Vaskulær demens

Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal fastlegen utføre basisutredning i henhold til Nasjonal faglig retningslinje om demens.

Det er ikkje mogleg å heile vaskulær demens, men tilstanden kan betre seg lang tid etter eit gjennomgått hjerneinfarkt. Mykje kan gjerast for å unngå at sjukdommen blir forverra, spesielt ved å unngå nye hjerneslag.

Førebyggjande behandling vil seie å jobbe med risikofaktorane. Det betyr til dømes å vere fysisk og mentalt aktiv, regulere blodtrykket, senke kolesterolet, og eventuelt bruke blodfortynnande medisinar. Diabetes bør vere godt regulert.

Medisinsk behandling

Vaskulær demens kan ikkje heilast med medisin. Rett medisinering handlar i større grad om å få kontroll på sjukdommar og tilstandar for å førebyggje nye hjerneslag.

Til pasientar med vaskulær demens blir det vanlegvis tilrådd ikkje legemiddel mot demens av typane kolinesterasehemmere og memantin.

Andre tilrådingar kan gjelde når det er snakk om blanda demens. Dei eldste med demens har ofte ei blanding av Alzheimers sjukdom og vaskulær demens.

Åtferdsmessige og psykologiske symptom kan behandlast som ved andre demenssjukdommar.

Helsedirektoratet har tilrådingar for medisinering for pasientar med vaskulær demens.

Etter å ha fått diagnosen vaskulær demens, er det viktig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

• Opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten. Denne gruppen vil ha ulike grader av fysisk og mental svekkelse, avhengig av hvilke deler av hjernen som er rammet av vaskulære hendelser. 
• Tilpasset mental og fysisk aktivitet.
• Tid – sykdommen arter seg slik at den som har fått den blir generelt tregere, både fysisk og mentalt, vil ha behov for mer tid til det meste.
• Tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.
• Språk – dersom vaskulær demens er resultat av hjerneslag kan dette føre til lammelser og problemer med språk.
• Vurdering av helsekrav for førerkort.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange tilbud.

Redusere risiko

En viktig del av oppfølgingen er risikoreduserende tiltak innenfor disse områdene.

• Legge til rette for god søvn.
• Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller fokus på interesser og meningsfull aktivitet for å motvirke passivitet). 
• Ved vaskulær demens vil det være svært viktig å forebygge hjerte– og karsykdom, fokus på kosthold og fysisk aktivitet for å forebygge. Røyking og alkohol vil også øke risiko for nye vaskulære hendelser.
• Spesielt oppmerksomhet på blodtrykk, blodsukker og kolesterol.
• Sikre at medikamenter blir tatt som forordnet.
• Få tilrettelagt hjelp ved eventuelle språkvansker (logoped, tekniske hjelpemidler).
• Bedring av syn og hørsel.

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen vaskulær demens, kan det oppleves krevende for de pårørende. Sykdommen kan innebære at den nærmeste må yte mye ekstra omsorg. Som nærmeste pårørende spiller du en stor rolle i livet til personen med vaskulær demens, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle pårørende trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende/annet.

Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede.

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende. Mange kommuner har tilbud om pårørendeskole. Kommunene skal også ha et tilrettelagt aktivitetstilbud for pasientgruppen. Hver kommune har egne Hukommelsesteam/demenskoordinator som har oversikt over de ulike tilbudene for pasient- og pårørendegruppen. Man kan ta kontakt med disse.

Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak nasjonal faglig retningslinj: Demens – Helsedirektoratet