Økt risiko for alvorlige infeksjoner ved inflammatoriske leddsykdommer

Christensens forskning viser at pasienter med inflammatoriske leddsykdommer, som behandles med biologiske legemidler, har en betydelig høyere risiko for alvorlige infeksjoner.

Biologiske legemidler er sentrale i behandlingen av betennelsessykdommer i ledd og tarm. Samtidig demper legemidlene immunsystemet og øker risikoen for at en vanlig infeksjon blir alvorlig. 

– Disse pasienten får tydelig informasjon om at de må ta en pause fra medisinene om de får en infeksjon, sier Christensen.

Høyere risiko enn den generelle befolkningen

Forskningen viser at risikoen for alvorlige infeksjoner er dobbelt så høy som i den generelle befolkningen. Det virker også som om risikoen forblir høy mens man er under behandling. Pasienter med revmatoid artritt har også større risiko for infeksjoner sammenlignet med de med psoriasisartritt eller spondyloartritt.

Forskning påvirker klinisk praksis

Christensens forskning har allerede påvirket behandlingen av pasienter med inflammatoriske leddsykdommer ved Diakonhjemmet Sykehus. Økt bevissthet om infeksjonsrisiko har styrket bevisstheten rundt vaksinasjon pasienter som mottar biologisk behandling for å forebygge at en infeksjon blir alvorlig.

COVID-19 og vaksinasjonsrespons

Under COVID-19-pandemien deltok Christensen i en studie som undersøkte hvordan pasienter med betennelsessykdommer responderte på koronavaksinasjon. Studien viste at disse pasientene hadde en svakere antistoffrespons og mistet antistoffene raskere enn friske personer. Funnene har bidratt til anbefalinger om hyppigere vaksinasjonsdoser for denne pasientgruppen.

Selv om Christensen nå ser frem til å jobbe i klinikken på fulltid, har hun et sterkt ønske om å fortsette med klinisk forskning i fremtiden.

– REMEDY er et internasjonalt anerkjent forskningssenter, og det er absolutt noe jeg kunne tenke meg å være en del av igjen, på sikt, sier hun.

Mer om doktorgraden

Cand. Med, Ingrid Egeland Christensen (PhD) disputerte 25. september 2024. Før hun forsvarte sin doktoravhandling, holdt hun sin prøveforelesning, med oppgitt tema: “Risks of malignancy due to rheumatoid arthritis and the modification of risk associated with disease‐modifying antirheumatic drug therapy”. Doktorgraden er tilknyttet Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin.

Veiledere og disputas

Christensens doktorgradsarbeid ble veiledet av Sella Aarrestad Provan, Till Uhlig, Tore Kvien og Siri Lillegraven. Bedømmelseskomiteen bestod av Kevin Winthrop, Mari Hoff og Berit Flatø, mens disputasleder var Erik Øie.

En doktorgrad fra Diakonhjemmet sykehus og REMEDY-senteret

Doktorgradsarbeidet utgår fra Diakonhjemmet sykehus og REMEDY-senteret. I tillegg har det har vært et tett samarbeid med avdeling for gastroenterologi ved Akershus Universitetssykehus i forbindelse med planlegging og gjennomføring av Nor-vaC studien. Det er også viktig å trekke frem alle avdelinger som har vært og er involverte i NOR-DMARD studien.

Formålet med dette doktorgradprosjektet har vært å kartlegge forekomst og å undersøke risiko for alvorlig sykdom hos pasienter med inflammatorisk artrittsykdom.

– Ettersom behandlingen av artrittsykdom har utviklet seg markant i løpet av de siste 25 årene, ønsket vi å undersøke om dette har hatt betydning for risikoen for alvorlige infeksjoner – og om denne har endret seg over tid, forteller Christensen.

Hun forklarer at de også ønsket å undersøke når det er størst risiko for alvorlige infeksjoner etter at pasienten har startet behandlingen med et biologisk legemiddel.

– Vi har derfor sammenlignet insidensen og risiko mellom pasienter med artrittsykdom og kontrollbefolkningen og sammenlignet risiko mellom forskjellige typer inflammatorisk leddsykdom under behandling av biologiske legemidler, forklarer hun.

Dette doktorgradsprosjektet analyserer data fra den longitudinelle observasjonsstudien NOR-DMARD.

NOR-DMARD registeret

Doktorgradsarbeidet, knyttet til infeksjonsrisiko, er basert på data fra NORwegian Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drug (NOR-DMARD) studien, et register med mer enn 10 000 pasienter med inflammatorisk artrittsykdom.

NOR-DMARD ble etablert i 2000 ved Diakonhjemmet Sykehus, og i dag deltar fire sykehus. Siden etableringen er det registrert over 18 000 individuelle behandlingsløp hos rundt 11 000 pasienter med inflammatorisk artrittsykdom. I 2017 ga REK tillatelse til å koble pasienter i NOR-DMARD registeret til Dødsårsaksregisteret og Norsk Pasientregister, og i 2019 ble hver pasient i NOR-DMARD koblet til 10 tilfeldig utvalgte kontroller som var matchet på alder, kjønn og bosted. All forskning omkring alvorlige infeksjoner og biologisk behandling har inntil dette arbeidet stammet fra data på populasjoner utenfor Norge, som ikke nødvendigvis er helt sammenlignbar.

Større risiko for infeksjoner ved revmatoid artritt

Den første artikkelen i dette doktorgradsprosjektet ble publisert i 2021 i Annals of Rheumatic Diseases. Her sammenlignes insidensen av alvorlige infeksjoner mellom pasienter med revmatoid artritt og psoriasisartritt som mottar behandling med biologiske legemidler innen gruppen tumor necrosis factor inhibitor (TNFi).

–Vi fant at pasienter med psoriasisartritt hadde en klart lavere risiko for alvorlige infeksjoner sammenlignet med pasienter med revmatoid artritt. Dette funnet mener vi er av klinisk betydning, understreker hun.

Like stor risiko for alvorlig infeksjon over tid

NOR-DMARD har inkludert pasienter i rundt 24 år, og i den andre artikkelen fant vi at risiko for alvorlig infeksjon hos pasienter med artrittsykdom som mottar biologisk behandling har vært uforandret siden 2009.

Forskerne undersøkte også om risikoen for alvorlige infeksjoner hos pasienter med artrittsykdom har endret seg over tid sammenlignet med den generelle befolkningen.

– Vi fant at pasienter med artrittsykdom som behandles med biologiske legemidler har omtrent dobbelt så høy risiko for alvorlige infeksjoner enn den generelle befolkningen, forteller hun.

De fant at risikoen for alvorlig infeksjon ikke har endret seg over tid, hverken innad i hver pasientpopulasjon eller sammenlignet mot den generelle befolkningen. De fant heller ingen holdepunkter for at risikoen endrer seg over tid innad i et behandlingsforløp.

Dårligere antistoffrespons på vaksinasjon

Som ledd i doktorgradsarbeidet under Covid-19 pandemien har Christensen deltatt i Nor-vaC studien. Denne longitudinelle observasjonsstudien utgår fra Diakonhjemmet sykehus og Akershus Universitetssykehus. Den ble etablert for å kartlegge responsen av Covid-19 vaksinasjon hos pasienter med inflammatorisk revmatisk leddsykdom og inflammatorisk tarmsykdom, som behandles med immundempende medisiner.

Data fra Nor-vaC studien ble brukt for å undersøke varigheten av antistoffene dannet etter to koronavaksinedoser, og sammenlignet varigheten av antistoffresponsen hos pasienter mot friske kontroller. Arbeidet har vist at pasienter med betennelsessykdom i ledd eller tarm hadde dårligere antistoffrespons på vaksinasjon, og at pasientene taper antistoffene sine raskere enn friske kontroller. Funnene var viktig informasjon i diskusjonen omkring vaksinasjonsstrategi og oppfriskningsdoser, og understøttet behovet for gjentatt vaksinering av denne pasientgruppen.

Forbedret pasientbehandling

Christensens forskning har ført til forbedret behandling og oppfølging av pasienter med inflammatoriske sykdommer som behandles med biologiske legemidler.