Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Diagnose
Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens.
Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer. Den vanligste typen er Alzheimers hvor hukommelsessvikt er det vanligste symptomet. Det kan også være andre symptomer som viser seg først ved demens.
Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som ofte opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt.
Det blir forska intenst på Alzheimers sjukdom, men inntil vidare finst det ingen medisin som heilar sjukdommen. Det finst medisinsk behandling som kan dempe og bremse symptoma hos somme.
Ein viktig del av behandlinga er aktiv bruk av miljø og omgivnader. Minnestimulerande terapi (HST) er ei relativt ny behandlingsform, som har vist gode resultat.
Medisinsk behandling
Medisin kan dempe symptoma, men verknaden varierer frå pasient til pasient. Dei mest brukte legemidla verkar ved at dei bremsar nedbrytinga av acetylkolin, som er ein signalsubstans hjernecellene bruker for å overføre signal til andre celler. Memantin har liknande effekt, men verkar ved å påverke andre signalsystem.
Helsedirektoratet har tilrådingar for medisinering for Alzheimer-pasientar.
Demens
Talet på personar med demens aukar, fordi det blir fleire eldre blant oss. Vi oppmodar alle til å lære meir om demens.
Etter å ha fått diagnosen Alzheimers sykdom, er det viktig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:
opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
tilpasset mental og fysisk aktivitet
tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.
vurdering av helsekrav for førerkort
huskehjelpemidler - mange med denne sykdommen vil ha redusert hukommelse som hovedsymptom i begynnelsen
få hjelp til å mestre uro, agitasjon og vrangforestillinger.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange ulike tilbud.
Redusere risiko
Alzheimers sykdom gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.
Legge til rette for god søvn
Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller fokus på interesser og meningsfull aktivitet for å motvirke passivitet).
Ulik velferdsteknologi (lokaliseringstekologi (GPS), kalender, komfyrvakt m.m.) vil være hensiktsmessig
Fokus på å redusere stress og uforutsigbarhet, med god tilrettelegging av hverdagen.
Bedring av av syn og hørsel.
Forsiktig bruk av alkohol, fordi en hjerne med sykdom reagerer annerledes på alkohol enn en frisk hjerne.
Pårørendes situasjon
Når en person får diagnosen Alzheimers sykdom, kan det oppleves som en krise også for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med Alzheimers sykdom, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende/annet.
Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede.
Kunnskap om sykdommen
Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende. Kommunene skal også ha et tilrettelagt aktivitetstilbud for pasientgruppen. Hver kommune har egne Hukommelsesteam/demenskoordinatorer som har oversikt over de ulike tilbudene for pasient- og pårørendegruppen. Man kan ta kontakt med disse.
Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens – Helsedirektoratet
Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien.
Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)
Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.
Parkering sykkel
Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på Steinerud.
Parkering bil
Parkering ute (P1 og P5)
Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time Søndag + røde dager: gratis parkering Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time
Parkering inne (parkeringshuset P4)
Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.
HC-parkering
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.
Fakturering
Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.
Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.
Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:
Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
Easypark appen med automatisk trekk på kortet
Via parcnordic.no innen 72 timer
Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper
