Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Diakonhjemmet sykehus

Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi undersøker kransårene. Det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, for å se om det er forsnevringer i kransårene. Koronar angiografi blir gjennomført ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt.

Årsaker

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (hjertets blodårer) som ligger utenpå hjertet.

Angina og hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Prosessen kaller vi aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Forhold som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen, er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet og diabetes. I tillegg kommer faktorer som vi ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

 

Klemmende smerter midt i brystet er typiske symptomer på angina pectoris. Smertene kan stråle ut i venstre arm eller begge armer, mellom skulderbladene, opp mot nakke/hals/kjeve og mot øverste del av mage. Andre symptomer kan være tung pust og/eller tretthet.

Anginasymptomer oppstår ofte ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og stress. Forsnevringer på kransårene reduserer blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da oksygenmangel i hjertemuskelen, og dette utløser brystsmerter (angina pectoris).

Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler. Eventuelt kan nitroglyserin spray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg. Det letter hjertets arbeid.

I motsetning til ved angina pectoris går kransåren helt tett ved et hjerteinfarkt. Når en blodpropp stopper blodtilførselen helt, fører det til at muskelcellene i det aktuelle området av hjertemuskelen dør. Det danner seg arrvev, og pumpeevnen til hjertet blir redusert.

Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen. Symptomene ved et hjerteinfarkt likner til forveksling anginasmerter, men de opphører ikke ved hvile eller med nitroglyserin. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette og tung pust. Mer diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»). Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler og til alle døgnets tider.

Før

Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort

Oppgaver for deg og for oss:

  • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
  • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
  • Vi måler blodtrykk og puls
  • Det blir tatt EKG
  • Personalet barberer håndledd og lysker
  • Du må dusje kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, dersom tilstand din tillater det
  • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
  • Du får venekanyle i en blodåre i armen der vi kan gi deg væske og medisiner
  • Du skal ta dine faste morgenmedisiner, unntatt:
    • vanndrivende
    • noen blodfortynnende medisiner
    • noen diabetesmedisiner
  • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
  • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
  • Du får tilbud om en beroligende tablett
  • Du skal late vannet før undersøkelsen
  • Vi kjører deg til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

Under

Undersøkinga blir utført ved hjartemedisinsk angiografilaboratorium. Du ligg på eit undersøkingsbord medan undersøkinga går føre seg, og du er vaken heile tida.

Vi gir deg lokalbedøving ved innstikkstaden (lysken eller handleddet) før vi fører eit kateter opp gjennom pulsåra og til hjartet. Kontrastvæske blir gitt gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringar i kransårane blir synlege på røntgenfilm.

Under undersøkinga kan du merke forbigåande ubehag som:

  • smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
  • varmesanseinntrykk når vi gir kontrastvæska
  • kvalme, flimring for auga og rar smak i munnen. Dette finst svært sjeldan.
  • brystsmerter og tungpustheite
  • smerte når ballongen blir blåse opp ved utblokking av åra
  • ubehag i lysken (når innstikket er der) ved lukking av innstikkstaden

Du får smertestillande og roande ved behov.

Mogleg resultat av undersøkinga

I somme tilfelle viser ein koronar angiografi at kransårane er normale. Om vi avdekkjer sjukdom i kransårane, har vi ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling

Undersøkinga kan vise at det ikkje er nødvendig med noka spesiell behandling, eventuelt at du er best tent med å halde fram med medikamentell behandling.

Utblokking (PCI)

Utblokking av ein eller fleire tronge parti i kransårane. Dette kan utførast i same prosedyre som angiografien.

Hjarteoperasjon

Kan tilbydast dersom det ikkje ligg til rette for utblokking av dei tronge partia i kransårane.

PCI – Perkutan coronar intervensjon

Kan tilbydast dersom utgreiinga avdekkjer lekkasje eller trong hjarteklaff.

PCI – Perkutan coronar intervensjon

PCI (utblokking) er ein teknikk som vi bruker for å utvide tronge område i kransårane til hjartet. Eit kateter med ein ballong blir ført opp til det tronge området i kransåra. Her blæs vi opp ballongen og utvidar området. For å halde kransåra open legg vi ofte inn ei forsterking, ein såkalla stent som er eit metallgitter forma som ein sylinder.

Dersom du får lagt inn stent, får du ein ekstra blodfortynnande medisin som skal hindre blodproppdanning i stenten. Denne medisinen skal du ta dagleg i eit visst tal på månadar. Kor mange månadar, blir bestemde av legen.

Undersøkinga varer cirka 30–60 minutt. Ved eventuell utblokking kan undersøkinga ta frå ein halv time til to timar lenger.

Etter

Etter undersøkelsen blir du kjørt tilbake til avdelingen hvor du blir observert noen timer.

  • blodtrykk og puls måles jevnlig
  • innstikkstedet blir inspisert.
  • du kan drikke med det samme, og spise etter én time

For å unngå blødninger er det viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen. Det er ikke uvanlig å oppleve smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet etter inngrepet.

Ved innstikk håndledd

  • trykkbandasje 2–3 timer
  • sengeleie 1 time
  • kompresjonsrull og armen i fatle 4–5 timer

Ved innstikk i lyske

  • trykkbandasje 3–4 timer
  • sengeleie 4–5 timer
  • viktig å ligge flatt disse timene, du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena

Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

Dette er en kollagen-«plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

  • sengeleie 2–3 timer

Om det blir foretatt en utblokking (PCI), skal du observeres på overvåkningen noen timer etterpå, deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen

  • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter.
  • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene.
  • Hold bandasjen tørr.
  • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet.
  • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted.
  • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter lyskepunksjon.
  • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter utskrivelse.

Når du kommer hjem

Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykemelding. Dette vurderer vi individuelt.

Vi anbefaler at du ikke kjører bil de første to dagene etter angiografi/ PCI dersom årsaken til undersøkelsen/ behandlingen er angina pectoris. Dersom angiografi/PCI er utført på grunn av ustabil angina eller hjerteinfarkt skal du avstå fra bilkjøring de første fire ukene. Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.

Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem. Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefaler vi turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng du skal være i stand til å prate mens du går.

Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende. Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio.

Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Vi anbefaler at du deltar på dette.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risikoen for alvorlige komplikasjoner er cirka 0,5 prosent.