Behandling av pasienter med immunologiske betennelsessykdommer
Ingrid Jyssum tok doktorgrad på betennelsessykdommer
Doktorgradsarbeidet viser sammenheng mellom pasientens immunrespons og behandlingseffekt ved betennelsessykdommer i ledd og tarm. Forskningen har bidratt til større forståelse av hvordan immunforsvaret påvirker effekten av biologiske medisiner og COVID-19-vaksiner hos personer med slike sykdommer.
I sin avhandling "Immunogenicity of therapeutics in inflammatory joint- and bowel diseases", avdekker Ingrid Jyssum og medarbeidere funn av stor betydning for pasienter med kroniske betennelsessykdommer i ledd og tarm. De fleste mennesker med denne typen sykdommer trenger langvarig behandling med immundempende medisiner. Immunsystemet hos disse pasientene innvirker sterkt på hvordan både vaksiner og medikamenter virker.
Forskningen ledet til konkrete vaksineanbefalinger
Jyssum har avdekket at de trenger flere doser COVID-19-vaksine for å oppnå samme beskyttelse som friske. Disse forskningsresultatene var viktige opplysninger for de offentlige vaksineanbefalingene under korona-pandemien.
– Takket være et stort pasientmateriale kunne vi undersøke virkningen fra ulike, spesifikke biologiske legemidler. Noen biologiske legemidler gjorde at pasientene fikk dårlig vaksinerespons, selv ved gjentatt vaksinering. Disse funnene bidro til at helsemyndighetene kunne lage gode vaksineanbefalinger for pasienter som brukte immundempende medisiner under COVID-19 pandemien, forklarer Jyssum.
Datamateriale kommer fra pasienter ved Diakonhjemmet sykehus med betennelsessykdommer i ledd, samt pasienter fra Ahus med betennelsessykdommer i tarm. 2300 pasienter har deltatt.
Antistoffer hindrer medisin å virke
Jyssum og medarbeidere har også gjort studier av adalimumab, det mest brukte biologiske legemidlet i verden mot betennelsessykdommer i ledd. I dag doseres det likt for alle, uavhengig av faktorer som f. eks. vekt. En betydelig andel av pasientene utvikler antistoffer mot adalimumab, noe som reduserer legemidlets effektivitet.
– Vi fant at 10 prosent av pasientene hadde utviklet motstoffer (antistoffer) mot legemiddelet, allerede etter 3 måneder. Det ga dem dårligere effekt av behandlingen. Vi fant også at det målbare nivået av adalimumab i blodet var relevant for behandlingseffekten. Dette indikerer et behov for mer tilpasset dosering, basert på individuelle responsmønstre, understreker Jyssum.
Hun forklarer at disse forskningsresultatene kan gi grunnlag for å persontilpasse behandlingen med biologiske legemidler til den enkelte enda mer enn i dag, for å oppnå godt behandlingsresultat.
Aktivering av immunforsvaret
Immunogenisitet er den evnen et kroppsfremmed stoff har til å aktivere immunforsvaret. Avhengig av hvilket virkestoff det er snakk om kan immunogenisitet være en ønsket eller en uønsket effekt. Vaksiner er designet for å fremkalle en ønsket immunrespons, mens en immunrespons rettet mot biologiske legemidler kan ødelegge for den behandlingseffekten vi er ute etter.
–Siden biologiske legemidler er svært viktige i behandlingen av mange betennelsessykdommer, er det viktig å få kunnskap om hvordan immunogenisitet hindrer disse medisinene i å virke godt, forklarer Jyssum.
Klinikknær forskning
Jyssum startet i jobb som lege ved Klinikk for revmatologi på Diakonhjemmet sykehus i 2019. Fra januar 2021 til desember 2023 har hun hatt 100 prosent stilling som stipendiat, med finansiell støtte fra Helse Sør-Øst.
Jyssums arbeid er et viktig skritt mot bedre og mer personlig tilpassede behandlingsstrategier for pasienter med alvorlige betennelsessykdommer.
– Vår forskning understreker behovet for å overvåke og muligens justere hvordan biologiske medisiner blir administrert, for å maksimere deres effekt og forbedre resultatene for pasientene, sier Jyssum.
Veien videre
Jyssum er nå tilbake i klinikken, men deler sin arbeidstid likt mellom klinikk og forskning. Som 50% postdoktor i EU- prosjektet SQUEEZE skal hun være nasjonal koordinerende utprøver i RA-DRUM studien, en multinasjonal studie, som koordineres fra REMEDY-senteret ved sykehuset. Hun er også involvert i videre samarbeid mellom REMEDY og FHI for å studere hvordan vaksiner bør gis til mennesker som bruker immundempende medisiner.
Prøveforelesningens tittel
"Targeting immunological memory in autoimmune disease: Novel opportunities for immunotherapy"
Veiledere, bedømmelseskomité og disputasleder
Hennes hovedveileder har vært Guro Løvik Goll, og biveiledere har vært Silje Watterdal Syversen, Nils Bolstad og Espen A. Haavardsholm. Bedømmelseskomiteen bestod av Gert-Jan Wolbink (Amsterdam University Medical Centre, Free University Amsterdam, Nederland), Inger Gjertsson (Göteborg universitet, Sverige) og Anne Spurkland (UiO), med Elisabeth Gulowsen Celius som disputasleder.
Artiklene fra doktorgradsprosjektet
https://doi.org/10.1016/S2665-9913(21)00394-5