Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Klinisk forskning gir bedre behandling

Forskning er en av sykehusenes fire hovedoppgaver. På Diakonhjemmet sykehus er forskningen i verdensklasse og forskningsaktiviteten er høy. Klinikknærhet, tverrfaglighet og brukermedvirkning er viktige stikkord.

Kathrine Daniloff
Publisert 10.11.2023
Sist oppdatert 02.10.2024
Tre forskere
Randomiserte kontrollerte studier (RCT) er gullstandarden som benyttes innen forskning ved Diakonhjemmet sykehus

Diakonhjemmet sykehus har svært høy forskningsaktivitet innen fagområdene revmatologi, psykisk helsevern og psykofarmakologi. Blant sykehusets ansatte er det i dag (2023) 17 professorer. I 2022 signerte sykehusets forskere for 199 publikasjonene og per november 2023 har 106 doktorgrader blitt produsert ved sykehuset.

De største forskningsmiljøene ved sykehuset er knyttet revmatiske sykdommer og forsker blant annet på rehabilitering, legemidler, digital hjemmeoppfølging og helsetjenester.

Fra 1999 har Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), vært en del av sykehuset og i 2022 ble forskningssenteret REMEDY opprettet.  

Pasientenes beste

I år 2000 førte et forskningsmessig gjennombrudd til en revolusjonering av behandling av revmatoid artritt (leddgikt) og denne utvikling frem mot dagens mer og mer persontilpassede behandling av ulike revmatiske sykdommer har hatt stor effekt.

En mann som smiler til kameraet
Professor Espen A. Haavardsholm, forskningssjef og leder av REMEDY, forskningssenteret innen revmatiske muskelskjelettsykdommer

 

– To av tre som i dag får påvist leddgikt, vil med moderne behandling kunne bli symptomfrie. Målet fremover er å øke denne andelen ytterligere. Mens leddgiktrammede før måtte skifte ledd, leve med redusert livskvalitet og ikke sjelden ende opp som uføretrygdede, er situasjonen i dag en ganske annen. Det forteller professor Espen A. Haavardsholm, forskningssjef ved sykehuset. Han er revmatolog og også en av tre ledere av REMEDY, forskningssenteret innen behandling av revmatologi og muskelskjelettsykdommer.

Han understreker at selv om vi har oppnådd mye de siste årene, er det enda mer å hente.

Solid forskning i tverrfaglig miljø

Hvordan kommer man egentlig frem til ny behandling? Forskning er stikkord og det innebærer å gå systematisk til verks for å se hvordan ulik behandling virker.

En kvinne med blondt hår
Professor Nina Østerås, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

 

– Det meste av forskningen ved Diakonhjemmet sykehus er kliniske behandlingsstudier, og randomiserte kontrollerte studier (RCT) er gullstandarden som benyttes, forteller professor og enhetsleder av Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon, Nina Østerås.

Slike vitenskapelig studier brukes for å vurdere effekten av ulike medisinske behandlinger, intervensjoner eller tiltak. Forskningsprosjektene involverer ofte ulike fag, som revmatologi, fysioterapi, ergoterapi og sykepleie. Diakonhjemmet sykehus har også vært tidlig ute med å legge vekt på brukermedvirkning i forskning og nært samarbeid med pasientorganisasjoner. Norsk revmatikerforbund er også en av partnerne i forskningssenteret REMEDY

Excellent forskning innen revmatiske sykdommer

I 1980 åpnet Revmatologisk avdeling ved sykehuset og i 1991 ble avdelingens første disputas gjennomført. Det revmatologiske forskningsmiljøet ved sykehuset og utmerker seg ikke bare i den norske fagmiljøet, men har høy stjerne også internasjonalt. EULAR (European League Against Rheumatism) har fire ganger siden 2008 gitt miljøet utmerkelsen «Centre of Excellence», med siste i 2023.

Norges forskningsråd vurderte allerede i 2004 at forskningen holdt veldig høy standard med imponerende vitenskapelig produksjon og har definert forskningen som «excellent».

Siden dette har forskningen ved sykehuset nådd mange nye milepæler og behandlingen blir stadig bedre og mer persontilpasset.

Se sykehusets 17 professorer!