Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Behandling, Aortaklaffekirurgi
Hjerteklaffoperasjon
Aortaklaffestenose (trang hjerteklaff) er den vanligste type feil på hjerteklaffen. Vi behandler tilstanden vanligvis ved å bytte ut klaffen med en ny hjerteklaff. Ved lekkasje i hjerteklaffen (aortaklaffeinsuffisiens) bytter vi enten ut klaffen med en ny hjerteklaff eller reparerer den skadde klaffen (klaffeplastikk).
Før
Les innkallingsbrevet godt. Der er det informasjon om kva medisinar du må slutte med nokre dagar før innlegginga. Desse er nemnt ved medikamentnamn. Det gjeld i hovudsak blodfortynnande medisinar for å redusere blødingsfare ved operasjon.
Førebu deg på om lag ei veke på sjukehus. Ta med medisinar, toalettsaker, klede som ikkje strammar, og stødige innesko/tøflar. Vi anbefaler at du berre tar med deg det mest nødvendige, særleg gjeld dette pengar og verdisaker.
For mange kan ventetida før innlegginga kjennest lang og vanskeleg. Sjølv om du er komme på plass i avdelinga, er det framleis ein situasjon prega av spenning og mange tankar rundt den kommande operasjonen. Dette er heilt normalt, og du vil treffe andre pasientar som har det på same måte.
Dei fleste pasientane blir operert ein dag etter innkomst, men på grunn av augeblikkeleg hjelp-operasjonar kan det bli endringar i oppsette operasjonar.
Den dagen du kjem, har du ei samtale med sjukepleiar, som går gjennom eit skriftleg informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, og legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om korleis du lettast skal komme opp etter operasjonen, samt kva du sjølv kan gjere for å førebygge komplikasjonar.
Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg. Hen vil snakke om kva som skal bli gjort, om det trengst å skifte ut klaffen, og kva type ventil ein kan bruke. Til pasientar som er yngre enn 65 år, blir vanlegvis ein såkalla biologisk ventil brukt, som er tilverka av gris eller kalvevev. Fordelen med den er at du etter operasjonen kan bli behandla med Albyl-E som blodfortynnande medisin, og ikkje treng å bruke Marevan. Ulempa er at den kan ha kortare haldbarheitstid hos yngre.
Pasientar som er eldre enn 65 år, blir vanlegvis anbefalt ein mekanisk ventil. Då er det nødvendig å stå på Marevan resten av livet. Mekanisk ventil vil gi ein «klikkelyd» frå brystet som kan vere høyrbar. Vanlegvis vil ein venne seg til «klikkelyden» etter ei stund.
Du får også snakke med ein anestesilege som skal gi narkosen.
Du kan ha med ein av dine pårørande når du mottar informasjon. Hugs å skrive ned spørsmål på først, då ein har lett for å gløyme dei undervegs!
Som ein del av rutinane før operasjonen vil det bli tatt:
Blodprøver
Lungerøntgen
EKG (hjarterytmeprøve)
Dersom du ikkje har hatt avføring dagen før operasjonen, vil du få eit klyster om kvelden.
Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (blir vurdert i kvart enkelt tilfelle) blir barbert. Du skal dusje og vaske håret like før du legg deg. Det er ikkje nødvendig å bruke noko spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på reint sjukehustøy. Hugs å ta på tøflar/sko dersom du må opp, f.eks. på WC.
Eventuelt naglelakk og sminke må du fjerne.
Du får tilbod om sovemedisin om kvelden.
Etter kl. 24:00 må du faste, dvs. ikkje ete, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastillar.
Du blir vege.
Ta av smykke og klokke. Den tida du er på operasjon- og intensivavdelinga, vil bagasje og verdisaker vere innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, eventuelt briller, hostepute og pustefløyte skal du ikkje pakke ned. Dette skal du ha med når du blir køyrt til operasjon.
Dei fleste får ei «likegladsprøyte» om lag ein time før ein blir køyrt til operasjonsavdelinga. Denne gjer at du blir avslappa, døsig og litt tørr i munnen.
Eventuelle tannprotesar blir tatt ut like før du blir køyrt inn på operasjonsstova.
NB: Diakonhjemmet Sykehus har erfarne hjertespesialister som utreder hjertesykdommer og følger opp pasientene etter operasjon. Selve operasjonene foregår på Oslo Universitetssykehus.
Under
Når du kjem til operasjonsavdelinga, blir du tatt imot av den legen og sjukepleiaren som skal gi narkosen.
Det blir innlagt ein kanyle (lite, tynt plastrøyr) i ei blodåre på handa, og det blir gitt medisinar som gjer at du sovnar.
Når du sovnar, vil anestesipersonalet legge eit røyr ned i luftrøyret. Dette gjer ein fordi du under operasjonen blir tilkopla ei pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg blir det lagt eit urinkateter inn i urinblæra.
Operasjonen startar med at brystbeinet blir delt i to slik at ein kan brette til side brystbein og ribbein for å komme til hjartet. Under inngrepet er det vanleg at to kirurgar samarbeider. Når inngrepet startar, blir du kopla til hjarte-lungemaskin som blir nøye overvaka mens kirurgane arbeider med hjartet. Deretter opnar ein hovudpulsåra nærmast hjartet og den sjuke aortaklaffen kan bli inspisert. Ved forkalking og forsnevring av klaffen blir den normalt skifta ut mot ein biologisk eller mekanisk aortaklaffeventil. Ved lekkasje kan ein hos visse pasientar reparere den skadde klaffen (klaffeplastikk), men i dei fleste tilfelle må ein skifte ut klaffen. Under den delen av operasjonen der klaffen blir skifta ut, stoppar ein hjartet, og det er hjarte-lungemaskinen som sikrar blodomløpet i kroppen.
Ved slutten av operasjonen legg kirurgen inn ein slange (thoraxdren) for å drenere væske frå operasjonssåret.
Brystbeinet blir lukka med fleire ståltrådar som blir i kroppen etter operasjonen.
Etter operasjonen blir det gjort ei rekke kontrollar før du blir flytt til intensivavdelinga, der du seinare blir vekt.
Operasjonen varer vanlegvis to–tre timar, men dette kan variere.
Etter
Etter at operasjonen er avslutta, blir du flytt til intensivavdelinga, der du blir halde sovande ytterlegare eit par timar. Etter vekking blir du liggande på intensivavdelinga til neste morgon. Då blir blant anna drenet som blei lagt inn under operasjonen, fjerna, og dei fleste pasientane er i fin form til å sitte i stol og ete frukost.
Ein–to dagar etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvakingsrom. I denne perioden vil du vere kopla til ein del utstyr og slangar for at vi blant anna skal kunne observere blodtrykk, hjarterytme, pustefunksjon og væskebalanse. Desse vil bli fjerna to–tre dagar etter inngrepet. Du blir flytt til eit vanleg pasientrom.
Dei fleste pasientane kan flytte til lokalsjukehuset sitt tre–fire dagar etter inngrepet. Totalt opphald på sjukehus er vanlegvis om lag ei veke.
Vanlegvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår, med fjerning av sting osv. Det blir ikkje avtalt kontroll ved vår avdeling.
Du kan ta imot eit kort besøk (berre nærmaste pårørande) ut på kvelden operasjonsdagen.
Når operasjonen er overstått, startar ei ny fase i opphaldet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobbar her, vil vere støttespelarane dine, men eige initiativ og eigen motivasjon er også viktig.
Alle pasientar er forskjellige både med omsyn til alder og helse, og det kan derfor variere kor raskt ein kjem seg etter operasjonen. Nokre kan oppleve det som tungt å komme i gang, mens det for andre kan kjennest lettare.
Ein hjarteoperasjon er ei påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. Dei aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen nokre dagar ikkje er heilt som ein forventa. Dette er heilt normalt, og du vil sjå at det kan vere lettare å ta ein dag av gongen.
Det er vanleg å stå opp alt dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sjukepleiar på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgonstell. Du kan starte med forsiktig fysisk aktivitet.
Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter kvart vil du delta i fysioterapigruppe saman med andre pasientar. Samtidig blir det gradvis meir ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turar i korridoren og gjere øvingar.
Brystbeinet gror i løpet av om lag seks–åtte veker (litt avhengig av alder). I denne tida er det viktig at du ikkje løfter tungt. Som nyoperert skal du først og fremst la bein/setemusklar bere kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og flytte deg i senga.
Det er vanleg med smerter i såret på brystkassen etter hjarteoperasjon. Du vil derfor få smertestillande medisinar til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil lette etter kvart. Det er viktig at du seier frå dersom du har vondt. Då kan vi lettare gi deg god smertelindring. God smertelindring gjer at du lettare kan vere i aktivitet, hoste opp slim, kvile og få god nattesøvn.
Det er vanleg å bruke surstofftilførsel den første tida etter operasjonen. Noko slimdanning i luftvegane og av og til væskeoppsamling i lungesekken gjer at du lett kan føle deg kortpusta under trening og dagleg aktivitet. Det er viktig å få hosta opp slim frå lungene med rett teknikk. Dette vil fysioterapeut og sjukepleiarar hjelpe deg med. Pusten vil gradvis betre seg.
Etter operasjonen vil vi observere hjarterytmen din nøye. Det er ikkje uvanleg å få forbigåande hjarterytmeforstyrringar rett etter ein slik operasjon. Dette er vanlegvis ufarleg, men ein kan oppleve det ubehageleg. Hjarterytmeforstyrringar blir behandla med medikament.
Etter tre–fire dagar er sårkantane vanlegvis tørre og har lukka seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen, og så legg vi på ny bandasje etterpå. Dersom ein er by-passoperert i tillegg til klaffekirurgi, vil du også ha operasjonssår på beinet. Det er vanleg at det blir noko heving i beinet der det er henta blodåre. Sitt gjerne med beinet høgt når du kviler. Alle vil få ei kompresjonsstrømpe på det opererte beinet for å redusere hevingar.
Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er ein vanleg reaksjon, blant anna på grunn av sårheilinga.
Tidspunkt for heimreise blir avtalt med lege og sjukepleiar på visitt ein–tre dagar før utskriving. Kvelden før du blir utskrive, vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at fastlegen din og lokalsjukehuset ditt blir orientert om operasjonen og behandlinga her (sender epikrise).
Sjukemeldingstid er avhengig av kor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og kva arbeid du har.
Rekreasjon/opptreningssenter:
For nokre kan det vere aktuelt med opphald på eit opptreningssenter etter hjarteoperasjonen. Det finst brosjyrar i avdelinga som omtaler dei ulike tilboda. Dersom ein ønsker å reise på opptrening etter opphaldet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass. For dei som blir flytt til det lokale sjukehuset sitt, vil personalet der sørge for plassbestilling.
Under opphaldet og før du reiser heim, vil det ofte bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Mange pasientar har ei oppfatning av at dei kan slutte med alle hjartemedisinar etter ein hjarteoperasjon. Dette er nok ikkje rett, sidan nokre av medisinane har beskyttande verknad på hjarte og blodårer.
Før utreise vil du få beskjed av legen om kva medisinar du skal bruke ved utskriving.
Blodfortynnande medisinar
Pasientar som har fått sett inn mekanisk hjarteklaff, skal etter operasjonen bruke den blodtynnande medisinen Marevan heile livet. Alle som bruker Marevan, må jamleg gå til kontroll hos lege for å få målt INR. INR blir brukt til å justere doseringa av Marevan. Vi viser til eigen brosjyre om Marevan.
Pasientar som har fått sett inn biologisk hjarteklaff eller reparert hjarteklaffen (utan å ha sett inn kunstig klaff), treng vanlegvis ikkje bruke Marevan, men tar i staden for acetylsalisylsyre (Albyl-E).
Du skal ha antibiotika ved nokre tannlegebehandlingar, kirurgiske inngrep i munnhole og i luftvegane samt ved kirurgi på infisert vev. Dette er fordi slike behandlingar kan sleppe laus bakteriar i blodomløpet. Bakteriane kan så feste seg i den innsette hjarteklaffen og forårsake blodforgifting.
Ver merksam dersom du får vedvarande feber eller andre infeksjonsteikn.
Dårleg munn- og tannhygiene gir grobotn for bakteriar som kan framkalle infeksjon. Det er derfor viktig med god dagleg tannhygiene og regelmessig kontroll hos tannlege.
Klaffelyd: Dersom du har fått sett inn mekanisk hjarteklaff, kan det hende at du høyrer ein klikkande lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som opnar og stenger seg. Ein kan oppleve klaffelyden som forstyrrande i starten, men det er heilt normalt. Hos dei fleste blir lyden mindre tydeleg etter kvart.
Sting etter dren blir fjerna via fastlegekontoret 10–14 dagar etter operasjon (ta sjølv kontakt med legekontoret).
Det er anbefalt at du bestiller time hos fastlegen fire–seks veker etter operasjonen, for å få ein legekontroll med blant anna sjekk av blodtrykk, puls, hjarterytme og undersøking av operasjonssår.
Du vil du få brev med tidspunkt for etterkontroll etter at du har blitt skrive ut. Dette består i kontroll med ultralyd av hjartet om lag tre månader etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Kontakt avdelinga dersom du får nokre av disse plagene:
Tung pust
Bløding i såret
Væske fra såret
Aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
Aukande hevelse i eit eller begge bein
Sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
Svimmelheit eller svime
Feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjonKlinikk for medisin
På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.
T-bane
Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon
Buss
Linje 46 til Frøensalleen
Linjene 28 eller 45 til Volvat
Bil
Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien.
Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)
Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.
Parkering sykkel
Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på Steinerud.
Parkering bil
Parkering ute (P1 og P5)
Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time Søndag + røde dager: gratis parkering Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time
Parkering inne (parkeringshuset P4)
Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.
HC-parkering
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.
Fakturering
Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.
Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.
Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:
Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
Easypark appen med automatisk trekk på kortet
Via parcnordic.no innen 72 timer
Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper
