Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Har du vondt et pinlig sted?
Verkebyller og endetarmsfistler er smertefullt og plagsomt, og behandlingen kan være komplisert. På Diakonhjemmet sykehus bruker vi flere metoder for at pasienten skal bli kvitt problemet. I denne filmen møter du en av våre spesialister og en pasient som forteller sin historie.
En endetarmsfistel er en kanal mellom endetarmen (indre åpning) og ut i huden nær endetarmsåpningen (ytre åpning). Hvis kanalen går mellom skjeden og endetarmen kalles den rectovaginal fistel.
Man deler fistler i enkle og komplekse. Ved komplekse fistler oppstår det flere forgreninger, lange ganger eller åpninger til skjeden.
Den vanligste årsaken er betennelse i kjertler i analkanalen. Kroniske tarmbetennelser som Crohn og Ulcerøs colitt kan også gi endetarmsfistler, men i de tilfeller dannes det sår som utgår fra betent slimhinne. Ofte starter det som verkebyll (absess). Betennelsen finner en vei ut for å tømme seg og danner en kanal (fistel). Andre årsaker til fisteldannelse kan være fødselsskader, underlivsoperasjoner og strålebehandling av svulster i bekkenorganene.
Smerter i endetarmen og feber er vanlig ved absess. Når det foreligger fistel vil man plages med utflod av puss, blod eller avføring fra åpningene rundt endetarmen. Det kan gi hudirritasjon, kløe og ubehag. Kvinner vil kunne ha smerte ved samleie, seksuallivet blir vanskelig. Det er ikke vanskelig å forstå at fistelsykdom kan forringe livskvaliteten og medføre psykososiale konsekvenser.
Utredning og behandling av fistler gjøres av gastrokirurg. For å få kartlagt fistelsykdommen gjøres enten MR av endetarmen eller anal ultralyd. Disse undersøkelsene gjøres uten narkose. Det finnes ulike behandlingsalternativer:
DRENASJE: Det viktigste er å behandle absess med drenasje (tømme verkebyll(ene)). Det gjøres vanligvis i narkose på operasjonsstuen. Det er viktig at såret ikke lukker seg for tidlig for å unngå ny absessdannelse.
SETONTRÅD: Hvis man finner fistelganger, knyttes det tråd (setontråd) gjennom dem for å oppnå god drenasje. Tråden man bruker er oftest av silikon og kan ligge i flere måneder og er lite plagsom. Etter hvert planlegges endelig behandling av fistelen. Det finnes ulike teknikker og suksessraten ligger mellom 50-60 % men ved gjentagende behandling vil sjansen for komplett tilheling øke. De fleste pasienter aksepterer det. Faren ved fistelkirurgi er å skade lukkemuskelen i endetarmen.
OPERASJON: De vanligste metodene er LIFT (ligation of intersfincteric fistula tract) og advancement flap. Ved LIFT syr man igjen fistelåpningene mellom indre og ytre lukkemuskel og ved advancement flap trekkes endetarmslimhinnen ned over indre fistelåpning slik at den lukkes igjen.
FETTVEVSINJEKSJON: Fettvevsinjeksjon i fistelen har vist gode resultater i enkelte studier med opp til 57 % tilhelingsrate. Man suger ut fett fra underhuden på maven, sentrigurerer eller utfeller fettcellene og sprøyter det inn i og rundt fistelen. Fettcellene virker som stamceller som stimulerer til økt tilheling og danner nytt vev. Prosedyren har lite komplikasjoner og kan gjentas.
STOMI: I noen tilfeller er det ingen behandling som hjelper og pasienten er i en fortvilet situasjon etter gjentatte behandlingsforsøk og mye plager. Da kan stomi (utlagt tarm) være et godt alternativ med bedring av symptomer og økt livskvalitet.
Diakonhjemmet sykehus legger til rette for at du blir operert av samme kirurg som vurderte deg i forkant av inngrepet. Kirurgen vil også se til deg etter operasjonen og, sammen med behandlende team, følge deg til du skrives ut.
