Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Diakonhjemmet sykehus

Behandling

Hjertesvikt - medikamentell behandling

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep.

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig. Det finnes god behandling, og mange lever lenge med hjertesvikt.

Les mer på helsenorge.no

Medisinsk behandling er den viktigste behandlingen for de fleste pasienter med hjertesvikt. Medisiner har redusert dødeligheten ved hjertesvikt med mer enn to tredjedeler (Broch, 2020). Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging. 

Hjertesvikt

Før

Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å møte kroppens behov i hvile eller ved belastning.

Symptomer ved hjertesvikt

Hovedsymptomene ved hjertesvikt er:

  • tung pust og redusert arbeidstoleranse
  • hevelse, særlig i beina
  • slitenhet

Andre symptomer kan være

  • stinnhetsfølelse (oppblåsthet) i magen
  • nattlig hoste
  • svimmelhet
  • besvimelser

Vi kan mistenke diagnosen basert på din sykehistorie og det vi finner ved legeundersøkelse. Forhøyede verdier av BNP eller NT-proBNP i blodet styrker mistanken om hjertesvikt. Mistanken må bekreftes ved ultralyd av hjertet. Avhengig av funnene kan det bli aktuelt med tilleggsundersøkelser som CT, MR, hjertekateterisering og (sjelden) hjertebiopsi.  

Det er viktig å avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som lar seg behandle. Det er også viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk eller diabetes. Selv om behandlingsprinsippene stort sett er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

Under

Medikamentell behandling av hjartesvikt kan bli starta på fastlegekontoret eller på sjukehus. Dei fleste medikamenta som blir gitt ved hjartesvikt, avlastar hjartet og får hjartet til å «jobbe på lågare gir». Dette kan gi forbigåande følelse av forverring av symptoma, sjølv om resultatet blir betre på sikt. Det er derfor viktig å trappe opp medisinane langsamt og kontrollert. Under opptrappinga må det bli gjort hyppige kontrollar av blodtrykk, hjarterytme, nyrefunksjon og blodsalt. 

Medisinane som betrar overlevinga og symptoma ved hjartesvikt gir også lågare blodtrykk. Dette er ein av måtane medisinane verkar på, og lågt blodtrykk behøver ikkje medføre nedtrapping av medisinane dersom det ikkje er uakseptable biverknader i form av at ein blir svimmel eller svimar av.

Medikament med dokumentert effekt ved kronisk hjartesvikt 

ACE-hemmarar hemmer eit hormonsystem kalla renin-angiotensin-systemet, som aukar blodtrykk, held tilbake væske i kroppen og medfører auka arbeid for hjartet. Behandling med ACE-hemmarar gir betre prognose, sjukehusinnleggingar blir redusert, livskvalitet og arbeidsevne aukar og forma og funksjonen til hjartet blir betre. 

Alle pasientar med hjartesvikt og redusert pumpefunksjon bør bli behandla med ACE-hemmarar såframt dei ikkje har uakseptable biverknader. Det er viktig at medikamentdosen blir trappa opp til anbefalt dosering. Generelt bør ein nå måldosen i løpet av 2–4 veker. ACE-hemmarar kan redusere nyrefunksjonen. 

Ei viss stigning i kreatinin, eit mål på nyrefunksjonen, er vanleg, men inneber ikkje forverra prognose. Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøgd kreatinin i utgangspunktet) bør bli kontrollert 1–2 gonger i løpet av denne tida. Seinare bør kreatinin bli kontrollert etter doseendringar og ved endring av vassdrivande medisin. ACE-hemmarar gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientane. Dersom hosten er svært plagsam, vil det som regel vere nødvendig å skifte til ein angiotensinreseptorblokkar.

Angiotensinreseptorblokkarar verkar på det same hormonsystemet som ACE-hemmarar. Dei har blitt prøvd i ei rekke kliniske studie ved hjartesvikt, og utgjer eit alternativ til ACE-hemmar. I prinsippet er effekten jamgod med ACE-hemmarar, men ACE-hemmarar blir først anbefalt på grunn av noko meir omfattande dokumentasjon. 

Angiotensinreseptorblokkarar gir sjeldan tørrhoste og er særleg aktuelt hos dei pasientane som får tørrhoste av ACE-hemmarar. Som ved ACE-hemmarar bør dosen bli trappa opp til måldose i løpet av nokre veker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalt og nyrefunksjon 1–2 veker etter oppstart og ved doseendring.

Angiotensin reseptor neprilysin-hemmarar (ARNI) er ei ny klasse medikament som både hemmar renin-angiotensin-systemet og forhindrar nedbryting av gunstige hormon. Dei er no på veg inn på marknaden og vil hos enkelte kunne erstatte ACE-hemmarar eller angiotensinreseptorblokkarar.　

Betablokkarar er saman med ACE-hemmarar førstehandsmedikament ved hjartesvikt med redusert hjartepumpefunksjon. Betablokkarbehandling gir betra hjartefunksjon, mindre symptom, betra livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sjukehusinnleggingar og auka overlevelse. Start med ein låg dose og titrere langsamt opp (f.eks. dobling av dose kvar andre veke) med sikte på å nå måldose. Betablokkarar reduserer av og til blodtrykket og kan gi symptom på lågt blodtrykk. Dette er oftast forbigåande, men kan krevje midlertidig reduksjon av ACE-hemmardosen og eventuelle vassdrivande medisinar. 

Reduksjon av hjartefrekvens er ein tilsikta verknad og gir vanlegvis ingen symptom. Ved svært låg hjartefrekvens (< 50 slag/min) og symptom som å vere svimmel og omtåka bør det bli tatt EKG, og dosen bør ev. bli justert. Det kan vere nødvendig å slutte med andre medikament som påverkar hjartefrekvensen (rytmestabiliserande medisinar).

Biverknader og praktiske tips
Det finst ei rekke betablokkarar på marknaden, men ein bør velje ein med dokumentert effekt ved hjartesvikt, starte med ein låg dose og titrere seg langsamt opp (f.eks. dobling av dose kvar andre veke) med sikte på måldose (Tabell).
  • Lågt blodtrykk. Betablokkarar reduserer blodtrykket og kan gi symptom på lågt blodtrykk. Dette er oftast forbigåande, men kan krevje midlertidig reduksjon av ACE-hemmardosen og ev. av diuretika-dosen. Gjer dette før du sluttar med betablokkaren.
  • Væskeretensjon og forverra svikt førekjem i oppstartsfasen. Dette kan som regel bli unngått med låg startdose og ved at ein gir seg sjølv god tid med opptrappinga. Du bør vege deg dagleg, og ved vektauke kan dosen av vassdrivande bli auka.
  • Låg hjartefrekvens og hjarteblokk. Reduksjon av hjartefrekvens er ein tilsikta verknad og gir vanlegvis ingen symptom. Ved svært låg hjartefrekvens (< 50 slag/min) og symptom som å vere svimmel og omtåka bør det bli tatt EKG, og dosen bør ev. bli justert. Det kan vere nødvendig å slutte med andre medikament som påverkar hjartefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
  • Nokre toler ikkje full dose (svimmelheit, svært låg puls) og har ofte ein auka følsamheit for betablokkarar. Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høgst mogleg dose utan biverknader.
  • Biverknader som trøyttleik, svimmelheit og auka tungpust (dyspné) kan oppstå i starten, men forhindrar ikkje langtidsbruk. Vi ser ofte ei betring først etter fleire vekers bruk. Hos nokre kan det gå opptil 2 til 3 månader. 
  • Sjølv om betringa av symptom er beskjeden hos enkelte pasientar, utelukkar ikkje dette gunstig effekt på vidareutvikling av sjukdommen, antal sjukehusinnleggingar og dødsfall.
Det er viktig med eit skikkeleg kontrollopplegg med hyppige konsultasjonar dei første månadene, og seinare anbefaler vi kontroll kvar 3. månad.

Medikament som blokkerer verknad av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasientar med hjartesvikt og redusert pumpefunksjon. I praksis legg vi til eit slikt medikament dersom du ikkje har tilstrekkeleg effekt av ACE-hemmar og betablokkarar. Bruk av aldosteronantagonistar krev nøye oppfølging med måling av blodsalt og nyrefunksjon.
Praktiske tips
  • Unngå å starte med Aldosteronantagonistar dersom eGFR < 30 ml/min eller S-K > 5,0 mmol/l
  • Hald dosen låg: Spironolacton 12,5–25 mg x 1, eplerenone 25–50 mg x 1.
  • Bruk av aldosteronblokkarar krev nøyaktig monitorering av S-K og eGFR 3 og 7 dagar etter oppstart, etter 1 og 3 månader og deretter kvar 3. månad resten av livet.
  • Som tillegg til ACE-hemmar bør det ikkje bli gitt både ARB og aldosteronantagonist samtidig på grunn av risiko for hyperkalemi og nyresvikt.
  • Unngå samtidig bruk av betennelsesdempande medikament. Snakk med lege om dette. Slutt med eller reduser samtidig K-tilskot.

Mange av symptoma ved hjartesvikt kjem av væskeopphoping i kroppen. Vassdrivande medisinar har ofte god effekt på tung pust og hovne bein, men blir ikkje anbefalt å bruke aleine og bør alltid bli kombinert med ACE-hemmarar/angiotensinreseptorblokkarar og betablokkar. 

Furosemid er det mest brukte vassdrivande medikamentet ved behandling av hjartesvikt. Vanleg startdose er 20–40 mg x 1. Vassdrivande gir fare for forstyrringar i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle desse før og etter oppstart av behandling. 

Større døgndose enn 60–80 mg bør bli delt i to, og siste dose kan bli gitt kl.14 for å unngå vasslating om natta. I nokre tilfelle kan likevel dosering om kvelden vere rett, fordi du elles kan utvikle tung pust og redusert søvnkvalitet om natta. Vassdrivande medisinar har vanlegvis ein hurtig innsettande effekt på symptoma. 

Doseringa behøver ikkje vere den same frå dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kjem heim. Dosen kan også bli auka og minska frå dag til dag ettersom kroppsvekta går opp eller ned eller du merkar endring i for eksempel hevingar eller tung pust. Mange stabile pasientar klarer seg utan vassdrivande og tar desse berre ved behov.

Medikament som har nytte hos enkeltpersonar

Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlinga av hjartesvikt. Det er ikkje dokumentert at digitalis fører til betra overlevelse. Digitalis er spesielt nyttig ved framkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkarar ikkje gir tilstrekkeleg kontroll av hjartefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekka konsentrasjonen i blodet, som er viktig at ikkje kjem for høgt. Overdosering av digitalis er svært farleg. Nyare anbefalingar går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal vere lågare enn tidlegare anbefalt.

Warfarin (Marevan) og nye orale antikoagulasjonsmedikament, som dabigatran, rivaroxaban og apixaban, verkar inn på evna blodet har til å danne blodpropp. I utgangspunktet bør alle hjartesviktpasientar som også har atrieflimmer, ha eit slikt medikament. Vi føretrekk warfarin dersom du har mekaniske hjarteklaffar.　

Kolesterolsenkande middel har vist førebyggande effekt på utvikling av hjartesvikt hos pasientar med angina pectoris eller hjarteinfarkt. Likevel viser nyare undersøkingar ingen generell gevinst av denne medikamentgruppa ved hjartesvikt. Kolesterolsenkande medikament gir vi derfor på individuell vurdering, først og fremst ved karsjukdom eller høg risiko for å utvikle dette.

Medikament utan dokumentert effekt og som kan vere skadeleg

Like viktig som å gi adekvat medikamentell behandling, er det å unngå eller slutte med medikament som kan vere uheldige. Det gjeld ein del betennelsesdempande og smertestillande medikament, nokre middel som blir brukt for hjarterytmeforstyrringar (unntatt betablokkar og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkarar (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisinar for diabetes. Høyr med legen din dersom du er i tvil. 


Etter

Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig.

Er du stabil og med lette symptomer kan du gå til kontroll hvert halvår.

Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset. Selv om hjertefunksjonen ofte kommer seg på hjertesviktbehandling, har studier vist at du kan få tilbakefall dersom du slutter med medisinene. De fleste hjertesviktpasienter skal derfor ha livslang medikamentell behandling.

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for medisin

Kontakt Klinikk for medisin
Et par personer som går utenfor en bygning

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Finn frem

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

Oversiktskart over parkering på Steinerud

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic