Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Sykemeldingssamtalen

Utforsk hvilke antakelser pasienten har om sykemelding, jobben og hva som vil bidra til bedring. Start gjerne med et åpent spørsmål: «Hvordan er det for deg å være sykemeldt?»

Det å være sykemeldt er skambelagt for mange, og holdningen til sykemelding og retur til arbeid er ofte preget av ambivalens. For å utforske temaet på en god måte, kan du bruke teknikker fra motiverende intervju, og se på fordeler og ulemper ved både sykemeldingen og det å være noe på jobb til tross for de psykiske plagene. Du kan bruke skjemaet under og fylle ut sammen med pasienten.
 
 
Utforsk boks 1 (fordeler med sykemelding) først, og valider behovet og nødvendigheten av sykemeldingen, før dere ser på boks 4 (ulempene ved å være på jobb til tross for psykiske plager). Gå deretter igjennom boks 2 (ulempene med sykemelding) og til slutt boks 3 (fordeler med å være på jobb til tross for psykiske plager). 
 

Utforsk pasientens erfaringer med sykmelding, hvordan det oppleves, og antakelser om hvorfor sykmelding er nødvendig. Se både på positive og negative konsekvenser av å være borte fra jobben. Under samtalen kan det komme frem at pasienten har mange negative tanker og følelser knyttet til jobben og forholdet til ledere og kolleger. Gi pasienten rom til å fortelle for eksempel om hvordan det er å føle seg utslitt og utilstrekkelig eller oppleve seg dårlig behandlet på jobben. Da reduserer du også risikoen for at forslag om alternativer til full og langvarig sykmelding oppleves som mistro eller undervurdering av helseproblemene. Noen vil være redde for å bli presset tilbake til en jobb de føler vil gjøre dem enda mer syke.
 
Pasienten kan for eksempel ha tanker om at sykmeldingen er nødvendig fordi han eller hun:
  • må gå i behandling og bli helt frisk først
  • er for syk til å jobbe
  • er for trett, nedstemt eller engstelig til å jobbe
  • ikke er ønsket på jobben
  • er involvert i en konflikt på jobben
  • vil sende et signal til ledelsen
  • må lære å sette grenser for seg selv
  • har en svært belastende situasjon på hjemmebanen
Kartlegg historien bak sykmeldingen. Pasienten kan ha hatt psykiske plager i lengre tid, men likevel vært i fullt arbeid. Hva var omstendighetene rundt beslutningen om sykmeldingen? Hva skjedde i tiden før beslutningen ble tatt?
 
Noen føler seg ikke ønsket tilbake, og at det ikke er en plass for dem på jobben. Enkelte sier at de er blitt dårlig behandlet og kan føle sterk bitterhet. Sykmeldingen kan fungere delvis som et signal til ledelsen og som en måte å markere uenighet på – en individuell protest mot et dårlig arbeidsmiljø eller mot urettferdighet i organisasjonen. Innvirkende her kan være pågående konflikter på jobben de ikke ønsker å vende tilbake til, og som de også er redd for kan gjøre dem mer syke. Enkelte forteller at noe av bakgrunnen for sykmeldingen er at de prøver å beskytte seg mot permittering, nedbemanning, oppsigelse eller omplassering. De kan si at de kanskje ville ha avsluttetsykmeldingen dersom de hadde hatt en annen jobb å gå til.
 
Sammen med pasienten utforsker du fordeler og ulemper ved full sykmelding, og om gradert sykmelding kan være et mulig alternativ. Sett gjerne opp stikkord på et ark, en flippover eller en tavle. Da får dere en oversikt som kan gi grunnlag for avveininger og beslutninger. Still spørsmål som:
 
  • På hvilken måte har det hjulpet deg å være sykmeldt?
  • Hva har du eventuelt også tapt på å være sykmeldt?
  • Hva tror du konkret skal til for at du skal komme tilbake i jobb?
​Du kan undersøke om pasienten mener at det er mulig å være i arbeid selv om han/hun ikke kan yte maksimalt, og hva pasienten tror at ledere og kolleger synes om det. Hva
mener pasienten selv om kolleger som er på jobb uten å kunne yte sitt aller beste? Andre relevante spørsmål kan være:
 
  • Hvordan er det for deg å være sykmeldt?
  • Hva er fordeler og ulemper med å være sykmeldt og borte fra jobben?
  • Tror du at du kan bli sykere av å jobbe?
  • Tror du at du først må bli frisk, eller få ro og hvile, for å komme tilbake?
  • Har du noen tanker om hvordan sykmeldingen din oppleves av andre, på jobben eller i familien, og hva har de sagt til deg?
  • Har du fått noen råd av andre rundt sykmeldingen din? Hva tenker du selv?
Noen pasienter vil umiddelbart være enige i at full og langvarig sykmelding er uheldig. I så fall kan dere begynne å planlegge en dialog med arbeidsgiver og sykmeldende lege
om gradvis opptrapping på jobb. Et eksempel er å begrunne en mer finmasket justering av sykmeldingsgraden, i tråd med erfaringer underveis.

I jobbfokusert terapi er jobb og jobbmestring integrert i behandlingen, og forstås som sentralt i terapien og i bedringsprosessen. Dette er ikke nødvendigvis selvsagt for pasienten, og det er derfor viktig å få tak i hva pasienten selv tenker om dette. Noen kan ha en opplevelse av at «det var jobben som gjorde meg syk», og kan ha en forståelse av at det er hvile og fravær fra jobb som er viktig for å bli bedre, og at det å begynne å jobb igjen kan føre til forverring.
 
Antakelser om sykemelding inngår i et bredere bilde som handler om pasientens sykdomsforståelse: hvordan pasienten forstår sykdommen, årsaker, tidsperspektiv, konsekvenser av sykdommen og hva som skal til for å bli bedre. Det siste handler om pasientens forståelse av hva som vil være god behandling, herunder hvordan pasienten forstår sykemeldingen og hvilken betydning det har å komme gradert tilbake på jobb før at det går for lang tid.
 
Sykdomsforståelse er mest brukt i sammenheng med somatiske sykdommer, men er nyttig også for psykiske plager. Sykdomsforståelse bygger opprinnelig på selvreguleringsteori utviklet av Leventhal (1997, 1984, referert i artikkel av Petrie, Broadbent og Kydd, 2008). Ifølge teorien vil personer som blir syke danne seg «common sense beliefs» av sykdommen for å forstå og håndtere helseutfordringene sine. Man tenker seg at det er disse antakelsene som driver pasientens mestringsstrategier og emosjonelle respons på helseutfordringene. 
 
I jobbfokusert terapi er sykdomsforståelse viktig fordi det påvirker mestringsforventning, som igjen påvirker faktisk retur til arbeid (Løvik et al, 2014). 
 
Noen pasienter opplever det som utfordrende at terapien skal handle om jobb, for eksempel hvis arbeidssituasjonen føles overveldende eller preget av høye krav og belastninger. Du kan bruke skjemaet over for å utforske pasientens opplevelse av sykemeldingen og løfte fram perspektiver som får fram et mer nyansert syn på sykemelding og hjelper pasienten å se at jobb har en plass inn i behandlingen. 
 
Det kan være viktig å bruke litt tid på å sosialisere pasienten til en jobbfokusert terapimodell slik at rasjonalen bak gir mening og man får en felles forståelse for terapiprosjektet. Du kan f eks si at jobbfokusert terapi handler om planlegging og tilrettelegging av jobb, slik at pasienten skal oppleve mestring, og at det er denne mestringsopplevelsen som bidrar til at jobb blir en «medisin» som er viktig for bedring.
 
Å utforske pasientens sykdomsforståelse og opplevelse av sykemelding, er nyttig for å sikre et felles terapiprosjekt og mål for behandlingen. Det kan bidra til økt etterlevelse av terapien, og styrke motivasjonen og utholdenheten til følge opp terapien i hverdagen (Berge et al, 2019). 
 
Det ligger i sakens natur at sykdomsforståelse vil være preget av den kulturelle konteksten pasienten lever i. I vårt samfunn med en flerkulturell pasientpopulasjon vil man kunne utdype og få en mer presis forståelse av pasientens sykdomsforståelse ved hjelp av f.eks. kulturformidlingsintervjuet (CFI), som er et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon. 
 
 
Referanser:
Løvvik, C., Shaw, W., Øverland, S., Reme, S.E. (2014). Expectations and illness perceptions as predictors of benefit recipiency among workers with common mental disorders: a secondary analysis from a rendimised controlles trial. BMJ Open:4. 
Petrie, K.J., Broadbent, E., Kydd, R. (2008). Illness perceptions in mental health: Issues and potential applications. Journal of Mental Health:17(6):559-564.
Berge, T., Fjerstad, E., Hyldmo, I., Lang, N. (2019). Håndbok i klinisk helsepsykologi. Bergen: Fagforlaget.

Sist oppdatert 13.06.2023