Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

ASES (Arthritis Self-Efficacy Scale)

Spørreskjema som skal fylles ut av pasienten uten hjelp fra andre.

Personer med revmatiske sykdommer eller plager.

Kroppsnivå, aktivitet

Benyttes av flere faggrupper.

The Arthritis Self Efficacy Scale (ASES) er et spørreskjema med hensikt å måle selvrapportert mestringstillit/mestringstro basert på Banduras Self-Efficacy teorier. Instrumentet er utviklet av Kate Lorig sent på 1980 tallet. Den tidligere og mest brukte versjonen av ASES består av 20 spørsmål fordelt på tre hoveddeler; Del 1: Tro på egen evne til å påvirke smerter, Del 2: Tro på egen evne til å påvirke funksjon. Del 3: Tro på egen evne til å påvirke symptomer. Skjemaet ble skåret på en skala fra 10-100.

Ny norsk versjon av skjemaet er utviklet av Andrew Garratt og er basert på Barlow med kollegaer sin versjon fra 1997 med en to-delt struktur for smerter og symptomer. Del 2 fra Lorigs skjema er kritisert og er tatt bort i denne versjonen.  Den nye norske versjonen har og forsøkt å møte kritikken mot den 10-delte skåringsskalaen i Lorigs versjon og erstattet denne med en 5-delt skala. Dette gir bedret anvendbarhet for pasienter, data kvalitet og bedrede generelle måleegenskaper, noe som er beskrevet i artikkelen til Garratt 2016 (se under).

Scoring: Hver undergruppe/del skåres separat ved å beregne gjennomsnittet av skårene som tilhører undergruppen.

Den nye norske versjonen av ASES kan lastes ned her: ASES_Ny Norsk versj. Smerter og Symptomer 5p skala.pdf   

Kate Lorig, 1989. Videreutviklet og forbedret Norsk versjon: Andrew M. Garratt.

Lorig K, Chastain RL, Ung E, Shoor S, Holman H: Development and evaluation of a scale to measure percived self-efficacy in people with arthritis. Arthritis and Rheumatism, 1989; 32: 37-44. Du kan lese abstractet her.   

Norsk versjon 2016: 
AM Garratt, M Klokkerud, I Løchting & KB Hagen (2016): Rasch analysis of the Norwegian version of the Arthritis Self-Efficacy Scale (ASES), Scandinavian Journal of Rheumatology. Du kan lese abstrakt  her.

Lorig K & Holman H: Arthritis Self-Efficacy Scales Measure Self-Efficacy (Commentary). Arthritis Care and Research, 1998;11:155-157. 

Barlow JH, Williams B, Wright CC. The reliability and validity of the arthritis self-efficacy scale in a UK context. Psychol Health Med 1997;2:3–17. Du kan lese abstrakt  her.

Brady TJ. Measures of self-efficacy: Arthritis Self-Efficacy Scale (ASES), Arthritis Self-Efficacy Scale-8 Item (ASES-8), Children's Arthritis Self-Efficacy Scale (CASE), Chronic Disease Self-Efficacy Scale (CDSES), Parent's Arthritis Self-Efficacy Scale (PASE), and Rheumatoid Arthritis Self-Efficacy Scale (RASE). Arthritis Care Res (Hoboken). 2011;63.473-85. Du kan lese abstract her.       

Garratt A. et al. Measurement properties of instruments assessing self-efficacy in patients with rheumatic diseases. Rheumatology (Oxford). 2014 Jul;53(7):1161-71.Du kan lese abstract her.  

Begrepet self-efficacy er hentet fra sosial kognitiv teori. Det ble først beskrevet av Albert Bandura. Self-efficacy refererer til en persons tro på eller tillitt til egen evne til å håndtere oppgaver og utfordringer. Du kan lese mer om self-efficacy i Banduras bok "Self-Efficacy: The Exercise of Control". Freeman 1997. Self-efficacy blir oversatt til norsk med "mestringsforventning" eller "mestringstro". Mer om self-efficacy finner du her.

Sist oppdatert 29.03.2021