Diagnose
Bipolar lidelse
Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.Symptomer
Bipolar lidelse deles inn i to typer. Bipolar lidelse type 1 innebærer at du opplever episoder med depresjon og mani. Ved bipolar lidelse type 2 har du episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Noen har også perioder med blandede symptomer, med både depresjon og mani. Det er vanlig å ha stabile perioder med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over måneder og år.
Depressive episoder
Depresjon kan påvirke deg på flere områder. Du kan føle deg tom og nedstemt. Noen blir mer irritable eller opplever sterk uro, rastløshet og engstelse. Du kan miste interessen for gjøremål du vanligvis engasjerer deg i, eller du klarer ikke å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over. Man kan kjenne på håpløshet, skamfølelse og skyldfølelse. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige, og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen.
Tenkningen er preget av et negativt syn på deg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting du bekymrer deg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld, skam og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv. Ved alvorlige depressive episoder kan enkelte også ha vrangforestillinger knyttet til opplevelse av eget mindreverd. Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnproblemer og redusert eller økt appetitt er vanlig.
Maniske episoder
Ved siden av depressive episoder kjennetegnes bipolar lidelse type 1 av perioder med mani, med betydelig oppstemthet og overdreven tro på egne evner. Man blir ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre vil gjerne oppleve personens atferd og tenkning som svært ukritisk.
Personen kan ha store planer som ikke lar seg gjennomføre. Noen blir svært aktive og ukritiske med hensyn til seksualitet eller bruk av rusmidler. Normale sosiale hemninger kan forsvinne helt. Man kan bli svært pratsom. Bruk av penger kan komme ut av kontroll. De maniske fasene kan noen ganger omfatte psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse symptomene vil da ofte gjenspeile forestillinger om egen storhet.
Hypomane episoder
Noen personer med bipolar lidelse type 2 har en svakere grad av mani som kalles hypomani. Personen kan ha en periode med økt glede, energi og selvtillit, men også av irritasjon. Man kan bli mer pratsom, og ha en annerledes væremåte enn sin vanlige. Etter hvert som stemningsleiet stiger, kan problemene komme ut av kontroll eller avløses av depresjon.
Andre psykiske lidelser
Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangslidelse og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.
Årsaker
Årsakene til bipolar lidelse er flere og sammensatte, der genetikk og biologiske faktorer spiller en stor rolle. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Stressbelastninger, bruk av rusmidler og søvnproblemer kan være utløsende faktorer. Vanligvis inntreffer bipolar lidelse i ung alder, oftest senest i tenårene, men kan også komme først i voksen alder.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du bli innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.
Utredning
Grundig utgreiing er ein føresetnad for god behandling som er tilpassa dine behov. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg i situasjonen du er i, skal tilleggjast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor. Ved behov vert det også gjennomført felles samtale med familie og eventuelt andre pårørande.
Følgande punkt er sentrale under ei utgreiing:
- Problem med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
- Tidligare og noværande somatiske sjukdommar og psykiske lidingar
- Psykiske lidingar i familien
- Bruk av rusmiddel
- Forhold i barndommen og oppveksttida
- Negative hendingar før og no
- Problem i privatliv og arbeid
- Personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
- Om du har born og om dei har spesielle behov no som ein bør ta vare på
Du får også spørsmål om eventuelle tidlegare episodar med depresjon, mani eller hypomani. Dine erfaringar frå slike opplevingar er nyttig i behandlinga, mellom anna for å kartleggje kva som utløyste problema og kva som hjalp deg den gong då. Det vert lagt vekt på korleis du sjølv opplever lidinga, og det er ønskeleg med informasjon frå nokon som står der nær.
Bipolar liding gjer auka risiko for sjølvmord. Behandlaren din vil difor spørje deg om du har tankar eller planar om å gjere sjølvmord no, og om du har prøvd å ta ditt eige liv tidlegare.
Ut frå kva plagar du har i dag og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungere i kvardagen, skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. Deretter sett de i fellesskap opp ein plan for behandling, der du får god informasjon om ulike formar for behandlingstiltak.
Om du ønskjer det, har du også krav på ein individuell plan for å samordne tenester som vert iverksett. Du finn meir informasjon om dette på helsenorge.no:
Behandling
Behandlinga foregår vanlegvis polikinisk ved eit distriktspsykiatrisk senter, der du kjem til jamnlege avtaler. Ved alvorlege episoder av djup depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innlegging ved ein døgneining i psykisk helsevern. Du kan også få tilbod om ambulante tenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i heimen og ditt nærmiljø.
Kva slags behandling du treng er avhengig av kva type bipolar liding du har, kva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og kor alvorleg denne fasen er. Dei to viktigaste tiltaka er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanleg at pårørande deltar i nokon samtalar. Enkelte kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).
Dei vanlegaste elementa i behandlinga er:
- Informasjon om bipolar liding og korleis ein kan forstå og meistre lidinga
- Tilbod om medikament som stabiliserar stemningsleie og førebygger nye episodar
- Informasjon om medikament, både fordelar og mogelege risikoar og bivirkingar
- Jamnlege samtalar der du og behandlaren din samarbeider om å løyse problem i kvardagen din
- Samtalar retta mot utforsking og endring av ikkje hensiktsmessige tankemønster og negative kjensler som angst, skam og skuldkjensle
- Samtalar om tidlegare hendingar som har betyding for problema dine i dag
- Samtalar om meistring av vanskar og dilemma i kvardagen din
- Tiltak retta mot jobb og skule
- Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gje deg ei oppleving av meistring
- Tiltak for søvnproblem og stabilisering av døgnrytme
Opplæring
Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om ei psykisk liding. Du får tilbod om undervisning anten individuelt eller i gruppe saman med andre pasientar. Tema er kjenneteikn på depresjon, mani og hypomani, medikament som kan være til hjelp, tiltak for stressmeistring, og for å sikre stabile rutinar og god døgnrytme. Eit viktig tema er dessutan utarbeiding av ein plan for førebygging og meistring av nye episodar. Familien, eventuelt andre nære personar, kan også få eit liknande undervisningstilbod.
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling av bipolar liding inneber at du tar medisinar for å stabilisere stemningsleiet. Medikament vert brukt både i behandlinga av ein aktuell epsiode (mani eller depresjon), og i førebygginga av nye episodar.
Litium er eit grunnstoff som vert mykje nytta i behandling av bipolar liding. Litium skal gjevast i små og presise dosar, og du vil difor bli fulgt opp med blodprøvar for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikament kan være aktuelle i ein manisk fase. I depressive fasar blir det ofte også nytta stemningsstabiliserande medikament.
Psykologisk behandling
Målet med psykologisk behandling er å førebyggje at du får nye sjukdomsepisodar, lindre plagsame symptom som oppstår mellom episodar, styrke funksjonsnivået ditt og hindre rusmiddelproblem og sjølvmord. Kunnskap om bipolar liding er viktig for at du lærer å kontrollere sjukdommen betre, og raskt søker hjelp om du treng det.
Fire formar for psykologisk behandling ved bipolar liding som har mange fellestrekk, er: psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytmeterapi, kognitiv atferdsterapi og familiefokusert behandling.
Døgnbehandling
Døgnbehandling (innlegging) kan nyttast i periodar med behov for kontinuerleg oppfølging. Døgnbehandling er lik poliklinisk behandling (behandling utan innlegging), men den er meir intensiv, med meir omfattande og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gje deg kontroll over symptoma så raskt som mogeleg.
Elektrokonvulsiv terapi (ECT)
Oppfølging
Oppfølginga er avhengig av kor alvorleg lidinga er og vert tilpassa etter ditt behov.
Nokon treng oppfølging i spesialisthelsetenesta, medan i andre tilfelle tar fastlegen over ansvaret for oppfølginga.
Det er viktig at du tar medikamenta du har fått anbefalt av legen, at du lev eit mest mogeleg sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol og andre rusmiddel. Vær merksam på endringar i stemningsleiet ditt og søk hjelp i ein tidleg fase. Desto tidlegare du får behandling i ein ny fase av mani eller depresjon, desto enklare er det å hindre at sjukdommen får utvikla seg.
Behandleren din i primærhelsetenesta kan ved behov søke faglege råd hjå oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising om det blir aktuelt.
Vær oppmerksom
Endringar i stemningsleiet kan være teikn på at ein manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan krevje rask behandling.
Ein viktig del av behandlinga av bipolar liding er å gjere både deg og omgivnadane i stand til å merke seg slike endringar. Mellom anna sett me opp ein kriseplan.
Ein kriseplan skal hjelpe deg å:
- bli bevisst på å oppdage teikn på endring
- planlegge korleis du kan stoppe ein negativ utvikling
- fortelje deg korleis du på best mogeleg måte kan søke hjelp
Planen skal være skriftleg og blir utarbeida i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine næraste.