller Martina Hansens hospital for vurdering.

Det er ikke nødvendig å utføre nevrografi på forhånd. Dette vil bli utført i regi av studien.  Vi har fire til åtte ukers ventetid. 

Du som deltar i studien vil få behandling raskere og følges tettere opp enn det som er rutine ved behandling av karpaltunnelsyndrom. Oppfølgingen vil sikre god kvalitet og standardisert vurdering av behandlingseffekt og eventuelle bivirkninger.

Kortisoninjeksjon er en trygg, enkel og rask behandling. Komplikasjonsrisikoen er svært lav og kan innebære lokal infeksjon eller tap av underhudsfett ved innstikkstedet. Mer alvorlige komplikasjoner, som skade på nerve eller blodkar kan inntreffe i sjeldne tilfeller. Risikoen for dette minimeres siden vi bruker ultralydveiledet injeksjon. Du kan bruke hånden til enkle hverdagsaktiviteter rett etter behandling. Etter to dager vil hånden kunne brukes som normalt. Noen vil oppleve avtagende effekt over tid og ha behov for en ny injeksjon, eventuelt operasjon.

Operasjon er den vanligste behandlingsformen for karpaltunnelsyndrom i Norge i dag. Behandlingen gir varig fullstendig, eller tilnærmet fullstendig, symptomlindring hos  syv av 10 pasienter. Det er en trygg behandling. Risikoen for komplikasjoner er likevel noe høyere enn ved kortisoninjeksjon. De vanligste komplikasjonene er sårinfeksjon etter inngrepet, eller skade på en nerve i forbindelse med inngrepet. Det kan gi nedsatt følsomhet i deler av håndflaten eller i fingre. Noen vil også føle at såret er stramt og smertefullt en stund etter operasjon. 

Du som opereres vil bli på sykehuset et par timer før og etter inngrepet. Du må forvente å ha en del smerter og ubehag fra operasjonssåret med behov for smertestillende medisiner. Du skal ta det med ro til såret har grodd etter et par uker. For mange vil dette medføre behov for sykemelding. Du vil trenge hjelp til f.eks. husarbeid, stell av barn og lignende.

Du må sette av ekstra tid til kontroller siden vi ønsker å se deg flere ganger enn det som er normalt ved behandling av karpaltunnelsyndrom. Undersøkelsene, nevrografien og ultralyden er ikke forbundet med noen spesiell risiko. 

Ulf Sundin (studiekoordinator)
Lege, postdoktor, Diakonhjemmet sykehus
Telefon: + 47 22451500
E-post: nor-cactus@diakonsyk.no / ulf.sundin@diakonsyk.no

Karen Gyllensten (studielege)
Lege, PhD-kandidat, Diakonhjemmet sykehus
Telefon: + 47 22451500
E-post: nor-cactus@diakonsyk.no / karen.gyllensten@diakonsyk.no

Diakonhjemmet sykehus (Oslo) og Martina Hansens Hospital (Bærum, Viken) vil rekruttere pasienter til studien. Det er Diakonhjemmet sykehus som har hovedansvaret.
I tillegg samarbeider vi med Ullevål sykehus (Oslo) – da de har ekspertise på å utføre nevrografiundersøkelse.