Forskningsåret 2019 oppsummert

Diakonhjemmet Sykehus er det sykehuset som forsker mest og får størst andel forskningsmidler av landets ikke-universitetssykehus. 

Lena Bugge Nordberg på Revmatologisk avdeling sto for den niende og siste disputasen i 2019. Her er hun omgitt av veilederne Siri Lillegraven og leder av den nye Avdeling for forskning og innovasjon, Espen Haavardsholm.

​Ni disputaser utgikk fra sykehuset i 2019, og flere står for tur i 2020. Sykehuset har nylig fått sin ellevte professor. Studier fra hele sykehuset er de siste årene publisert i ledende internasjonale tidsskrifter som Lancet, American Journal of Psychiatry og BMJ. Helse Sør-Øst har tildelt sykehuset rekordstor andel forskningsmidler for de nærmeste årene. Og forskningsaktiviteten innen somatikk er nyorganisert og fremtidige satsningsområder klarlagt. 

36 disputaser siden 2015
De siste fem årene har til sammen 36 ansatte ved Diakonhjemmet Sykehus disputert. 15 av disse er utgått fra Revmatologisk avdeling, åtte fra Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, fem fra Senter for Psykofarmakologi, tre fra Alderspsykiatrisk avdeling Tåsen, to fra Medisinsk avdeling, en fra Anestesi- og intensivavdelingen og en fra RevmaAktiv/Klinisk aktivitetsavdeling. 

Rekordstor tildeling fra Helse Sør-Øst
For 2019 fikk Diakonhjemmet Sykehus regionale forskningsmidler til syv prosjekter, alle for minst tre år fremover. Bare OUS hadde flere innvilgede søknader enn Diakonhjemmet. Fire av prosjektene gikk ut fra Voksenpsykiatrisk avdeling, tre fra Revmatologisk avdeling. Samlet sum var litt over åtte millioner kroner.

 

Psykolog og stipendiat Runar Smelror (tv), professor Ingrid Agartz og psykolog og forsker Christian Krog Tamnes ved Voksenpsykiatrisk avdeling fikk i januar 2019 støtte fra Helse Sør-Øst til tre hele forskerstillinger for tre år fremover. Melror disputerte i november 2019. 

I desember 2019 ble det kjent at sykehuset igjen får en rekordstor samlet tildeling fra Helse Sør-Øst for 2020, med både strategiske forskningsmidler og regionale konkurranseutsatte forskningsmidler. Samlet sum for 2020 er mer enn ti millioner kroner. Det er forskere ved Voksenpsykiatrisk avdeling, Revmatologisk avdeling og Senter for psykofarmakologi som har fått midler, alle prosjekter får støtte i tre-åtte år fremover. Les mer

Professor nummer elleve
Overlege Hilde Berner Hammer på Revmatologisk avdeling blir professor ved Universitetet i Oslo fra 1. januar. Hun er landets tredje kvinnelige professor i revmatologi og brenner for ultralyd som hjelpemiddel ved revmatiske sykdommer.

Sykehuset har dermed elleve professorer, syv på Revmatologisk avdeling, to på Senter for psykofarmakologi, en på Medisinsk avdeling og en på Voksenpsykiatrisk avdeling. 

Organisering av forskningen
I forbindelse med omorganisering ved hele sykehuset er all forskningsvirksomhet innen somatikk nå samlet i Avdeling for forskning og innovasjon, som er en del av Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning. Overlege i revmatologi og professor Espen A. Haavardsholm er avdelingsleder. Han skal både ha en strategisk funksjon for å legge til rette for forskningen ved sykehuset og ha administrativt ansvar for de cirka 50 ansatte som er knyttet til avdelingen. Disse er i dag ansatt ved Revmatologisk avdeling og Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering (NKRR). 

Prioriterte områder
- Vi skal spesielt satse på tre områder fremover, sier Haavardsholm, - det er kliniske studier, helhetlige pasientforløp og innovasjon. 

- Vi vil prioritere å bygge opp en Clinical Trial Unit (CTU), en klinisk utprøvingsenhet med satsing både på medikamentelle og ikke-medikamentelle studier. Når vi fra mars skal ta i mot kreftpasienter vil vi kunne være med på mye interessant forskning som skjer på dette feltet, sannsynligvis i samarbeid med legemiddelprodusenter. Vi har allerede fått strategiske forskningsmidler fra Helse Sør-Øst for å være med i en multisenterstudie der man forsker på immunologiske bivirkninger ved de nye kreftlegemidlene, sier han. 

Med ny forskningsavdeling innen somatikk vil man både utveksle internt og utvikle den samlede kompetansen som finnes ved sykehuset. - Vi vil både være pådrivere og tilretteleggere for ytterligere forskning og innovasjon, sier Espen Haavardsholm, og presiserer at visjonen hele tiden er «pasientnær forskning som bedrer klinisk praksis».