Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Ny energisentral reduserer energiforbruket og kutter kostnader
De totale energikostnadene til oppvarming og kjøling ved Diakonhjemmets virksomheter er redusert med ca. 60 prosent. Det er fasit etter noen måneders drift av vår nye felles energisentral. – Vi er svært fornøyde, sier Kjersti Thoen, sjef for strategisk støtte og interne tjenester ved Stiftelsen Diakonhjemmet.
Publisert 24.11.2021
Sist oppdatert 28.12.2023
Ved hjelp av vifter utenfor sykehuset henter den nye energisentralen varme fra uteluften som brukes til oppvarming i byggene på området.
Den nye energisentralen, Diakonhjemmet Energisentral AS, eies av Diakonhjemmet sykehus og Stiftelsen Diakonhjemmet. Bakgrunnen for å etablere en felles energisentral var å utnytte overskuddsvarme fra sykehuset og geovarme fra brønnparken som er bygget under Diakonhjemmet Omsorg+.
Målet med energisentralen er å bygge et helhetlig og bærekraftig energisystem for både eksisterende bygg og nye bygg i Diakonhjemmet hage. For å hente varme gjenbruker energisentralen overskuddsvarme fra ventilasjonsanlegget på sykehuset, henter varme fra uteluft (ved plussgrader) og til slutt henter man varme fra brønnparken ved behov. I en tilnærmet motsatt sekvens vil også energisentralen produsere kjøling til byggene.
Driften av anlegget går nå for fullt med produksjon av energi i henhold til plan, og sentralen leverer både varme og kjøling til Diakonhjemmets virksomheter. Innen utgangen av året vil den bli overlevert Diakonhjemmet sykehus som skal stå for videre drift.
Arbeidet med energisentralen er gjennomført i samarbeid med rådgivere fra EvoTek og SIHH, som begge har spesialisert seg på effektiv energibruk i bygg, og prosjektet har mottatt utredningsstøtte fra ENOVA.
Om aktørene
SIHH er et rådgivende ingeniørselskap med spesialkompetanse på energi og alt som omhandler varme og varmtvann i bolig og næringsbygg.
EvoTek er spesialisert innenfor effektiv energibruk i bygg og tilbyr rådgivningstjenester innenfor energiledelse, styring og regulering, tverrfaglig teknisk rådgivning og prosjekt-/ byggefase.
ENOVA er et statsforetak finansiert av Energifondet og ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon og eies av Klima- og miljødepartementet.
Jon R. Solsrud fra Utvikling innovasjon og bærekraft ved Stiftelsen Diakonhjemmet har vært sterkt involvert i prosjektet og sier idéen til energisentralen dukket opp da man så det var mye overskuddsvarme fra sykehuset som forsvant ut i luften og ikke ble utnyttet.
– Utgangspunktet i eiendomsbransjen har vært at man har tenkt energi i hvert bygg for seg. ENOVA har gitt oss støtte for å kunne se på energiforbruket i alle bygningene og hele området under ett. Vi vet at enkelte bygg kan bruke mye energi på natten, mens andre bruker mer på dagen. Vi jobber nå med hvordan vi kan utnytte dette og samkjøre energibruken, slik at vi kan gjenbruke varme mellom byggene og unngå å kjøpe kraft de timene av døgnet hvor prisene er høyest, sier Solsrud.
– Hvor mye energi sparer man?
– Foreløpige resultater viser at energikostnadene til kjøling og oppvarming er redusert med rundt 60 prosent. Det er gjort betydelige investeringer knyttet til energisentralen, men selv med disse inne i bildet vil sentralen gi et godt økonomisk resultat. I kroner og øre er det vanskelig å beregne, men det er ingen tvil om at dette lønner seg – ikke minst slik som strømprisene ser ut i dag, sier Solsrud.
Bilde 1/4
Bilde 1/4
Bildegalleri fullskjermvisning
Skal etablere brønnparker i alle nye bygg
Men hvor mye av energioverskuddet fra byggene klarer man å utnytte, og hva er mulighetene for å bli selvforsynt i fremtiden?
Johan Haugset fra SIHH har vært leder for prosjektet og kan fortelle at til nå er ca. 1/3 av energiforbruket innkjøpt strøm og fjernvarme, mens 2/3 er energi fra brønnparken, uteluften og varmegjenvinning fra sykehusets overskuddsvarme.
– Potensialet for å bli mer selvforsynt med energi vil øke i takt med utbyggingene i Diakonhjemmet hage. Geobrønner og brønnparker vil bli etablert i alle nye bygg og kobles opp mot energisentralen. Jo større brønnparker jo mer energi kan gjenvinnes og hentes ut, sier Haugset.
Det jobbes nå med å justere styringen av sentralen, og dette vil skje i en periode over et kalenderår før den forventes å være optimalt justert.
– En energisentral trenger også energi for å kunne driftes, men målet er å redusere behovet for innkjøpt strøm og fjernvarme i tråd med utbygging av energisentralen de kommende årene. Behovet for fjernvarme vil likevel alltid være der – ikke minst som en backup dersom noe skulle gå galt med sentralen, sier Kjersti Thoen.
Slik fungerer energisentralen
Ca. 60 energibrønner på området er i dag koblet opp mot den nye energisentralen. En energibrønn er et borehull ned i grunnen for å hente ut geovarme. Disse brønnene kan også fungere som et energilager ved at overskuddsvarme om sommeren pumpes ned i grunnen, for senere å bli brukt til oppvarming om vinteren. Tilsvarende kan også det kalde vannet brukes direkte til kjøling i sommerhalvåret (såkalt frikjøling).
Varme hentes fra fjellet ved at en brinevæske* sirkulerer i en lukket krets i borehullet og tar opp varme fra fjellet. Væsken som pumpes ned i brønnene, kan holde en temperatur på fra 1 grad celsius når den pumpes ned, og opptil 7-8 grader celsius når den kommer opp.
Denne væsken føres så inn i en varmeveksler hvor den møter et kuldemedie** som blir oppvarmet og fordamper. En kompressor øker trykket på kuldemediet (som nå er i gassform) og når trykket øker, øker samtidig temperaturen. En varmeveksler (kondensator) overfører varmen til energisentralens varmesystem og samtidig synker temperaturen på kuldemediet som blir til væske igjen. Prosessen kan reverseres for kjøling.
*Brinevæske er en væske som ikke kan fryse, da den er tilsatt for eksempel sprit eller glykol (miljøklassifisert).
**Tidligere var det freon som ble brukt som kuldemedie, men i dag brukes miljøvennlige kuldemedier som ikke påvirker ozonlaget over oss.
