Hjernekreft

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege, og det tas som oftest MR-undersøkelse av hodet. Påvises det ved MR-undersøkelse mistanke om svulst i hodet, vil det etter eventuelle tilleggsundersøkelser vurderes operasjon eller prøvetaking. Deretter vil endelig diagnose bli stilt.

Når utredningen er ferdig vil man være rustet til å beslutte en behandlingsplan, som uten unødvendige forsinkelser vil starte etter utredningen. I noen tilfeller vil det haste så mye å komme i gang med behandling at den startes før utredningen er komplett.

Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon – Utredning ved mistanke om hjernekreft, Helsedirektoratet

I noen tilfeller vil det også være nødvendig med tilleggsundersøkelser som elektrofysiologiske undersøkelser (EEG), analyse av ryggmargsvæske, og vevsprøve fra hjernen. I andre tilfeller kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkelser.

Dersom du har kreft, blir det no planlagd kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandlinga di blir teken i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg, kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.

Behandlinga består oftast av operasjon der svulsten blir fjerna, etterfølgd av strålebehandling og/eller cellegift. I nokre tilfelle består behandlinga av ein mindre operasjon for å sikre vev til analyse etterfølgd av berre strålebehandling og/eller cellegift.

Behandling av hjernekreft er i Noreg sentralisert til universitetssjukehusa. Av og til kan delar av behandlinga av praktiske grunnar givast ved lokalsjukehusa. Behandlinga av hjernekreft har fleire element med ulike formål.

Forbehandling

Svulstar i hjernen er ofte følgde av hevelse i omkringliggjande vev. Av og til er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfelle kan det vere nødvendig å gi medikament for å redusere denne hevelsen. Dette blir som regel gjort nokre dagar før kirurgi slik at inngrepet kan gjerast på ein tryggare måte.

Svulstretta behandling

Med dette siktar ein til behandling som er retta mot sjølve sjukdommen og har til formål å betre prognosen, forbetre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstretta behandlinga kan bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjonar av desse. Behandlinga vil vere avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbreiing og lokalisasjon. Nokre pasientar vil få cellegift både samtidig med og etter avslutta strålebehandling.

Stråleknivbehandling (gammakniv)

Stråleknivbehandling (gammakniv) er ein type strålebehandling der mange strålar blir fokuserte på eit avgrensa område. Dette kan vere eit alternativ til strålefeltbehandling når svulsten har ein uvilkårleg nærleik til tidlegare bestrålt og/eller strålekjenslevare friske delar av hjernen.

Gammaknivbehandling er i hovudsak ei behandling som blir gitt ved tilbakefall av hjernekreft etter eit primært behandlingsforløp. Behandlinga blir gitt ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Lindrande behandling

For nokre pasientar vil det bli aktuelt med antiepileptisk behandling og lindrande behandling. Dette er behandling som ikkje påverkar prognosen, men som har til formål å fjerne eller dempe symptom frå sjukdommen. Lindrande behandling kan vere medikament mot smerter, kvalme eller medikament for å kupere epileptiske anfall. I nokre tilfelle vil også kirurgiske inngrep som ikkje er retta mot sjølve svulsten vere aktuelle, som til dømes innvendige slangesystem for å hindre for avlaste trykk i hjernen.

Antiepileptisk behandling

Epilepsi er eit vanleg og tidvis alvorleg symptom ved mange typar hjernekreft. Medikament for å førebyggje slike anfall er ofte nødvendige, og må vanlegvis brukast i lengre tid, også etter at andre delar av behandlinga er avslutta.

For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil en livslang oppfølging være hovedregelen. Oppfølgingen vil bestå av polikliniske konsultasjoner og billeddiagnostiske kontroller ved en nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk enhet.

Innen det første året etter diagnose, vil det vanligvis gjøres kontroller tre og seks måneder etter at den primære behandlingen er avsluttet. Hyppigheten utover dette vil være svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovedregel vil årlige kontroller med MR-undersøkelse være et minimum.

MR-undersøkelser kan vanligvis utføres ved lokalsykehus, men vil granskes og vurderes ved den oppfølgende enhet.

Noen ganger kan vedvarende nevrologiske forstyrrelser, som motoriske og språklige problemer, oppstå som følge av hjernekreft eller som følge av behandlingen som gis. Avhengig av alvorlighetsgraden av disse forstyrrelsene kan opptrening av slike funksjoner være aktuelle, enten ved institusjon eller ved kommunale tilbud som fysioterapeut eller logoped.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.