Med selvsydd kofte på jobb

– Jeg feirer nasjonaldagen fordi det er viktig å markere min kultur og å bevisstgjøre at samer finnes, sier Ellen Anne Hætta.

Seksjonslederen for Sakarkiv i Medisin og helsefag har vokst opp i Kautokeino og snakker nord-samisk, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv på Østlandet.

– Når jeg lever som en del av majoriteten store deler av året er det ekstra stas å vise frem litt mer av hvem jeg er, forteller Hætta. Det er verdt å stå opp ekstra tidlig for å ta på kofta – den skal jeg selvfølgelig gå med på jobb!

Forsker på samiske perspektiver

På VID vitenskapelige høgskole er det flere forskere som har forsket på samiske perspektiver og utfordringer. Fra 3. til 14. februar stilles utdrag fra avhandlingene ut på alle VIDs campuser.

Les også artikkelen «Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?» forsker ved VID vitenskapelig høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg har fått publisert i dag på forskning.no

Fest fra morgen til kveld

6. februar er en festdag, og det er mye som skjer rundt om i landet. I Oslo inviterer kommunen til frokost på Rådhuset, det holdes festgudstjeneste i Oslo Domkirke, og Samenes Hus arrangerer middag og kulturelle innslag.

Hætta jobber halv dag på nasjonaldagen og starter feiringen i Domkirken. – Det er ordentlig stas å være i hovedstaden i dag. Da ser en hvor mange samer som bor i byen. Mange viser stolthet for hvem de er med koftene sine.

Se alle arrangementer i forbindelse med nasjonaldagen (samiskhus.no)

Visste du at samene har en nasjonalsang?

De aller fleste tenker kanskje på kofte når en tenker på hva en forbinder med samer, som et slags symbol på samisk kultur. Men, det er faktisk fire andre symboler som er offisielle samiske nasjonalsymboler:

• Nasjonaldagen, 6. februar, dagen da det første samiske landsmøtet ble holdt i Trondheim i 1917, og første gang ble feiret som felles samisk nasjonaldag i 1993
• Det samiske flagget, som ble godkjent 15. august 1986og er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms
• Joiken Sámi eatnan duoddariid (oversatt til norsk: «Samelands vidder»), vedtatt som nasjonaljoik i 2022
• Sámi soga lávlla er samefolkets sang, og ble besluttet som samenes nasjonalsang på Samerådets konferanse i 1986. Teksten er opprinnelig et dikt skrevet av sjøsamen Isak Saba i 1906

Sangteksten på nordsamisk

Guhkkin davvin Dávggáid vuolde / sabmá suolggaid Sámieatnan. /Duottar leabbá duoddar duohkin, / jávri seabbá jávrri lahka. / Čohkat čilggiin, čorut čearuin / allánaddet almmi vuostái. / Šávvet jogat, šuvvet vuovddit, / cáhket ceakko stállenjárggat / máraideaddji mearaide.

Dálvit dáppe buolašbiekkat, / muohtaborggat meariheamit. Sámesohka sieluin mielain / eahccá datte eatnamiiddis: / Mátkkálažžii mánoheabit, / giđđudeaddji guovssahasat, / –ruoškkas, ruovggas rođuin gullo, / juhca jávrriin, jalgadasain, / geresskálla máđiid miel.

Ja go geassebeaivváš gollut / mehciid, mearaid, mearragáttiid, / golli siste guollebivdit / suilot mearain, suilot jávrriin. / Gollin čuvget čáhcelottit, / silban šovvot sámedeanut, / šelgot čuoimmit, šleđgot áirrut, / luitet albmát lávllodemiin / geavgŋáid, guoikkaid, goatniliid.

Sámeeatnan sohkagoddi / dat leat gierdan doddjokeahttá / godde čuđiid, garrugávppiid, / viehkes vearre-vearroválddiid. / Dearvva dutnje, sitkes sohka! / Dearvva dutnje, ráfi ruohtas! / Eai leat doarut dorrojuvvon, / eai leat vieljain varat vardán / sámi siivo soga sis.

Máttarádját mis leat dovle / vuoitán vearredahkkiid badjel. / Vuostálastot, vieljat, miige / sitkatvuođain soardiideamet! / Beaivvi bártniid nana nálli! / Eai du vuoitte vašálaččat, / jos fal gáhttet gollegielat, / muittát máttarmáttuid sáni: / Sámieatnan sámiide!

Sangteksten på norsk bokmål (gjendikting av Jacob Børretzen)

Langt mot nord under Karlsvognen sakte stiger Samelandet: Vidde seg bak vidde strekker, sjø ved sjø hvor øyet rekker. Lier, åser, snaue rabber hever seg mot himmelbrynet. Elver bruser, skoger suser, stålgrå, steile fjell-nes skyter mot det ville hav seg ut.

Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte. Sameslekten dog av hjertet henger med sitt hjem og yrke. For en vandrer månen skinner, nordlys flimrer, stjerner tindrer. Reingrynt høres mellom krattet, sus og brus fra sjø og slette, pulkestøy langs vintervei.

Og når sommersolen gyller fjell og skoger, hav og strender, fiskere i gullglans gynger, gynger stilt på hav og innsjø. Gyllent glinser svømmefugler og som sølv de store elver. Staker glimter, årer glitrer, Folket under sang det farer gjennom stiller, stryk og foss.

Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mangeherjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter. Hill deg, seige samestamme! Hill deg, fredens rot og flamme! Aldri er der kamper kjempet, aldri broder-blod har runnet i den stille sameslekt.

Våre fedre før har seiret over dem som urett øvet. La oss også motstå, brødre, dem som vil oss underkue! Solens sønners seige avkom! Aldri skal du overvinne som ditt gyldne språk du vokter, husker dine fedres tale: Sameland for samene!