Spiseforstyrrelser

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du som pasient søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Både i poliklinisk behandling og i døgnbehandling er det viktig å få informasjon om følgende forhold:

• Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
• Spisevaner: Mat og drikke
• Psykiske plager og lidelser
• Selvmordsfare 
• Bruk av rusmidler
• Barndoms- og oppvekstforhold
• Negative hendelser før og nå 
• Problemer i privatliv og arbeid 
• Behov for evaluering av tannlege
• Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
• Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Sentrale spørsmål er hvordan spiseforstyrrelsen arter seg og hva som bidrar til å opprettholde den. Din motivasjon for og ønsker om endring er også et viktig tema. På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Så setter du og behandler opp en plan for behandling, der dere tar hensyn til hvilke plager du har og hvor sterke de er, og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no

Individuell plan – helsenorge.no

Ved døgnbehandling vil et tverrfaglig behandlingsteam sammen med deg vurdere helsetilstanden din og behovene dine for ulike hjelpetiltak.

Måla for behandlinga vil variere frå person til person, avhengig av helsetilstanden din, behova og ressursane dine, og motivasjonen din. Det langsiktige målet vil ofte vere å leve eit vanleg liv, der overinteresse for mat, kropp og vekt ikkje lenger svekkjer livskvalitet og livsutfalding. Viktige delmål kan vere:

• Innsikt i fordelar og ulemper ved endring
• Rett mengd mat regelmessig gjennom dagen, tilpassa grad av fysisk aktivitet
• Kunnskap om kva som utløyser og held oppe eteforstyrringa, og om kva du sjølv kan gjere for å bli betre
• Auka evne til problemløysing
• Styrkte sjølvkjensle og sjølvtillit
• Betring i forholdet til andre menneske
• Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
• Kunnskap om kva du kan gjere for å hindre tilbakefall

Alle som går i poliklinisk behandling for eteforstyrringar bør også til regelmessige kontrollar hos lege, for mellom anna å ta blodprøvar. Dette blir oftast gjort hos fastlege.

I samtalar med behandlaren din får du informasjon om eteforstyrring og korleis han kan forståast og meistrast. Samtalane blir også retta mot innsikt i og endring av negative handlingsmønster og tenkjemåtar, og meistring av vonde kjensler. Du får snakka om vanskar og dilemma i kvardagen din og om tidlegare hendingar som du tenkjer har noko å seie for problema dine i dag. Du lærer meistringsstrategiar som gir deg auka tryggleik og kontroll. Du får hjelp til å løyse problem i skule eller arbeid. De samarbeider også om at du kan oppnå og halde ved like eit regelmessig matinntak og ei stabil vekt. Dessutan får du kunnskap om kva du kan gjere for å førebyggje tilbakefall.

Behandlinga består av samtalar individuelt eller i gruppe. Dessutan er familiearbeid høgt prioritert. For somme kan det vere aktuelt med medikamentell behandling. Det kan vere nyttig å samarbeide med ein klinisk ernæringsfysiolog, som har nyttig kunnskap om kropp og ernæring. Ved undervekt er det ein fordel å føre ei etedagbok, som kan gi oversikt og nyttig informasjon.

Behandlinga skjer vanlegvis poliklinisk, der du kjem til jamlege avtalar. Somme kan få eit tilbod om innlegging ved ei døgneining, med ein kombinasjon av ulike former for behandling, som miljøterapi, gruppesamtalar, fysisk trening, kosthaldsrådgiving og familiesamarbeid og dessutan vurdering av medikamentell behandling. Fordelar ved døgnbehandling er at hjelpetilbodet kan vere omfattande med konsentrert innsats. Du får tryggje rammer rundt deg i ein vanskeleg fase av livet.

Samval

For deg som har ei eteforstyrring finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.

For mange tar det tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Ved døgnbehandling er det derfor viktig med en god overgang til poliklinisk behandling.

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og fortsette å arbeide mot en normal vekt.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.