40 år på samme arbeidsplass
I år ble samhandlingsrådgiver ved Avdeling for Fag og kvalitet Torunn Nesset feiret etter 40 års ansettelse. Her reflekterer hun over utviklingen av sykehuset i en julehilsen til alle kolleger.
40 år på samme arbeidsplass – er det bra eller dårlig? For min del har det blitt sånn. I dag ville jeg ikke anbefalt det samme til andre. Det er nok sunnere å se seg litt om. Men selv om jeg har hatt samme arbeidsplass i 40 år, har jeg ikke hatt samme jobb.
Begynte i 1983
Det var to grunner til at jeg i 1983 søkte jobb på Diakonhjemmet sykehus, avdeling Akersbakken: Sykehuset hadde begynt å organisere sykepleie etter primærsykepleiesystemet, og de kunne tilby gunstig turnus og barnehageplass.
Satsningen på sykepleiefaget
Det er enda flere grunner til at jeg har blitt værende. På 80- og 90-tallet var satsningen på sykepleiefaget drivkraften. Sykehuset var på den tid ledende innen organisering av sykepleie, sykepleiedokumentasjon, sykepleiefaglig veiledning og klinisk stige «ALLE» kom hit for å lære – en veldig inspirerende periode for meg.
Prosjektarbeid og ledelse
Seinere har jeg både fått – og tatt – utfordringer innen prosjektarbeid og ledelse. Noen husker kanskje «Prosjekt U-3» – en studentdrevet sengepost for utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Dette var et pionerarbeid med svært kort planleggingstid. Prosjektet varte i drøyt to år og flere sykepleiere som fortsatt er ansatt på sykehuset, var i praksis der. Prosjektet banet vei for studentdrevne praksisteam på sengepostene.
Som avdelingssykepleier på medisin post 2, det som i dag er alderspsykiatrisk avdeling, fikk jeg testet mine lederferdigheter. Den gangen etablerte vi en ny sengepost og utvidet sengetallet på sykehuset. Vi hadde over 70 søkere til sykepleierstillinger.
Samhandling
De siste 15 årene har jeg jobbet innen samhandlingsfeltet, noe jeg syns har vært spesielt spennende. Diakonhjemmet sykehuset jobbet godt med samhandling med primærhelsetjenesten lenge før samhandlingsreformen ble lansert i 2012. Men denne reformen hjalp oss godt videre til bedre samhandling. Jeg tror samhandlingsreformen og helsefellesskapsmodellen er riktige grep for å få til bedre, mer helhetlig og mer samfunnsøkonomisk pasientbehandling.
Den digitale utviklingen
Den største endringen er nok den digitale utviklingen. Da jeg begynte på sykehuset var ikke internett og mobiltelefon oppfunnet. All dokumentasjon foregikk med blyant og papir. Jeg skrev rapport på dagvakt med blå penn, på kveldsvakt med grønn penn og nattevakt med rød penn.
Andre store endringer er betydelig økning i tverrfaglig samarbeid. På 80-tallet var leger og sykepleiere «de viktigste» på sykehuset. Heldigvis har det endret seg.
Teknisk støtte og IKT hadde liten plass i samarbeidet, men er nå helt avgjørende for god pasientbehandling.
Og, forskning var ikke noe man drev med på et lokalsykehus.
Mange dyktige fagfolk orker ikke å fortsette
Jeg synes sykehuset henger godt med i svingene og tar samfunnsutviklingen på alvor. På flere områder er vi i front, men det er trist at hele helsesektoren er så presset både på tid og økonomi at mange dyktige fagfolk ikke orker å fortsette.
Gode kolleger og rom for uenighet
Så om det er bra eller dårlig å være på samme arbeidsplass i 40 år, må hver enkelt finne ut av.
For meg har det vært viktig å bli sett, få muligheter og få oppleve å være en som kan bidra. Verdier som samsvarer med mitt eget verdisyn, har også vært av betydning. Og, ikke minst, gode kolleger og rom for uenighet.
Så om du har vurdert å slutte – tenk deg godt om. Det er mange muligheter på sykehuset. Jeg klorer meg fortsatt fast her og jobber et par dager i uka.
Takk for mange fine arbeidsår
Takk for mange fine arbeidsår ved en flott institusjon som evner å følge med i tiden.
Jeg ønsker en riktig god jul til alle som skal jobbe, og til alle som har fri i jula.
Hilsen Torunn