Benmargsprøve
Benmarg finner vi i hulrommet i mange av knoklene i kroppen. Det er her produksjonen av blodcellene foregår, både hos voksne og barn. En benmargsprøve viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom der. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse. Det er vanlig å ta benmargsprøve fra hoftekammen eller brystbenet.
Hvorfor gjennomfører vi undersøkelsen/behandlingen?
Dette er en viktig undersøkelse for å studere og påvise sykdom i blodcelledannelsen. Undersøkelsen blir gjort ved blodcellemangel (for eksempel ved anemi) og ved mistanke om blodkreft (leukemi), lymfekreft, benmargskreft (myelomatose) og spredning av annen kreftsykdom til beinmargen.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Si fra om du bruker blodfortynnende medisiner eller om du har reagert på lokalbedøvelse tidligere. Enkelte blodfortynnende medikamenter må du stoppe med i god tid før undersøkelsen. Ta kontakt med henvisende lege hvis du bruker dette.
Korleis skjer behandlinga/undersøkinga?
Lege/sjukepleiar vil først informere deg om undersøkinga, og korleis ho blir gjennomført. Beinmergsprøven kan vi ta frå hoftekammen (crista iliaca) eller brystbeinet (manubrium sterni).
Området der prøven blir teken blir vaska med desinfiserande middel, og du får deretter lokalbedøving. Du vil kjenne forbigåande svie/spreng av bedøvingsstikket. Bedøvinga har god og rask effekt. Legen set inn ei beinmergsnål og syg ut den flytande beinmergen (aspirat) og tek eventuelt også ut ein vevsbit (biopsi).
Gjer det vondt?
Sjølve beinmergsprøva kan vere litt ubehageleg, men skal ikkje gjere vondt. Når vi tek ut den flytande beinmergen, kan du kjenne eit kortvarig og ubehageleg sug eller press. Når vi skal ta ut vevsprøven er det vanleg å kjenne noko trykk/spreng i hofteregionen. Ein del kan kjenne smerte/ubehag nedover i beinet. Dette er ikkje farleg. Nokre kan kjenne lokal ømheit når bedøvinga går ut.
Dei fleste pasientane oppfattar undersøkinga som lite smertefull.
Kor lenge varer undersøkinga?
Undersøkinga, inkludert klargjering, bedøving og prøvetaking tek vanlegvis 15–20 minutt.
Hva skjer etterpå?
Etter prosedyren vil lege eller sykepleier komprimere innstikkstedet slik at eventuell blødning stopper. Deretter dekker vi til såret med en bomullspad og et gjennomsiktig plaster. I enkelte tilfeller trengs noe lenger kompresjon, og du kan bli bedt om å ligge på ryggen i noen minutter til eventuell blødning har stoppet. Du kan bevege deg som normalt og reise hjem rett etter undersøkelsen, hvis ikke annet er avtalt.
Sjekk innstikkstedet etter cirka en halvtime for å sjekke at det ikke blør. Ved blødning, trykk/komprimer, og forsterk eventuelt bandasjen. Du bør holde plaster/bandasje tørt i to dager etter prøvetaking. Ved behov for å dusje i denne perioden anbefaler vi dusjbandasje. Deretter kan du fjerne bandasjen, men ved behov kan du sette på en ny bandasje/plaster i ytterligere noen dager.
Det varierer når svaret på undersøkelsene foreligger, dette kan ta mellom noen timer og flere uker. Legen som er ansvarlig for din behandling vil gi deg svar når resultatet foreligger.
Bivirkninger og komplikasjoner
Bortsett fra ømhet i området i et par dager, er det veldig sjeldent med bivirkninger eller komplikasjoner fra undersøkelsen.
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Klinikk for medisin
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo