Nye behandlingsstrategier for inflammatoriske sykdommer

​​De siste to tiårene har man fått et økende antall behandlingsalternativer for immunologisk betingede inflammatoriske sykdommer, slik som revmatoid artritt (leddgikt), aksial spondyloartritt, psoriasis og inflammatorisk tarmsykdom. Medikamentene er til dels kostbare, og gjennom sin immundempende effekt medfører de potensielle bivirkninger.

- Det var derfor viktig å finne ut hvordan disse legemidlene best kan benyttes i klinisk praksis på ulike stadier i behandlingsforløpet, forklarer Espen A. Haavardsholm, professor ved Diakonhjemmet sykehus.

Tre store randomisert-kontrollerte multisenterstudier utgående fra Diakonhjemmet sykehus har testet strategier for bruk av immundempende behandling. Resultatene er i ferd med å endre klinisk praksis både nasjonalt og internasjonalt for store pasientgrupper. 

Inflammatoriske sykdommer og biologisk behandling- Vil persontilpasset behandling med justering av medisindoser basert på nivået av legemiddelet i blodet gi bedre effekt?

Biologiske legemidler har de siste årene bedret livskvaliteten til pasienter med en rekke vanlige kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud, men mange pasienter opplever fortsatt at medikamentene ikke har ønsket effekt. To randomiserte kontrollerte studier, NOR-DRUM A og B, har undersøkt effekten av terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) hos pasienter med kroniske betennelsessykdommer som behandles med det biologiske legemiddelet infliximab sammenlignet med standard behandling. Pasientene som deltok i studiene hadde revmatoid artritt, psoriasisartritt, spondyloartritt, ulcerøs kolitt, Chrons sykdom eller psoriasis.

 NOR-DRUM A1 inkluderte 400 pasienter og undersøkte effekten av TDM hos pasienter som startet behandling med legemidlet infliximab. Etter 30 uker hadde like mange pasienter som fikk TDM og standard behandling oppnådd studiens endepunkt som var remisjon (fravær av sykdomsaktivitet). Studien viste at terapeutisk legemiddelmonitorering ikke er nødvendig for å oppnå god effekt av infliximab i oppstartsfasen.

NOR-DRUM B2 inkluderte 450 pasienter på vedlikeholdsbehandling med infliximab. Resultatene viste at nesten dobbelt så mange av pasientene som fikk standard infliximab behandling fikk sykdomsoppbluss i løpet av de 52 ukene studien varte, sammenlignet med de som fikk persontilpasset behandling med TDM. Under vedlikeholdsbehandling, som gjerne varer i flere år, viser studien at man forhindrer sykdomsoppbluss ved å holde konsentrasjonen av legemiddel stabil samt identifisere pasienter som utvikler anti-legemiddel antistoffer. Å forebygge sykdomsoppbluss er viktig for pasienters livskvalitet gjennom et livslangt sykdomsforløp, og for å forebygge langtidskomplikasjoner. Resultatene fra NOR-DRUM B støtter innføring av terapeutisk legemiddelmonitorering i klinisk praksis for pasienter på vedlikeholdsbehandling med infliximab.

Revmatoid artritt – kan man redusere medisindosen ved langvarige god sykdomskontroll?

Behandlingen av revmatoid artritt har blitt revolusjonert de to siste tiårene, og er i mange tilfeller så effektiv at pasientene over lengre tid kan oppleve få eller ingen symptomer på sykdommen, såkalt remisjon. Pasienter og leger har da ofte stilt spørsmål om hvorvidt god sykdomskontroll kan beholdes selv med redusert medikamentdose. Det har vært mangel på forskningsdata som har kunnet informere en slik beslutning om medikamentnedtrapping.

I ARCTIC REWIND-studien³, som inkluderte 160 pasienter med revmatoid artritt, undersøkte vi om pasienter som i lengre tid hadde vært i remisjon under behandling med etablerte legemidler, spesielt metotreksat, kunne redusere medikamentdosen. Deltakerne ble randomisert i to grupper, der den ene gruppen halverte behandlingen og den andre gruppen fortsatte med uendret (stabil) behandling. Etter ett år så man at 26 % av deltakerne som halverte behandling hadde hatt en klar sykdomsforverring i løpet av oppfølgingen, mens bare 6 % i den stabile gruppen hadde hatt oppbluss av sykdommen. Resultatene indikerer at stabil behandling bør være det foretrukne valget hos mange pasienter med revmatoid artritt i remisjon, og gir et godt grunnlag for samvalg. ​

Nasjonalt samarbeid – nøkkelen til suksess

Hovednøkkelen til vellykket gjennomføring av NOR-DRUM og ARCTIC REWIND er et langsiktig samarbeid gjennom mange år mellom revmatologiske avdelinger i Norge, samt de siste årene også avdelinger som behandler pasienter med inflammatoriske sykdommer i tarm og hud. Dette har utviklet en nasjonal forskningsinfrastruktur som de aktuelle studiene bygger videre på. NOR-DRUM studien er også et resultat av langvarig samarbeid med laboratoriemiljøet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) som har utviklet og analyserer tester for legemiddelmonitoring av biologiske legemidler. Andre suksessfaktorer inkluderer erfaring med prosjektledelse og gjennomføring av tidligere studier, samarbeid med Avdeling forskningsstøtte for kliniske studier - Clinical Trials Unit ved OUS samt entusiasme og dugnadsånd både i det kliniske miljøet og blant deltagende forskere. ​