Oppsummerer hva vi vet om ungdomspsykose

​UiO-professoren har hatt sitt arbeidssted i Voksenpsykiatrisk avdeling på Vinderen i 20 år og har ledet en av forskergruppene i NORMENT, senter for fremragende forskning. Sammen med psykolog og ph.d. Runar Smelror, har hun nå sammenfattet hva vi vet om årsaker til og konsekvenser av psykoser utviklet i ungdommen. Det er blitt antologien «Adolescent Psychosis – Clinical and Scientific Perspectives».  

Agartz har viet sitt arbeidsliv til forskning på MR-avbildning av unge hjerner til pasienter som har utviklet tidlig psykose. Interessen for hjernen var utgangspunktet. Sammen med kolleger har hun langsomt bygget opp en pasientkohort av avbildninger av hjernene til unge psykotiske pasienter fra Diakonhjemmet sykehus/Oslo universitetssykehus og Ahus. Nå blir straks Sykehuset i Østfold også samarbeidspartner. En tilsvarende samling gjennomlyste unge pasienthjerner har hun bidratt til på Karolinska Institutet/Stockholm. Med disse som utgangspunkt har hun ledet et stort antall forskere på jakt etter årsaker til at enkelte ungdommer utvikler psykose og hvordan psykose og medisinering virker inn på hjernen. Hjelpemiddelet har vært nysgjerrighet og stadig mer avansert bildeteknologi.

– Vi har bygget mye ny kunnskap. Vi vet nå blant annet at det skjer endringer i hjernen som følge av tidlig psykose. Hippocampus er det området som endrer seg mest. Det har betydning for læring, korttidshukommelse og orientering. Vi vet også at visse deler av hjernen endres ved bruk av antipsykotisk medisin.   

Likevel beklager Agartz at hun og kollegene ikke har løst de største gåtene. - Jeg skulle ønske vi hadde kommet enda lenger i å finne virksom behandling. Disse ungdommene skulle sluppet et liv med utfordringer og sykdom som med tiden setter spor både i hjerne og kognisjon, sier Agartz.

Kolleger i psykiatrien forteller at Agartz er en magnet på gode forskere. Hun er også ekstremt dedikert og arbeidsom selv, men ydmyk over egen innsats. Fra høsten blir hun emeritus. Men Voksenpsykiatrisk avdeling får beholde henne i en liten stilling. Hun er fortsatt full av nye forskningsideer. Senest i vår fikk hun imponerende 9,6 millioner fra Forskningsrådet for å utvikle nye prosjekter innen Ungdoms-TOP i NORMENT. Når hun nå straks fyller 70 gir hun fra seg prosjektlederansvaret til yngre krefter. Men selvfølgelig vil hun være med videre!

Hun er blant annet nysgjerrig på flere menneskelige organer, blant annet om morkaken gjemmer noen svar på ungdomspsykose. – Vi vet allerede at svangerskapskomplikasjoner er en av risikofaktorene for psykose. Placenta er det minst undersøkte organet i menneskekroppen. Der kan det gjemme seg svar både knyttet til psykose og mange andre sykdommer, tror Agartz.

Hun studerer dessuten konsekvensene av oksygenmangel under selve forløsningen. Her sammenligner hun pasientdata med informasjon fra det medisinske fødselsregisteret.

– Epidemiologiske studier viser at det er overhyppighet av schizofreni hos dem som var utsatt for komplikasjoner under fødselen.

Ingrid Agartz er svensk. Men hun elsker alt ved Oslo. Og alt ved Skrova i Lofoten. Der traff hun sin nordmann for mange år siden, der har de fortsatt en rorbu. Hun har tatt belastningen med å pendle mellom Oslo og Stockholm fordi hun har trivdes så godt i det norske forskermiljøet og i den myteomspunne tredjeetasjen i det fredede gamlebygget på Vinderen.

–  Diakonhjemmet sykehus har vært jättebra. Vi har opplevd korte beslutningsveier og mye velvilje. Vi har til og med fått et lite, men topputrustet kjøkken her på biblioteket etter 19 år, sier hun med et stort smil.

Hun peker mot kjøkkenkroken innenfor det lille biblioteket. Det ligger to etasjer opp fra hovedinngangen og har et fantastisk halvsirkelformet vindu i endeveggen med utsyn over den store hagen og byen. Et godt sted å klekke ideer til ny kunnskap sammen med kjære kolleger.