Frontotemporal demens
Talet på personar med demens aukar, fordi det blir fleire eldre blant oss. Vi oppmodar alle til å lære meir om demens.
Diagnose
Frontotemporal demens er en felles betegnelse på demens som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har liknende symptomer. Det hyppigste symptomet er endringer i adferd og personlighet. Personen har ingen innsikt i sin egen oppførsel, og er gjerne opptatt av primære behov og bryr seg lite om hvordan væremåten virker på andre.
Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens.
Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.
God miljøbehandling er viktig, og det bør komme i gang så tidleg som mogleg. På grunn av store endringar i personlegdom hos personen er frontallappdemens også ei påkjenning for pårørande. Miljøbehandling, tilpassing av bustad og informasjon om sjukdommen er viktig for alle.
Det finst ingen medisin som kan kurere frontotemporal demens. Legemiddel har liten effekt, men det er rapportar om at nokre typar antidepressiva kan dempe symptoma.
Talet på personar med demens aukar, fordi det blir fleire eldre blant oss. Vi oppmodar alle til å lære meir om demens.
Etter å ha fått diagnosen frontotemporal demens, er det viktig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:
Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange tilbud.