Gi informasjon om psykisk helse og arbeid
Gi informasjon om psykisk helse og arbeid, i tillegg til den vanlige psykedukasjonen om angst og depresjon. Informer om hvordan angst og depresjon påvirker arbeidsevnen, og hvordan forhold på jobb kan bidra til psykiske plager.
Gi informasjon
Psykoedukasjon er å undervise pasienten om psykiske lidelser og tiltak for disse. Jobbedukasjon er å formidle informasjon om mestring av psykisk lidelse på arbeidsplassen. Pasienten får kunnskap om faktorer som øker eller reduserer stressbelastninger, og om forholdet mellom krav, støtte og kontroll i arbeidssituasjonen. Det gis informasjon om rettigheter som arbeidstaker og hvordan man kan samarbeide med arbeidsplassen om tilrettelegging.
I samtalen med pasienten kan du vise til forskning om at det generelt er bra for psykisk helse å være i jobb, også når man har psykiske plager. De fleste med depresjon og angstlidelser er i jobb og fungerer bra. Jobben kan gi sosial og faglig stimulans, økonomisk trygghet, og styrke identitet og selvrespekt. Det å være lenge sykmeldt kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake på jobb. Langvarig fravær kan medføre passivitet og isolasjon, og gi grobunn for bekymring og grubling som kan forsterke psykiske plager og svekke selvfølelsen.
For mange er langtidssykmelding uheldig, fordi de mister kontakten med arbeidsplassen og en struktur i hverdagen. Noen blir sittende hjemme med tunge tanker og bekymringer, og terskelen for å komme tilbake blir høy. Jobben kan her gi en struktur som motvirker isolasjon og depressiv grubling. Arbeidsplassen kan dessuten være en god arena for tiltak som hjelper, både depresjonsmestring og angsttrening. Informer om at gradert sykmelding kan være et bedre alternativ enn full sykmelding, gjerne i kombinasjon med tilrettelegging på arbeidsplassen. Ved gradert sykmelding utfører pasienten en del av arbeidet sitt og får lønn for det, og det utbetales sykepenger for den resterende delen. Man kan enten ha redusert arbeidstid eller være full tid på jobb, men bare yte for eksempel 50 % av det man normalt ville gjøre.
Samtidig kan en arbeidsplass preget av konflikt, mistrivsel eller trakassering, forårsake betydelig stress og bidra til angstplager og depressive plager. Det gjelder også hvis arbeidspresset er urimelig høyt med liten kontroll over egen arbeidssituasjon, eller hvis man får liten anerkjennelse for det man gjør til tross for stor innsats. Tilrettelegging av arbeidet vil ofte være viktig enten det er forhold på jobben som bidrar til de psykiske plagene eller om de psykiske plager svekker evnen til å fungere i jobb.
Dersom pasienten ønsker seg over i ny jobb, kan du si at det likevel kan være nyttig å komme tilbake til den gamle arbeidsplassen mens pasienten vurderer å søke andre jobber og eventuelt begynner med jobbsøk. Da kan dere bruke arbeidsplassen som arena for å trene på mestringsferdigheter. Dessuten kan pasienten planlegge avslutningen, slik at man føler at man går ut av jobben med hevet hode.
Du kan eventuelt gi pasienten en kopi av informasjonsskrivet Psykiske helse og arbeid (se del 3 i veilederen)
Du kan informere om at psykiske vansker svekker arbeidsevnen på forskjellige måter, avhengig av hvilket arbeid og hvilke symptomer det er snakk om. Depresjon rammer sinnsstemning og energi, konsentrasjon og hukommelse, beslutningsevne og motivasjon. Også angstproblemer kan hemme jobbutførelsen ved at man unngår oppgaver, for eksempel å ta ordet på personalmøte eller holde kundepresentasjoner ved sosial angstlidelse. Informer her om at arbeidsplassen ofte er et velegnet sted for angststrening og angstmestring. Tilsvarende kan jobben bidra til mestring av depresjon, ved for eksempel å gi en struktur som kan motvirke isolasjon og depressiv grubling. Det vil være en fordel for behandlingen at pasienten har kontakt med arbeidsplassen, for eksempel gjennom gradert sykmelding, slik at jobbsituasjoner kan utnyttes i terapeutisk øyemed. Da virker erfaringsmessig behandlingen fortere.
Noe stress på jobb er normalt og påregnelig, og kan være både sunt og usunt. Du kan informere om at negativt og langvarig jobbstress, med for stor arbeidsbelastning og for lite kontroll over arbeidsbetingelsene, forsterker psykiske plager. Innvirkende her er om man har liten mulighet til å påvirke beslutninger som blir fattet, stort tidspress og stramme tidsfrister. Andre belastninger er usikkerhet omkring jobben, for eksempel trussel om å bli overflødig, og opplevelse av konflikter på arbeidsplassen, mobbing og trakassering, eller opplevelse av krenkelser.
Jo mer selvstendighet og støtte man opplever å ha, desto flere oppgaver kan man ta på seg uten å oppleve negativt jobbstress. Hvis man opplever høy grad av selvstendighet, med god innflytelse på egen jobbsituasjon, føles kravene gjerne mer håndterlige.
Nyttige spørsmål for refleksjon er:
- I hvilken grad kan du selv bestemme tempo og rekkefølgen av oppgaver på jobben?
- Har du innflytelse på organiseringen av dine aktiviteter?
- Kan du utsette planlagte oppgaver dersom det skjer noe uforutsett?
Depresjon og angstlidelser svekker kapasiteten til å utføre arbeidsoppgaver og gjør en dermed enda mer sårbar for stress. Det øker behovet for tilrettelegging av arbeidsoppgaver og støtte fra arbeidsgiver. Informer om at arbeidsplassen har et lovpålagt ansvar for å forebygge negativt stress. Man kan få hjelp til å mestre stressbelastninger ved at jobben blir mer kontrollerbar og forutsigbar, og gjennom faglig, praktisk og sosial støtte. Det er også viktig at arbeidsrolle og arbeidsoppgaver er klart definert, slik at man vet hva som forventes.
Last ned Jobbfokusert terapi ved depresjon og angslidelser – en behandlingsveileder (PDF)
Ved angst og depresjon er disse vanskene vanlig
Kognitive vansker
- Nedsatt evne til oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet
- Nedsatt evne til å organisere, prioritere og strukturere arbeidsoppgaver og ta beslutninger
Sosiale vansker
- Nedsatt evne til å hevde sine synspunkter og bidra med egen fagkunnskap
- Nedsatt evne til å regulere egne reaksjoner i møte med kolleger, kunder og samarbeidspartnere.
Emosjonelle vansker
- Mer irritabel, labil, sårbar og engstelig i møte med arbeidsoppgaver og kolleger
Somatiske vansker
- Utmattelse, nedsatt generell energi og kapasitet inklusive smerter og søvnvansker
- Stress og mestring: Denne modellen sier at vi opplever stress når kravene på jobb er større enn ressursene vi opplever at vi har. Utforsk hvordan dette oppleves for pasienten på jobb. Du kan også gi informasjon om at stress kan være både positivt og negativt, og at litt stress kan gi oss muligheten til å «strekke oss» litt, lære og utvikle oss. Men at når det vedvarer over tid, og vi ikke finner gode mestringsstrategier for å håndtere det, så vil det kunne ha negative helseeffekter.
Sammen med pasienten kan du se på muligheten for å påvirke jobbsituasjonen slik at kravene bedre matcher pasientens ressurser, men også hvordan styrke pasientens ressurser og mestringsstrategier. - Krav-kontroll-støtte-modellen: Denne modellen sier vi kan tåle høye krav, hvis vi samtidig opplever at vi har stor grad av påvirkning og kontroll over egen arbeidssituasjon. Da kan vi oppleve mestring og motivasjon på jobb, til tross for kravene. Mens vi vi har høye krav på jobb samtidig med liten kontroll og påvirkning over egen arbeidssituasjon, så kan det oppleves belastende og stressende.
Sosial støtte, sammen med kontroll, kan bidra til at man takler høye krav bedre på jobben, og dette kan du også utforske med pasienten. Hvordan er det med sosial støtte på jobben? Er det mulig å få til økt støtte på jobb, enten fra leder eller kollegaer, og hva kan støtten handle om?
Ref: Karasek, R.A. & Theorell, T. (1990). Healthy work: Stress, productivity, and the reconstruction of working life. New York: Basic Books. - Innsats-belønning-modellen: Denne enkle modellen handler om at hvis vi over tid yter en stor innsats på jobben, og ikke opplever at det blir verdsatt, sett eller anerkjent, så vil det oppleves negativt og urettferdig, og det vil påvirke motivasjon og psykisk helse på jobb. Belønning kan dreie seg om alt fra lønn til ros, utviklingsmuligheter eller spennende jobboppgaver osv. Du kan spørre pasienten om hvordan dette er på hans eller hennes arbeidsplass. Er det mulig å gjøre noe med det på jobben? Hvordan?
Ref: Siegrist, J. (1996). Adverse health effects of high effort/low reward conditions. Journal of Occupational Health Psychology, 1:27-41.