Helsenorge

29. oktober er Verdens hjerneslagdag

Hjerneslag rammer 14 000 nordmenn årlig, 180 til 220 av disse kommer til Diakonhjemmet. Her setter slagteamet umiddelbart i gang med akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Se hvem som er på bildet nederst i artikkelen.

​Et hjerneslag skjer når et blodkar i hjernen plutselig blokkeres eller sprekker, på grunn av blodpropp (ca 85%) eller blødning (ca 15%). Dette resulterer i skade på hjernevevet. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge.

Rett etter slaget

Akuttbehandlingen foregår på Oslo universitetssykehus. Der tar man først CT-undersøkelse av hode, deretter CT-angiografi for å kartlegge blodårene til og inne i hjernen. Ved funn av eller mistanke om blodpropp gis proppløsende behandling (trombolyse). Ved tilstopping av større blodkar vurderes også kateterbasert åreintervensjon-blodproppfisking (trombolyse).

Innen et døgn etter hjerneslaget overflyttes pasientene stort sett til slagenheten på sitt lokalsykehus, Diakonhjemmet for beboere i denne sektoren.  
- Akuttbehandlingen er avgjørende for det videre forløpet, sier overlege Rehman Qazi i slagteamet på Medisinsk sengepost B. – Her setter slagteamet umiddelbart i gang med akuttbehandling, overvåkning, rehabilitering og utredning av årsak til hjerneslaget for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.


Deler av slagteamet, bak fra venstre: Sykepleier Hege-Anita Langø, fagsjef pasientsikkerhet i Avdeling for fag og kvalitet Solveig Herbern (ikke del av slagteamet), sykepleier Martine Furuseth, fysioterapeut Ole Christian Kvernerud, ergoterapeut Tove-Iren Brumoen. Foran fra ve: overlege Rehman Qazi, sykepleier Nora Utheim, sykepleier Tuva Tokvam og fagsykepleier Jofrid Græsvold.

Sykehusets slagteam består av leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, klinisk ernæringsfysiolog og sosionomer. De behandler symptomer og komplikasjoner i akuttfasen, som eventuelle puste- og svelgvansker, språkvansker, urinretensjon, obstipasjon/diaré, høyt blodtrykk, forverring av andre sykdommer og akutt forvirringstilstand.

Rehabiliteringen

De ulike faggruppene i slagteamet kartlegger pasientens funksjonsnivå. Avhengig av nevrologiske utfall, motorikk, kognitiv funksjon og funksjonsnivået ellers veileder man pasientene og planlegger videre rehabiliteringsbehov, både den akutte og eventuelt den mer langsiktige. Forhold som alder, motivasjon, fatigue, depresjon eller andre psykiske vanskeligheter spiller inn med tanke på rehabiliteringsforløpet. Ansatte i Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken er til god hjelp for mange pasienter som har utfordringer i etterkant.

Rehabiliteringen kan foregå i spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten, avhengig av hvor komplekse utfallene er.

Se eksempler på funksjonsvurderinger i disse videoene

Ergoterapeut  Tove-Iren Brumoen kartlegger og veileder slagrammede med lammelser i spisesituasjoner, mens fysioterapeut Ole Christian Kvernerud tester og trenerpasientens gangfunksjon:
Fysio- og ergoterapeut kartlegger og veileder slagrammet pasient

Logopedene Julie Verpe og Anja Louise Brook kartlegger muskulatur i ansikt og svelg, samt begrepsfunksjon, med tanke på å gjenvinne svelg- og språkfunksjon:
Logopeder kartlegger ansikts- og svelgemuskulatur med tanke på språk

Høyest skår i landet

Pakkeforløp for hjerneslag er en nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag, utgitt av Helsedirektoratet. I følge denne skal «pasienter med hjerneslag har fått tverrfaglig funksjonsvurdering og beslutning om videre forløp med eller uten rehabilitering innen 7 dager etter innlagt slagenhet».

I Helsedirektoratets nylige publiserte oversikt over helseforetakenes skåringer på ulike nasjonale kvalitetsindikatorer var Diakonhjemmet sykehus best i landet, med 94 %, på å gjennomføre denne funksjonsvurdering innen fristen. Snittet i Helse Sør-Øst var 77,9%, målet er 80%.

Veien videre

Når pasientene er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir de vurdert som utskrivningsklare. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Mange av pasientene har flere andre sykdommer, geriatri, kardiologi og nevrologi er nært beslektede fagfelt som koples inn.

Vanligvis kommer pasientene til kontroll på poliklinikken tre måneder etter utskrivning fra sykehuset. Der kartlegger og vurderer sykepleier og lege kognitiv funksjon, medikamenter og om de som har fått kjøreforbud får førerkortet igjen. Pasienten kan komme til enkeltkonsultasjoner eller til tverrfaglig oppfølging og vurdering som dagpasient.

- Prognosene for pasienter med hjerneslag har bedret seg dramatisk de siste årene i takt med utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder, sier Rehman Qazi. – Alle pasienter som innlegges med akutt hjerneslag registreres i Norsk hjerneslagregister, der er mye av grunnlaget for de kunnskapsbaserte retningslinjer for slagbehandling Helsedirektoratet gir ut, og som bidrar til at vi kan forbedre behandlingen for slagpasientene løpende.

På bildet øverst:
Deler av slagteamet, bak fra venstre: Sykepleierne Sigrid Handal og Hege Anita Langø, logopedene Julie Varpe og Anja Louise Brook, lege Ole Jacob Sletten fysioterapeut Ole Christian Kvernerud og ergoterapeutene Tove-Iren Brumoen og Ellen Clark. Foran fra venstre: Lege Ena Becirovic og sykepleierne Hannah Hordiyenko og Maren Skog.