Spondyloartritt

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon. Blodprøver vil vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. Hvis man har vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen. Vevstypen er vanlig i Norge også hos personer uten spondyloartritt.

For å diagnostisere leddbetennelse i ryggen og bekkenet tar vi vanligvis MR-undersøkelse, mens ultralyd blir brukt for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Bildeundersøkelser bidrar til å kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resualtatet av andre undersøkelser avgjør om man stilller en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har tilstanden eller ikke.

For nokre pasientar kan trening vere tilstrekkeleg behandling for sjukdommen, medan dei fleste vil også ha behov for medisinar, i alle fall i periodar. Ved god effekt av medisinane kan ein saman med behandlar vurdere å trappe ned eller slutte med medisinar.

Medikamentell behandling

Dersom du skal starte med medisinar vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontrollar hos fastlege under behandlinga.

Behandlinga kan delast inn i symptomlindrande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD).

Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som for eksempel Naproxen og Ibux). NSAIDs har ofte god effekt på spondyloartritt.

Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dersom det betennelsen hovudsakleg er i ledd utanfor ryggsøyla er dei mest aktuelle sjukdomsreduserande legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tablettar eller Metex injeksjonar), eller sulfasalzin (Salazopyrin). Ved betennelse i ryggsøyla utan tilstrekkeleg effekt av trening og NSAIDS vil ein vanlegvis starte med biologisk behandling.

Dette er medisinar som er laga for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske legemidla blir gitt direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som blir sett under huda. Det tek ofte 3 – 4 månader før desse medikamenta har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i ledda i denne tida før DMARDS har effekt. Av og til vil kortisoninjeksjonar i ledda vere nødvendig og effektivt.

Anna behandling

Trening og øvingar kan gjere at du blir mindre stiv, får betre funksjon og kan halde ved like rørsle, i tillegg til å gi allmenne helseeffektar. Mange med spondyloartritt får rettleiing frå fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i periodar kan det også vere nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og rettleiing, særleg ved funksjonstap i hender.

Svangerskap

Ein kan få barn sjølv om ein har spondyloartritt, men det er ønskjeleg at svangerskapa blir planlagde til ein periode der spondyloartritt er lite aktiv. Det er viktig at ein tek opp ønske om barn på kontrollar fordi det kan vere behov for å endre behandling, eller ta røntgenbilete før svangerskap blir planlagt. Det er ikkje auka førekomst av misdanningar hos barnet til kvinner med spondyloartritt.

Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.  

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. I perioder med lav sykdomsaktivitet vil det være sjeldnere kontroller og i noen tilfeller vil oppfølgningen være hos fastlegen, og kun kontakt med revmatolog dersom sykdommen skulle blusse opp igjen.  

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen:  

• Du bør ha en kontrolltime i året hos fastlege der blant anna risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.  
• Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.  
• Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine om herpes zoster (Shingrix) i tillegg.  

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon. 

Å leve godt med spondyloartritt

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.

Anbefalinger om fysisk aktivitet til voksne og eldre (helsenorge.no)

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.