Diagnose
Angina pectoris (hjertekrampe)
Angina pectoris skyldes at en eller flere av kransårene i hjertet er trange. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når kransårene blir trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygenrikt blod, og det oppstår smerter i brystet. Dette kaller vi angina pectoris.Symptomer
Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (hjertets blodårer). Angina pectoris oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Prosessen kaller vi aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.
Faktorer som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen, er:
- røyking
- høyt blodtrykk
- høyt kolesterol
- fysisk inaktivitet
- dårlig kosthold
- diabetes.
I tillegg kommer faktorer som ikke kan påvirkes som arv, kjønn og alder.
Klemmende smerter midt i brystet er typiske symptomer på angina pectoris. Smertene kan stråle ut i venstre arm eller begge armer, mellom skulderbladene, opp mot nakke/hals/kjeve og mot øverste del av mage. Andre symptomer kan være tung pust og/eller tretthet.
Anginasymptomer oppstår ofte ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og stress. Forsnevringer på kransårene reduserer blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da oksygenmangel i hjertemuskelen, og dette utløser brystsmerter (angina pectoris). Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler. Eventuelt kan nitroglyserinspray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg, som igjen letter hjertets arbeid.
Utgreiing
Dersom du har symptom på angina pectoris blir du greidd ut på sjukehuset, anten poliklinisk og/eller ved innlegging. Utgreiinga for angina pectoris består mellom anna av arbeids-EKG og/eller CT av hjartet. Det kan også vere behov for ei ultralydundersøking av hjartet. I tillegg til medikamentell behandling (medisinar) kan det vere aktuelt å greie ut sjukdommen vidare med koronar angiografi.
Behandling
Om du får påvist angina pectoris som følgje av åreforkalking og tronge kransårar, kan vi tilby ulike behandlingar ut i frå karakteren til sjukdommen. Ut over medikamentell behandling (medisinar) kan det vere aktuelt med koronar angiografi for å sjå om kransåressjukdommen er slik at det kan vere aktuelt med utblokking av tronge parti i kransårane. Må vi utføre ei utblokking, gjer vi som regel det under same inngrep som når vi tek koronar angiografien. Undersøkinga kan også avdekkje forhold som gjer det aktuelt med hjarteoperasjon (by-pass operasjon).
Førebyggjande behandling tek sikte på å bremse/hindre forverring av sjukdommen. Behandlinga består då av både medikament og livsstilsendringar, som til dømes auka fysisk aktivitet, hjartevennleg kosthald og røykjeslutt. For å førebyggje forverring av angina pectoris er det viktig med blodfortynnande og kolesterolsenkande medisinar.
Oppfølging
Kva oppfølging du får ved angina pectoris avheng av tilstanden din og kva behandling du har fått.
Det er viktig at du tek medisinane som føreskrive og har jamleg kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av kva som blir tilrådd.
Vidare er det viktig med gode levevanar: Røykjeslutt, sunt kosthald, avgrensa alkoholinntak, vektreduksjon, å redusere stress, og dessutan å vere fysisk aktiv.
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Klinikk for medisin
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
Transport
Kurs
- KransåresykdomKurset passer for deg som har hatt hjerteinfarkt eller angina pectoris ("hjertkrampe"), og som enten er behandlet med utblokking, hjerteoperasjon eller som kun er medikamentelt behandlet. Tilbudet er også for dine pårørende/nærstående.Kransåresykdom5.september2024Flere datoer