Fersk professor ble markert

Færre skal gjøre mer

Etter å ha slått fast at alt peker mot at helsebudsjettet ikke må øke vesentlig, samtidig som stadig flere eldre har behov for flere helsetjenester lenger, diskuterte hun ulike tilnærminger til hvordan fysioterapeuter kan bidra til å effektivisere helsevesenet.

Helsepersonellkommisjonen har satt opp seks tiltaksområder for å løse personellutfordringene og gi et mer bærekraftig helsevesen. Tveter gikk nærmere inn på to av områdene, oppgavedeling og digitalisering.

Oppgavedeling til fysioterapeut

– Oppgavedeling er ikke et nytt begrep. Tanken er å få til bedre utnyttelse av den samlede kompetansen og ressursene i helsetjenesten, der eksempelvis oppgaver kan deles på tvers av profesjons- og yrkesgrenser.

Hun forteller at det i en oversiktsartikkel, ble påpekt at oppgavedeling fra annet helsepersonell til fysioterapeut kan være gunstig innen muskelskjelettsykdommer, i akuttmottak eller der hvor trening og fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen.

Fysio i front ga ny klinisk praksis

– Systematiske oversikter har vist høy grad av samsvar i diagnostisering, kortere ventetid, reduserte kostnader og like høy grad av fornøydhet og sikkerhet ved oppgavedeling fra lege til fysioterapeut både i akuttmottak og ved ortopediske tilstander.

En systematisk oversikt fra 2020 viste høyt samsvar mellom diagnoser stilt av fysioterapeut og ortoped. Dersom ortopediske pasienter ble undersøkt av spesialisert fysioterapeut i stedet for ortoped, ga det kortere ventetid og reduserte kostnader med så mye som 27-49 prosent. Graden av fornøydhet var like høy.

– Disse resultatene stemmer godt overens med et kvalitetsforbedringsprosjekt som ble gjennomført på sykehuset vårt i 2021, med oppgavedeling knyttet til pasienter med hofte og kneartrose – Fysio i front. Prosjektet ble satt i gang på grunn av økende ventelister.

Rundt 70 prosent med hofte- og kneartrose trenger ikke operasjon, men informasjon om artrose, trening og eventuell vektreduksjon. Fysioterapeutene gikk fra 4 vurderinger av 1 time til 27 vurderinger av 30 minutter per uke. Pasienttilfredsheten var like høy, ortopedene fikk frigjort tid til operasjoner og vurdering av pasienter som faktisk skulle opereres, og pasientene som ikke skulle opereres fikk raskere tilgang til den behandlingen som var aktuell for dem. Denne oppgavedelingen er nå videreført som en del av vanlig kliniske praksis.

Manglende rammer vanskeliggjør effektiv praksis

– Men det er en del mangler med tanke på rammer for gjennomføring av slik oppgavedeling, eksempelvis hvem som kan henvise til røntgen. I dag må man derfor omgå regler for å unngå unødvendig ressursbruk. Her må man altså se mer på de organisatoriske rammene for oppgavedeling, understreket hun.

Digitalisering og digital oppfølging

Nye arbeidsformer og bedre bruk av teknologi vil stå sentralt for å sikre tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten, sa Tveter.

– Skal fysioterapeuters tid og ressurser rettes mot undersøkelse og vurdering i forbindelse med oppgavedeling, så må man tenke på hvilke andre områder man da kan spare inn tid og ressurser. Digitalisering har potensiale til å frigi tid til klinisk personell. Det kan også gjøre helsetjenesten mer tilgjengelig for pasienter uavhengig av tid og sted.

Digital oppfølging kan være telefon eller videokonsultasjon, egenregistrering, sensorer eller medisinsk teknisk utstyr, chat, eller nettbaserte eller appbaserte egenmestringskurs.

– Men det er ikke noe one-size-fits-all, understreket hun. Digitale løsninger vil ikke passe for alle, men dersom det kan passe for noen, så vil det kunne frigi noe kapasitet som kan benyttes i andre deler av tjenesten. Men da er det også viktig å forske på hvem som kan ha nytte av et slikt tilbud.

Digitale fysioterapi-intervensjoner

Flere studier har vist at mer kostnadseffektive digitale fysioterapi-intervensjoner kan ha effekt på fysisk funksjon, opplevd bedring, og fysisk aktivitet.

– Gitt at såpass mange pasienter ikke er kandidater for kirurgi, vil informasjon, trening og råd om vektreduksjon være aktuelt for flere enn det helsetjenesten kan klare å følge opp.

App-basert oppfølging: OA-AID

– I OA-AID-prosjektet skal vi undersøke effekt av å gi digital informasjon med mål om å styrke pasientenes helsekompetanse og bedre samvalgsprosessen i forkant av konsultasjon i spesialisthelsetjenesten. Vi holder nå på å utvikle en informasjons- og egenmestringsapp og er spente på å komme i gang med studien.

Fordeler og ulemper

Hun avsluttet sin forelesning med å oppsummere fordeler og ulemper med digitalisering av helsetjenester.

Til tross for at studier har vist høy pasienttilfredshet, kostnadseffektivitet, redusert ventetid og bedre tilgjengelighet ved digitalisering og digitale forløp, så er det en stor ulempe knyttet til den manglende muligheten for å gjennomføre en fysisk undersøkelse.

– Fysioterapi er et «hands on-fag», men i dagens helsevesen må fysioterapeuters kompetanse og kapasitet benyttes på best mulig måte. Da må man kanskje gi noe slipp på den tradisjonelle delen av fysioterapi og tenke at man kan følge opp pasienter på andre måter, eksempelvis gjennom digitalisering. I hvert fall en del pasienter, slik at man kan skape rom for å være «hands on» for pasientene som faktisk trenger det.

Fortjent professorat

Og med det avsluttet hun sin interessante forelesning, og ga rom for en lang rekke talere, som alle hadde mange gode ord. At professoratet er vel fortjent, det er hevet over enhver tvil. Med sitt omfattende engasjement i ulike prosjekter innen muskelskjelettdiagnoser, er hun etablert som en anerkjent forsker. Hennes publikasjonsliste er imponerende. Hun har ikke mindre enn 24 pubmed-indekserte publikasjoner siden 2022, hvorav tre er førsteforfatterskap og hele 10 er sisteforfatterskap. På disse knappe to årene har hun altså hatt en produksjon som alene tilsvarer de vitenskapelige kvalifikasjonskravene til en professorstilling.