Beste behandling ved hofte- og kneartrose

Det er stor interesse for SAMBA-studien fra NKRR, Dagbladet viet fire sider til forskernes funn om hofte- og kneartrose.

 

Hva skjer når pasienter med hofte- og kneartrose får den behandlingen som forskning viser at fungerer best? I mange år har man visst hva som er den beste behandlingen for hofte- og kneartrose. Allikevel viser norsk og internasjonal forskning at svært mange ikke får den behandlingen.

- I vår studie ønsket vi å undersøke effekten av en forskningsbasert behandlingsmodell for hofte- og kneartrose, forteller Nina Østerås. Hun er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) og har ledet SAMBA-studien, som står for Samhandling for bedre artrosebehandling.

Østerås og doktorgradsstipendiat, Tuva Moseng, utarbeidet dermed SAMBA-modellen, basert på internasjonale forskningsbaserte anbefalinger. 

Testet ut SAMBA-modellen
393 personer med hofte- eller kneartrose var med i studien, i tillegg deltok 40 fastleger og 37 fysioterapeuter. Fastlegene og fysioterapeutene fikk en oppdatering i behandlingsanbefalingene ved hofte- og kneartrose.

Deltakerne med hofte- og kneartrose fikk informasjonssamtale hos fastlegen sin, henvisning til fysioterapeut og et tre-timers gruppebasert artrosekurs. I tillegg deltok pasientene på et 8-12 ukers treningsprogram hos fysioterapeut. Deltakerne ble også anbefalt å gjennomføre en tredje økt på egenhånd hver uke. Ved behov ble pasienter henvist til et "Bra mat kurs" på en frisklivssentral for å lære om sunt kosthold. 

Resultatene
Resultatene viste at det å følge SAMBA-modellen, hadde en god effekt på helsen til pasientene med hofte- og kneartrose, blant annet var de mer fysisk aktive enn de som ikke fulgte SAMBA-modellen. Men det var også gledelig å se at SAMBA-modellen hadde positiv effekt på behandlingen som fastlegene og fysioterapeutene ga, sier Østerås.

  • Behandlingen som ble gitt, fulgte i stor grad SAMBA-modellen. Gjennomsnittlig oppfyllelse av behandlingsanbefalinger økte fra 40 til 60 prosent.
  • SAMBA-studien viser at det var særlig kjerneanbefalingene som pasientene fikk mer av. Det vil si at de i større grad fikk informasjon om artrose, om behandlingsanbefalinger og om hvordan man kan mestre å leve med artrose. I tillegg fikk de mer informasjon om trening og flere fikk henvisning til fysioterapeut.
  • Pasientene som fulgte SAMBA-modellen fortsatte å være mer fysisk aktive enn kontrollgruppen.
  • Blant de som fulgte SAMBA-modellen var det færre pasienter som ble henvist til ortoped for vurdering av kirurgi, som er i tråd med anbefalingene om å prøve ikke-kirurgiske behandlingstiltak først.
  • Det var tendens til at fysioterapeutene sendte flere epikriser til henvisende lege – noe som kan bidra til økt samarbeid mellom helsepersonell. 

Veien videre
Østerås søker nå om midler for å videreføre prosjektet i flere kommuner slik at flere pasienter med hofte- og kneartrose skal få den beste behandlingen. Målet er at fastleger skal få informasjon om de gjeldende behandlingsanbefalingene for ved hofte- og kneartrose og at flere fysioterapeuter skal få komme i gang med artrosekurs og treningsgrupper. 

Se Revmabloggen.com