Sterk sammenheng mellom livsstil og smerte

Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt er en smertefull form for artritt som har sammenheng med økt urinsyrenivå i kroppen. Et typisk anfall av urinsyregikt gir raskt økende smerter, rødhet, varmeøkning, hevelse og nedsatt funksjon i leddet som blir rammet. Anfallet er som oftest verst etter 12-24 timer, men det tar gjerne flere dager eller uker før leddet igjen er uten betennelse. Smertene kan starte om natten eller ofte tidlig om morgenen, og forekommer hyppigst i ledd i underekstremiteter. Ofte blir et enkelt ledd angrepet. Noen vil etter lang tids sykdom oppleve å få utfellinger av krystaller i omliggende vev, såkalte tofi. Disse utfellingene kommer ofte til syne i vev nær leddene, i senestrukturer og i slimposer. Forskning har tidligere vist at livsstilsfaktorer som kroppsmasseindeks (BMI) og dyslipidemi – en tilstand der blodets fettverdier er i ubalanse – er sterkt koblet til denne sykdommen.

NOR-Gout-studien

I NOR-Gout-studien er det forsket på 211 pasienter som nylig hadde hatt anfall med urinsyregikt samt forhøyet serum-urinsyre (over 360 µmol/L). Disse pasientene fikk aktiv behandling for å senke urinsyrenivået og mottok også råd om livsstilsendringer fra en studiesykepleier. Over to år har forskerne sett på hvordan antropometriske[1] målinger (målinger som beskriver kroppens størrelse og form) og lipidnivåer i blodet utviklet seg hos disse pasientene.

Pasientene var primært menn (95%) i slutten av 50-årene. BMI var i starten 28.8 kg/m² og forble stort sett uendret over 2 år. Totalkolesterol og LDL-kolesterol var redusert ved år 1 og forble lave ved år 2.

– Vår studie viser at påvirkbare faktorer som BMI og kolesterol spiller en viktig rolle i utvikling av urinsyregikt. Disse funnene kan bidra til å forbedre behandlingen av pasientene, forklarer professor Till Uhlig. Han er revmatolog og har ledet studien.

Hovedfunn i studien

Studien viste at antropometriske faktorer var knyttet til urinsyreansamlinger i huden, og at de med høyere verdier hadde lavere sannsynlighet for å nå tilfredsstillende urinsyrenivå. Interessant nok fant forskerne også at høye nivåer av gunstig HDL-kolesterol var assosiert med vellykket behandling, mens høye nivåer av uønsket LDL-kolesterol var knyttet til nye anfall.

Betydningen for pasienten

– Denne forskningen understreker at pasientenes livsstilsvalg er svært viktige for utviklingen av sykdommen. Påvirkbare faktorer som BMI og kolesterol bidrar kraftig inn på hvordan sykdommen arter etter 2 år, og det er derfor viktig å jevnlig måle disse nivåene hos pasientene. En dypere forståelse av dette hos pasientene og hos behandlere kan være nøkkelen til mer effektiv behandling og bedre pasienthelse for personer med urinsyregikt, understreker Uhlig.

Les mer: https://www.diakonhjemmetsykehus.no/behandlinger/urinsyregikt

PMID: 38053463 DOI: 10.1136/rmdopen-2023-003600

[1] Antropometriske mål var BMI, midjemål og forholdet mellom midjemål og høyde

Kostholdsveiledning ved urinsyregikt

Av klinisk ernæringsfysiolog Heidi Henanger og revmatolog Till Uhlig, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo (oppdatert 2022)

Målsetting

Alle tiltak ved urinsyregikt har til hensikt å redusere urinsyrenivået i blodet for derved å redusere dannelsen av avleiringer i vevet. Dersom urinsyrekonsentrasjonen i blodet senkes til under 360 µmol/l (300 µmol/l ved synlige krystall-avleiringer under huden), vil dette etter hvert fjerne avleiringene med krystaller og derved forhindre nye anfall med urinsyregikt. Medikamenter er mest effektivt for å redusere urinsyrenivået i blodet og derved forebygge nye anfall. Kostholdsendringer kan imidlertid gi et bidrag til å få ned urinsyrenivået i blodet.

Kost- og livsstilsråd ved urinsyregikt

Urinsyre dannes ved nedbrytning av puriner. En tredjedel av purinene kommer fra det vi spiser og to tredjedeler kommer fra kroppens egne celler. Kroppen har ingen evne til å bryte ned urinsyre, men skiller det hovedsakelig ut via nyrene. Et restriktivt kosthold med lavt inntak av puriner vil likevel ikke gi tilstrekkelig reduksjon av urinsyre i blodet til å forhindre nye anfall. Andre livsstilsfaktorer kan være viktigere å ta tak i for å forhindre fremtidige anfall. 

Personer med urinsyregikt har ofte komorbiditeter slik som høyt blodtrykk, nyresvikt og overvekt. Livsstilsfaktorer kan gi økte nivåer av urinsyre og nedsatt evne til utskillelse av urinkrystaller.

Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer. Ved overvekt/fedme er det vist at en langsom vektreduksjon kan bidra til å redusere urinsyrenivå i blodet. Raskt vekttap kan utløse urinsyregiktanfall.

Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene. Øl (også lettøl) inneholder i tillegg puriner og gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholdige drikkevarer, og frarådes om en ikke har god kontroll på sykdommen ved bruk av urinsyresenkende behandling.

Vær oppmerksom på kosttilskudd som en kilde til puriner. Unngå ølgjær, algebaserte tilskudd, tilskudd med DNA/RNA, og lignende

Nyere kostholdsanbefalinger ved urinsyregikt fokuserer i mindre grad på lister med nei-mat og i større grad på en sunn og variert kost.

Kosthold og livsstilsanbefalinger

Et sunt og variert kosthold er viktig ved urinsyregikt. Dette bidrar til å holde kroppen frisk og gjør det lettere å kontrollere vekten.

1. Hold en sunn vekt. Unngå vektoppgang hvis du har normal vekt og tilstreb en forsiktig vektnedgang ved overvekt.
2. Unngå eller begrens inntak av alkohol. Alkohol øker produksjonen av urinsyre og reduserer samtidig utskillelse av urinsyre. Dette gjelder spesielt øl og sprit. Alkoholinntaket bør begrenses, og for noen er det nødvendig å kutte helt ut en periode dersom det er hyppige anfall. Drikk alltid mye vann sammen med alkohol.
3. Drikk rikelig, helst vann. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. Unngå energiholdig drikke (brus, juice og melk) som tørstedrikk.
4. Vær bevisst på porsjonsstørrelse. En stor porsjon mat med lavt purininnhold kan medføre et høyere inntak av purin enn en liten porsjon mat med høyt purininnhold.
5. Begrens mengde kjøtt, fjærkre og fisk til måltidene. Unngå spesielt purinrike matvarer som makrell, ansjos, sild og innmat fra dyr og fisk. Magre meieriprodukter kan være en god proteinkilde for de som har anlegg for urinsyregikt.
6. Reduser fett i kosten. Spis mindre mettet fett. Velg magre meieriprodukter.
7. Spis grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. Prøv å innta minst tre porsjoner grønnsaker per dag.
8. Reduser sukkerinntaket generelt. Unngå spesielt fruktose, agavesirup e.l som søtningsmiddel.
9. Regelmessig fysisk aktivitet. Velg gjerne aktiviteter som gåturer, sykling og svømming.

Kostholds- og livsstilsendringer kan være utfordrende. En klinisk ernæringsfysiolog kan kartlegge nåværende ernæringsstatus samt kosthold og gi individuelle råd.

Oppfølging

De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.