Korona - Informasjon til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Koronavirus

Diakonhjemmet sykehus har landets fremst eksperter på behandling av inflammatorisk revmatisk sykdom. Nå har de samlet kunnskapen om koronaviruset og gir her råd om hvordan pasienter med inflammatoriske sykdommer skal forholde seg i den krevende tiden vi er inne i.

Informasjon til pasienter med inflammatorisk revmatisk leddsykdom
Informasjon til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Hovedkonklusjonen til sykehusets fagmiljø er at det per i dag ikke finnes kunnskap som tilsier at pasienter skal stoppe eller trappe ned antirevmatisk behandling (immunsupprimerende behandling). Våre eksperter har tatt for seg en rekke problemstillinger og på denne siden finner du alle deres råd.​

Innledning

Et tidligere ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av luftveisinfeksjon. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019. Det nye viruset har fått navnet SARS-CoV-2 (coronavirus) og er et virus som kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. Sykdommen har fått navnet covid-19 og WHO erklærte utbruddet som pandemi 12. mars 2020.

Dette dokumentet gir informasjon til deg med inflammatorisk revmatisk sykdom. Kunnskapen om covid-19 endrer seg raskt.

Her oppsummeres råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet, internasjonale og europeiske helseorganisasjoner (WHO, ECDC), amerikanske helsemyndigheter (CDC), europeiske og amerikanske revmatologiorganisasjoner ( EULAR, ACR(US), BSR (UK), og DRS (DK)) og litteraturen.

Hvordan smitter covid-19?

Smittemåten er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces). Smitte kan skje fra en covid-19 syk pasient før symptomene opptrer.

Hvilke symptomer gir covid-19?

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom. Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Vanlige symptomer er:

  • Feber
  • Hoste
  • Sår hals
  • Kortpustethet
  • Muskelsmerter
  • Trøtthet
  • Tap eller endring av smak- og luktesans
  • Magesmerter
  • Symptomer fra nervesystemet (forvirring eller nedsatt bevissthet)

Sjeldnere symptomer inkluderer diare, kvalme og oppkast. Selv om en har milde symptomer i starten av sykdomsforløpet, kan det etter få dager til en drøy uke tilkomme forverring med økende tung- eller kortpustethet og utvikling av lungebetennelse.

Hvordan behandles covid-19?

Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen. Ved alvorlig sykdom er det nødvendig med sykehusinnleggelse og støttende behandling. Nye medikamenter er under uttesting i en rekke land, og vaksiner er under utvikling.

Hva er inkubasjonstiden?

Inkubasjonstiden (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer) er ifølge WHO anslått til å vanligvis være 4-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.

Skal du ta ekstra vaksiner?

FHI anbefaler at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong, og pneumokokk-vaksine hvert 10. år. Som pasient rådes du til å påse at du har oppdatert disse vaksinasjonene. For øyeblikket er det knapphet av vaksine mot pneumokokker, og akkurat nå er andre pasientgrupper med høyere risiko prioritert. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus, men influensa eller pneumokokkinfeksjon i tillegg til infeksjon med covid-19 vil være uheldig.

Skal du trappe ned/slutte med eksisterende behandling?

Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling, altså behandling som undertrykker immunsystemet, inkludert sykdomsmodifiserende medisiner (DMARDs) som f.eks. methotrexat og TNF-hemmere. I Italia har man sett det uheldige at mange pasienter selv sluttet med sine DMARDs, og deretter fikk sykdomsoppbluss som krevde legetime.

Skal du som er i et område med vedvarende smitte endre behandling?

På bakgrunn av det vi vet per i dag, anbefaler vi at du ikke stopper eller trapper ned pågående immunsupprimerende behandling.

Skal du som er i karantene endre nåværende behandling?

Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling. At du er i karantene kan innebære økt risiko for å utvikle sykdom. Det kan være aktuelt å trappe ned kortikosteroider, som prednisolon, hvis du står på høye dagsdoser, men avgjørelsen om slik reduksjon må gjøres etter en individuell risikovurdering i samråd med din behandlende revmatolog. Det kan også være aktuelt å utsette pågående DMARD-behandling til situasjonen er avklart. Denne avgjørelsen tas etter en individuell risikovurdering av din behandlende revmatolog i samråd med deg.

Er det spesielle forholdsregler hvis du får infusjonspreparater?

Dersom infusjoner organiseres på en måte som ikke øker smittefaren anbefales det at du fortsetter med eksisterende behandling og ikke skifter til selv-administrert medisinering.

Skal du som får påvist covid-19 slutte med nåværende behandling?

Hvis du har en revmatisk leddsykdom skal du på samme måte som ved andre infeksjoner slutte med DMARDs inntil du er frisk. Hvis du har en systemisk bindevevssykdom som rammer indre organer som hjerte, lunge eller nyrer, bør revmatolog kontaktes for å få diskutere den videre immunsupprimerende behandlingen dersom du får påvist covid-19 infeksjon.

Det kan være aktuelt å trappe ned kortisonholdige medisiner (som prednisolon). Dette fordi det er vist i små studier at kortikosteroider i høye doser kan gi økt risiko for sekundærinfeksjoner. Avgjørelsen om å redusere kortikosteroider bør du imidlertid ta i samråd med din revmatolog eller fastlege, og du vil eventuelt få en nedtrappingsplan.

Skal dine polikliniske avtaler opprettholdes?

Ja. Avtalte helsekontroller og undersøkelser opprettholdes så langt mulig, men kan etter legefaglig vurdering, omgjøres til avstandsoppfølgning med telefon eller videokonsultasjon.

Har du økt risiko for å få sykdommen hvis du er immunsupprimert?

Det er ikke grunnlag for å si at en immunsupprimert pasient har økt risiko for å få covid-19.

Har en immunsupprimert pasient økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp?

Folkehelseinstituttet angir at det foreligger lett økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 for følgende grupper:

  • Alder 66-80 år
  • Alder 50-65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
Grupper som har moderat/høy risiko for alvorlig forløp av covid-19:

  • Beboer i sykehjem
  • Alder over 80 år
  • Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50-65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
    • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • fedme i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ≥ 40 kg/m2)
    • diabetes
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt
    • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
    • kronisk leversykdom
    • immundempende behandling som cellegift, strålebehandlingeller eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Hvilke forhåndsregler skal du ta?

Det viktigste du kan gjøre i et samfunn med lite smittespredning, som i Norge nå:
  • Ved lett økt risiko, lev som andre:
    • Hold anbefalt avstand til andre enn dine nærmeste.
    • Ha god hånd- og hostehygiene.
    • Hold deg hjemme hvis du er syk.
    • Unngå samvær med personer som er syke.
  • Ved moderat eller mye økt risiko lev mer tilbaketrukket:
    • Dine nærmeste er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.
    • Du begrenser antall nære kontakter.
    • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.
    • Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Hva skjer med pågående datainnsamling i forskningsstudier?

Det er laget egne retningslinjer for hvert forskningsprosjekt, som vurderer hvordan datainnsamling skal organiseres for å ivareta smittevernhensyn.

Hvilke pasienter skal prioriteres for rask behandling på sykehus?

Pasienter med akutt behov for helsehjelp tilbys time på øyeblikkelig-hjelp poliklinikk.

Spørsmål?

Hvis du har spørsmål, anbefales at du kontakter din fastlege, eventuelt poliklinikken ved den revmatologiske avdelingen som ivaretar behandlingen med sykdomsmodifiserende legemidler. 

Last ned rådene

Last ned rådene fra sykehusets fagmiljø via lenken under 

Covid-19: Informasjon for pasienter med inflammatorisk revmatologisk sykdom (pdf)

Fant du det du lette etter?