Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Depresjon og angst

Behandling for bedre livskvalitet

Psykolog Kenneth Sandin disputerte ved NTNU 7. desember. I studien undersøkte Sandin pasienter med depresjon og angst som gjennomgikk jobbfokusert behandling.

Publisert 13.12.2023
Sist oppdatert 05.06.2024
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Kandidat Kenneth Sandin med veileder, opponenter, leder av komite og disputas, samt ledere på Diakonhjemmet sykehus. Se navn nederst i saken.

Psykolog Kenneth Sandin disputerte 7. desember på NTNU. Studien er del av prosjektet NOR-WORK (The Norwegian studies of psychological treatment and work) på Poliklinikk psykisk helse og arbeid ved Diakonhjemmet sykehus. Ph.d-prosjektet var støttet av stiftelsen DAM og Mental helse. Professor Odin Hjemdal var veileder/prosjektleder.

– Kenneth har jobbet med å bygge opp forskning innen feltet psykisk helse og arbeid i mange år. I tillegg til å være en dyktig psykolog er han også utdannet ved London School of Economics and Political Science, og han er opptatt av at effektiv behandling kan bedre livskvalitet for mange mennesker og ha stor samfunnsmessig nytte, forteller Hjemdal.

Sandin jobbet i flere år som behandler på Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen. Han jobber nå som spesialrådgiver i psykologforeningen, hvor han blant mye annet er ansvarlig for forskningspolitikk.

Sammendrag av avhandlingen

Navn på avhandling: Psychological therapy with work-focus for patients on or at risk of sick leave due to depression and anxiety: Heterogeneity in sick leave and self-reported health.

Depresjon og angst har store konsekvenser for helsen og livskvaliteten for de som rammes. Mange opplever at det blir vanskeligere å fungere i hverdagen, og dette gjelder også på jobb. Det kan bli vanskeligere å skaffe eller beholde arbeid, og mange risikerer også å falle helt ut av arbeidslivet. Det er stor gevinst å hente både for individer og samfunnet på å ha effektive intervensjoner for disse lidelsene.

I løpet av det siste tiåret er det gjort forsøk på å forbedre behandlingen for denne pasientgruppen ved å kombinere kliniske intervensjoner med jobbfokuserte tiltak. En av hovedutfordringene er stor variasjon i depresjon, angst og sykefravær, noe som gjør det krevende å utvikle effektive tiltak.

Denne doktoravhandlingen undersøkte pasienter med depresjon og angst som gjennomgikk jobbfokusert behandling ved Diakonhjemmet sykehus. Ved hjelp av NAV registerdata og spørreskjema ble det sett på hvordan variasjon i sykefravær hang sammen med variasjon i kliniske mål. I tillegg hvordan EQ-5D, et spørreskjema for generell helse og livskvalitet, fanget opp helseplager og nedsatt funksjon blant pasientene.

Funnene i denne avhandlingen antyder at det kan finnes pasientgrupper med ulike behandlingsbehov blant de som er sykemeldt for depresjon og angst. De fleste var i jobb 1 år etter behandlingen, men en gruppe på 10 % var fortsatt sykmeldt. Det kan være at tilpasning av behandling kan gi bedre resultater for denne gruppen. Avhandlingen støtter også nytten av EQ-5D-spørreskjemaet for å vurdere livskvalitet, generell helsestatus, sykefravær og bedring under behandling, og bidrar dermed til en bedre forståelse av hvordan depresjon, angst og sykefravær påvirker den enkeltes liv.

Se kunngjøringen (ntnu.no)

På bildet, fra venstre: Professor Odin Hjemdal ved NTNU/Diakonhjemmet sykehus; førsteamanuensis Katrine Høyer Holgersen ved NTNU; førsteamanuensis Ann-Louise Holten ved University of Copenhagen; professor Lars Morten Rimol ved NTNU; stipendiat Kenneth Sandin ved Diakonhjemmet sykehus/NTNU; professor Stein Atle Lie ved UIB (bak); Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal, enhetsleder ved Enhet for klinisk forskning og innovasjon, Diakonhjemmet sykehus; Marit Hannisdal, assisterende enhetsleder ved Enhet for klinisk forskning og innovasjon, Diakonhjemmet sykehus.