Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Diakonhjemmet sykehus

Utforsk antakelser

En av de viktigste variablene som påvirker om pasienten kommer tilbake i jobb, er pasientens mestringsforventning, dvs i hvilken grad pasienten forventer å klare å mestre jobben og komme tilbake på jobb etter sykemelding.

Du kan utforske pasientens mestringsforventning spesifikt knyttet til jobben. Det kan du gjøre på to måter:
  1. Et enkelt spørsmål som har vist seg å predikere retur til arbeid er: 

    Tror du at du har mulighet for å vende tilbake til jobben i løpet av noen uker?

    Hvis pasienten er usikker eller svarer nei, så kan man bruke det som utgangspunkt for å utforske hva som er hindringene for å komme tilbake. Spør om hva pasienten tenker her, og hvilke erfaringer som ligger til grunn.
  2. Et bredere og mer detaljert mål på mestringsforventning, som predikerer enda bedre, er return to work self-efficacy (RTW-SE). RTW-SE kan måles vha spørreskjeamet «Forventninger til arbeid»: 

    Skjema: Forventninger til arbeid (PDF)

    Dette er et skjema som utforsker pasientenes tro på i hvilken grad de vil mestre sine psykiske plager spesifikt på jobb. Du kan be pasienten fylle ut skjemaet, og se på hvilke påstander pasienten skårer lavt på, for å finne barrierer for retur til arbeid. Du kan for eksempel spørre konkret: Hva tenkte du på når du skåret her? På hvilken måte er dette vanskelig for deg? Hvilke erfaringer legger du til grunn her? Ved å utforske de ulike faktorene som pasienten har skåret lavt på, så kan du få tak i de utfordringen i jobbsituasjonen som den lave mestringsforventningen handler om. Spørsmål 2 og 6 i spørreskjemaet gir omvendte skårer.

Kanskje det viktigste spørsmålet du kan stille innledningsvis i jobbfokusert terapi er:
  • Tror du at du har mulighet for å vende tilbake til jobben i løpet av noen uker?
Dersom pasienten svarer at han eller hun ikke forventer at det vil skje, utforsker du hva pasienten tenker her og hvilke erfaringer som ligger til grunn. Pasientens forventninger til muligheten for å returnere til arbeidslivet og tro på at han/hun kan mestre jobben er en viktig prediktor for faktisk retur ved vanlige psykiske lidelser. Hvis pasienten sier at han eller hun har tro på at det er mulig på komme tilbake, spør du på samme måte om hva som ligger til grunn for en slik positiv forventning. Da får du verdifull informasjon som den arbeidsrettede delen av behandlingen kan bygge på.
 

Mestringsforventning (return to work self-efficacy) har vist seg å være en konsistent prediktor for å komme tilbake i jobb. Self-efficacy er et generelt begrep, som ble utviklet av den amerikanske sosialpsykologen Albert Bandura, og som kan brukes på ulike områder. I jobbfokusert terapi er det spesifikk return to work self-efficacy vi jobber med, fordi det er det som predikerer retur til arbeid. 

I jobbfokusert terapi er det sentralt å styrke eller øke mestringsforventningen gjennom behandlingen. Lav mestringsforventning er forbundet med lavere sannsynlighet for å komme tilbake i jobb etter sykemelding, mens høy mestringsforventning er forbundet med økt sannsynlighet for retur til arbeid. Noen har en høy mestringsforventning i utgangspunktet, men for mange vil det å øke mestringsforventningen i løpet av terapien være viktig. Mange kommer til behandling med en forventning om å ikke mestre, og beskriver at de har mistet troen på seg selv og at selvtilliten har fått en knekk. 

For deg som behandler vil kartleggingsfasen handle om å få tak i pasientens mestringsforventning og utforske barrierene i lav mestringsforventning, som et utgangspunkt for å jobbe med å styrke mestringsforventningen videre i terapien.  

Tre sentrale måter å styrke mestringsforventning på ifølge Bandura, er gjennom å få mestringsopplevelser, å få realistisk støtte og oppmuntring i prosessen og å få hjelp til følelsesregulering (symptommestring). I jobbfokusert terapi vil det i praksis betyr at man prøver å legge til rette for mestring, ved å bruke gradert sykemelding, tilrettelegging og dialog. Du som terapeut blir en viktig støttespiller ved å være en realistisk og støttende sparringspartner i prosessen. Det å være gradert på jobb gjør også at arbeidsplassen kan bli en arena hvor pasienten prøver ut nye strategier for følelsesregulering og bli trygg på at de håndterer angsten på jobb eller klarer å fungere på jobb til tross for depressive symptomer. 

Referanser: 
Gjengedal, RGH, Reme, SE, Osnes K, Lagerveld SE, Blonk RWB, Sandin K, Berge T, Hjemdal O. Work-focused therapy for common mental disorders: A naturalistic study comparing an intervention group with a waitlist control group. Work. 2020; 66:657-667.

Gjengedal RGH, Lagerveld SE, Reme SE, Osnes K, Sandin K, Hjemdal O. The return-to-work self-efficacy questionnaire (RTW-SE): A validation study of predictive abilities and cut-off values for patients on sick leave due to anxiety or depression. Journal of Occupational Rehabilitation. 2021; 31:664-673.

Lagerveld SE, Blonk RWB, Brenninkmeijer V, Schaufeli WB. Return to work among amployees with mental health problems: Development and validation of a self-efficacy questionnaire.Work & Stress. 2010;24:4:359-375.

Lagerveld SE, Brenninkmeijer V, Blonk RWB, Twisk J, Schaufeli WB. Predicitive value of work-related self-efficacy change on RTW for employees with common mental disorders. Occupational Environmental Medicine. 2017; 74:381-383.

Nieuwenhuijsen K, Noordik E, van Dijk FJH, van der Klink JJ. Return to work perceptions and actual return to work in workers with common mental disorders. Journal of Occupational Rehabilitation. 2013;23:290-299.

Wright, D, Hannisdal, M og Heier, EB. Jobbfokusert terapi. I Lau, B (red.) og Øie, MG (red.) (2021). Klinisk arbeidspsykologi. Oslo: Universitetsforlaget.​
Sist oppdatert 14.06.2023