Forsker på kvinners hjernehelse og psykisk lidelse

Les artikkelen (thelancet.com)

Postdoktor Claudia Barth er utdannet biolog med doktorgrad innen nevrovitenskap. Hun er forsker i Voksenpsykiatrisk avdeling og i forskergruppen hjerneavbildning ved psykose - NORMENT på Universitetet i Oslo. Gruppen forsker på psykoselidelser, med fokus på etiologi, nevroanatomi og tidlige risikofaktorer. Den ledes av Ingrid Agartz. 

Les mer om gruppen: Hjerneavbildning ved psykose – Institutt for klinisk medisin (uio.no)​

FemHealth Project

​De siste ti årene har Barth jobbet med biomedisinsk forskning. Hun har særlig vært opptatt av hvilken effekt hormonelle overgangsperioder hos kvinner har på hjernen knyttet til utvikling av psykiske lidelser. Barth leder FemHealth Project som den ferske artikkelen er et resultat av. I prosjektet, som er finansiert med forskningsmidler fra Helse Sør-Øst, har hun blant annet fått med seg Arielle Crestol som er stipendiat i forskningsgruppen på Diakonhjemmet.

​Les mer om prosjektet: FemHealth Project –​ Diakonhjemmet sykehus​

​Kvinners hjernehelse

​Kort fortalt oppsummerer den ferske Lancet-artikkelen hvordan variasjoner i kjønnshormoner hos kvinner gjennom ulike livsfaser påvirker deres hjernehelse, med potensiell innvirkning på utvikling av depresjon og Alzheimers sykdom. 

Barth og medforfattere har gjennomgått litteraturen og fordyper seg i det intrikate samspillet mellom kjønnshormoner, spesielt østradiol, og kvinners hjernehelse gjennom livet. Påvirkningen av disse hormonene sees opp mot risikoen for å få depresjon og Alzheimers sykdom – begge sykdommer som oftere forekommer hos kvinner enn hos menn.

Artikkelen påpeker at risikoen for depresjon har en tendens til å øke i ungdomsårene når konsentrasjonen av kjønnshormoner begynner å stige. I løpet av de reproduktive årene kan variasjoner i konsentrasjoner av kjønnshormoner på grunn av menstruasjonssyklus, graviditet og overgangsalder medføre humørsvingninger hos noen kvinner, med økt risiko for klinisk depresjon. Forskere har til og med indusert subkliniske depressive symptomer ved en eksperimentell reduksjon av kjønnshormoner. 

Videre fremhever artikkelen en sammenheng mellom depresjon og utviklingen av Alzheimers sykdom. Alzheimers sykdom-relaterte hjerneforandringer begynner å dukke opp i midten av livet, og sammenfallende med overgangsalderen. Studier tyder på at østradiol kan ha en beskyttende effekt på hjernen ved oppstart tidlig i overgangsalderen. Men når østradiolnivået synker, kan det føre til akselerert cellulær aldring i sentralnervesystemet, noe som potensielt øker risikoen for Alzheimers sykdom. 

Artikkelen understreker at det er flere faktorer som påvirker kvinnehjernen under og etter overgangsalderen, som genetikk, tidligere depresjon, tidligere fødsler, alder ved overgangsalder, og om menopausen kom naturlig eller etter kirurgi. Andre kritiske faktorer som påvirker kvinners hjernehelse og risiko for Alzheimers sykdom inkluderer generell helsestatus, livsstilsvalg og sosioøkonomiske faktorer. Å forstå dette komplekse samspillet mellom risiko- og beskyttende faktorer på kvinners hjernehelse er et avgjørende skritt mot å forbedre helsehjelpen for kvinner.

Barth og kolleger påpeker at vi fortsatt vet lite om hvordan kvinnespesifikke faktorer former sykdomsmottakelighet. Fremover trengs dedikert finansiering, offentlig bevissthet og involvering av interessenter for å prioritere kvinnelig hjernehelseforskning. 

ENIGMA og Women’s NeuroNetwork​

I tillegg til å lede FemHealth-prosjektet fungerer Claudia Barth også som gruppeleder for ENIGMA Early Onset Psychosis Working Group og leder ENIGMA Neuroendocrinology Working Group – Menopause Section. Hun var også med på å grunnlegge Women’s NeuroNetwork (https://www.womensneuronet.com). Det har som mål å forbedre samarbeid og kvalitet på forskning innen nevrovitenskap for å sikre kjønnsbalanse og likestilling innen akademia. 

Les den siste artikkelen i The Lancet Diabetes & Endocrinology