Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Kartlegging av arbeidssituasjonen

Mange personer med angst og depresjon er i jobb uten sykemelding, men kan fungere mer eller mindre godt. Noen blir sykemeldte, enten helt eller delvis. Når du har fått et bilde av selve arbeidssituasjonen kan du bruke det som utgangspunkt for å spørre hvordan symptomene arter seg på jobb, og hva pasienten gjør for å mestre symptomene.

Som en del av den innledende kartleggingen trekker du inn pasientens arbeidssituasjon for å få en oversikt over:
 
  • hva slags jobb pasienten har 
  • faktorer på jobb som påvirker psykisk helse
  • hvordan symptomene arter seg på jobb 
  • pasientens mestringsstrategier 
Her er et skjema du kan bruke i kartleggingen av arbeidsplassen: 
Kartelgging av arbeidssituasjon (PDF) 
 
Du kan enten fylle ut spørsmålene sammen med pasienten i samtalen, eller pasienten kan få det med hjem og fylle ut, og så kan dere se på det sammen etterpå. Dette vil ofte sette i gang refleksjoner hos pasienten som er et godt utgangpunkt for terapien videre.
 
Spørsmål knyttet til jobb og sykemelding er skambelagt for mange og kan lett vekke motstand, så utfordringen som terapeut vil ofte være å gi støtte og validere pasientens opplevelse i tilstrekkelig grad (uten å gå for raskt på råd og tiltak), før man på en åpen måte sammen med pasienten utforsker veien videre.
 

Kartlegg arbeidssituasjonen Få oversikt over hva slags jobb pasienten har, konkrete arbeidsoppgaver, arbeidsmengde, sosialt arbeidsmiljø og forholdet til leder og kolleger. Spør om hvordan pasienten mener at helseproblemene i dag konkret vil kunne påvirke arbeidsevnen. Finn ut hvilke arbeidsoppgaver som er vanskelige å utføre, for eksempel å fronte jobben i sosiale sammenhenger eller utføre ulike typer av fysisk arbeid. Få en oversikt over både barrierer og muligheter (arbeidsoppgaver man kan utføre, støtte fra kolleger). Som en hjelp i kartleggingen kan du etter første time gi pasienten i hjemmeoppgave å fylle ut skjemaet «Oversikt over arbeidssituasjonen» (se del 3). Du kan eventuelt velge noen av spørsmålene i skjemaet som utgangspunkt for utforskning i samtalen. Få et bilde av hva pasienten konkret gjør i jobben sin og over både problemer og muligheter. Spørsmålene vil ofte sette i gang tanker og refleksjoner hos pasienten.
 
Undersøk grad av gjennomførbarhet av forskjellige oppgaver per i dag, fra 1 (lett) til 5 (umulig). Be pasienten om å gi eksempler på oppgaver som er vanskelige å gjennomføre nå. Spør om hvor hyppig de krevende oppgavene må gjøres i løpet av arbeidsdagen eller arbeidsuken, og hvor lenge de varer. Diskuter hva pasienten trenger for å øke muligheten for å gjennomføre arbeidsoppgavene. Spør også om hvilke av oppgavene på jobben som pasienten vurderer som lettere å gjennomføre, og hvorfor. Disse oppgavene kan kanskje tas med i en tidlig fase av tilbakevendingsplanen.
 
Gjennomgangen gir informasjon om pasientens jobbfunksjon på ulike områder og danner grunnlag for tilrettelegging og problemløsning. Dere får frem momenter av betydning for en plan for tilbakevending til arbeid. Se etter arbeidsoppgaver som med fordel kan gjøres oftere, og hvilke som om mulig kan reduseres, endres eller utsettes. Prøv å spørre slik at løsninger kommer til syne:
  • Hva gjør du på jobben de gangene du føler at du får gjort det du vil gjøre?
  • ​Hvordan ville en god arbeidssituasjon være nå hvis du fikk bestemme selv?
«Pasient» er en rolle som defineres ut fra at man har en lidelse eller skade. Rollen som arbeidstaker er derimot forbundet med kompetanse og ferdigheter. Inviter derfor også «arbeidstakeren» inn i samtalen, enten det er elektrikeren, læreren, ingeniøren, sekretæren, advokaten eller hjelpepleieren:
  • Hva var det som gjorde at du valgte dette yrket?
  • Hva har vært interessante og givende sider ved arbeidet gjennom yrkeskarrieren?
  • ​Hva opplever du som mest meningsfullt ved jobben?
Den siste perioden i jobben, før sykmeldingen, har kanskje vært ekstra tung, og er det som ligger lengst fremme i minnet. Spør derfor også litt bakover i tid.
 
For noen kan det være nyttig å tegne en tidslinje på et ark, en flippover eller en tavle, med de ulike periodene i yrkeskarrieren og med erfaringer fra forskjellige arbeidsplasser. Her kan du stille spørsmål om både positive og negative aspekter ved arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og opplevelse av jobbmestring. Et slikt tilbakeblikk kan hjelpe både deg og pasienten til å løfte blikket og se fremover fra en jobbsituasjon som nå kan virke fastlåst. Pasienten får anledning til å fortelle deg om hva han eller hun har vært god til og trivdes med i jobbsammenheng. Det kan motvirke at de siste negative opplevelsene preger totalbildet av yrkeskarriere og yrkesliv. Du kan følge opp med å spørre:
 
  • Hva er dine yrkesmessige planer på lengre sikt?
Maŋemus ođastuvvon 2023-06-13