Diakonhjemmets historie

Fra den første kristne menighet ble tradisjonen videreført gjennom klostervesenet i middelalderen. Den fikk en ny institusjonell utforming da dagens diakonale institusjoner oppsto på 1800-tallet (Kirkens bymisjon, Lovisenberg, Diakonhjemmet). Sentralt i denne tradisjonen står Bibelens ulike fortellinger om og oppfordring til omsorg og nestekjærlighet. 

Mot slutten av 1800-tallet var Oslo preget av fattigdom og nød. Industrialisering og befolkningsøkning forsterket gamle klasseskiller. Det rammet utsatte grupper hardt. Ennå var det ikke bygget opp offentlige velferdsordninger.

Da Diakonhjemmet ble etablert i 1890, var det nettopp for å møte nøden i samfunnet med praktisk omsorg og nestekjærlighet. Institusjonen skulle utdanne menn til diakonal gjerning. Sykehusdriften startet for å kunne gi diakonielevene praksis innen sykepleie. Sykehuset ga pleie i første omgang til hjelpetrengende eldre menn. Senere ble det et tilbud også til mennesker med psykiske lidelser. Først godt utpå 1900-tallet åpnet Diakonhjemmet sine dører for kvinnelige pasienter. 

De første årene ble Diakonhjemmet drevet i lokalene til "Magdalenahjemmet" på Lindern. I 1893 kjøpte Diakonhjemmet eiendommen Steinerud, en utskilt gård fra Vinderen hovedgård. I 1900 flyttet institusjonen inn i nybyggene på Steinerud.

I de to hvite bygningene med tårn og spir drev man fra 1900 til 1926 kirurgisk, medisinsk og psykiatrisk avdeling. Den psykiatriske avdelingen ble nedlagt i 1926 da kommunen valgte å bruke nyetablerte Vinderen psykiatriske klinikk i stedet for Diakonhjemmet for disse pasientene. En opprustning, med blant annet ny røntgenavdeling, la grunnlaget for mange års drift med kirurgisk og medisinsk virksomhet.

I 1980 ble det etablert revmatologisk avdeling og poliklinikk ved sykehuset. Ny postoperativ- og intensivavdeling ble bygget, og likedan nye lokaler for ergoterapi, fysioterapi og bassengtrening.

I 1998 fikk sykehuset igjen ansvaret for psykiatrien i Diakonhjemmets sektor. Tidligere Psykiatrisk klinikk Vinderen og Alderspsykiatrisk avdeling Søndre Borgen i Asker ble da avdelinger ved Diakonhjemmet sykehus. Nå ligger BUP Vest (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) på Huseby, og Voksenpsykiatrisk avdeling og Senter for Psykofarmakologi er samlet på Vinderen. Alderspsykiatrisk avdeling ligger på Steinerud. 

I løpet av de siste femti årene er Diakonhjemmet sykehus blitt slik vi kjenner det i dag: Et lokalsykehus med ansvar for akutt- og elektiv behandling innen medisin, kirurgi, revmatologi, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for bydelene Vestre Aker, Ullern og Frogner. I tillegg har sykehuset flere nasjonale og regionale funksjoner og samarbeider tett med de andre sykehusene i Oslo om fordeling av spesialiserte funksjoner. Sykehuset avhjelper også Helse Sør-Øst med akuttpasienter fra Groruddalen. 

Sykehuset samarbeider tett med de andre virksomhetene i Diakonhjemmet og med andre høyskoler og universiteter. Sykehuset har helt fra starten deltatt i utdanningen av diakonene. Diakonelevene fikk opplæring som sykepleiere. Sykehuset har alltid vært et viktig praksissted både for sykepleiere, leger og andre helsefaglige utdanninger.

Fra 1. januar 2001 ble sykehuset et eget aksjeselskap heleid av stiftelsen Diakonhjemmet.