Angstlidelser
Angst er i utgangspunktet en normal kroppsreaksjon som skal gjøre oss i stand til å møte trusler. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Det finnes behandling som har gode resultater.
Symptomer
Angstlidelser er en samlebetegnelse for en psykisk lidelse preget av angst eller frykt. Noen angstlidelser er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), for å bli kritisk vurdert av andre (sosial angst) eller for å bli syk (helseangst). Angstlidelsen kan preges av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst). Angst kan også komme som plutselige anfall med sterke kroppslige reaksjoner (panikkangst).
Ulike angstlidelser
- Ved sosial angstlidelse frykter man situasjoner hvor man risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk og å bli bedømt som nervøs, svak eller dum.
- Panikklidelse preges av plutselige anfall av intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag samt vedvarende redsel for at nye anfall skal oppstå.
- Noen utvikler også agorafobi, med sterk frykt for å forlate hjemmet og være på offentlige steder, for eksempel kinoer, kjøpesentre, buss og tog, hvor det er vanskelig å komme seg raskt vekk.
- Generalisert angstlidelse preges ved at man er mye engstelig, bekymrer seg konstant for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs.
- Helseangst eller hypokondri er en vedvarende og invalidiserende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom.
- Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en ettervirkning av ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Trusselen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner og sterk kroppslig aktivering.
Typiske kjennetegn
- Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. Alt dette er ufarlige, men skremmende reaksjoner.
- Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å holde den ved like. En strøm av bekymringstanker kan opprettholde stress i kroppen og en følelse av fare og av ikke å ha kontroll. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen, for eksempel «Jeg besvimer!» eller «Jeg dummer meg ut!».
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utgreiing
For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ei utgreiing av dei problema og plager du søkar hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg, skal tilleggjast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie og dine oppfatningar skal bli teke på alvor.
Legen din skal på førehand ha undersøkt om angstplagene kjem ein kroppsleg sjukdom av eller biverknader av medisinar. Utgreiinga består av samtale med behandlar kor følgjande punkt er sentrale:
- Varigheita til angstplagene, styrke, omfang og i kva situasjonar dei oppstår
- Moglege samanhengar mellom angstplager og livssituasjon
- Tidlegare angstplager og behandling
- Tidlegare belastningar og traumatiske hendingar
- Bruk av medikament
- Katastrofetanker, kjensler og handlingsmønster i angstsituasjonar
- Symptomer på annan psykisk liding, til dømes depresjon
- Bruk av rusmiddel
- Grad av fysisk aktivitet
- Problemer i privatliv, studiar eller arbeid
- Personlige ressursar og moglegheit for støtte frå andre
- Om du har barn og om dei har spesielle behov no som bør varetakast
På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. Ut frå type angst, omfang, utløysande årsaker og forhold som held problema ved like, blir de i fellesskap einige om ein behandlingsplan.
Behandling
Behandling av angst består vanlegvis av ein kombinasjon av ulike tiltak. Eit viktig prinsipp i angstbehandling er at du gradvis lærer å utsette deg for og handtere angstfylte situasjonar. Det inneber at du deltek aktivt i planlegging og gjennomføring av di eiga behandling.
Behandlinga skjer individuelt eller i gruppe, eller via nettbasert behandling. Pårørande kan ved behov vere med i delar av behandlinga.
Dei vanlegaste elementa i behandlinga er:
- Informasjon om angst: Kva skjer i kroppen og kvifor skjer det? Samanhengar mellom angst og tankemønster, til dømes vedvarande bekymring eller katastrofetenking. Handlingar som kan vere med på å halde oppe angst, til dømes unngåelse. Forholdet mellom tidlegare og pågåande livsbelastningar og angstlidingar.
- Råd om handtering av vedvarande og påtrengande bekymring, med auka toleranse for uvisse og utvikling av ferdigheiter for problemløysing.
- Hjelp til planlegging og gjennomføring av angsttrening, og innføring i konkrete meistringsstrategiar.
- Samtalar om forståing og handtering av stressbelastningar og problem i kvardagen.
- Bearbeiding av eventuelle belastningar og traume som kan ha bidratt til angstlidinga, til dømes det å ha vore utsett for mobbing.
- Vurdering av medikamentell behandling, med god informasjon om medikamentet du får tilbod om.
- Eventuelt tilbod om angstmeistringskurs, internettbehandling eller 4 dagars behandling.
Deltaking i arbeidslivet gir kvardagen innhald og struktur og mindre rom for passivitet, bekymring og grubling. Langvarig sjukmelding kan derfor vere uheldig både ved angstlidingar og depresjon.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Etter at du har avslutta behandlinga hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Ein nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete ting du kan gjera, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper.
Behandlaren din i primærhelsetenesta kan søke faglege råd hos oss. Dykk kan også drøfte mogelegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt.