I jobbfokusert terapi er jobb og jobbmestring integrert i behandlingen, og forstås som sentralt i terapien og i bedringsprosessen. Dette er ikke nødvendigvis selvsagt for pasienten, og det er derfor viktig å få tak i hva pasienten selv tenker om dette. Noen kan ha en opplevelse av at «det var jobben som gjorde meg syk», og kan ha en forståelse av at det er hvile og fravær fra jobb som er viktig for å bli bedre, og at det å begynne å jobb igjen kan føre til forverring.
Antakelser om sykemelding inngår i et bredere bilde som handler om pasientens sykdomsforståelse: hvordan pasienten forstår sykdommen, årsaker, tidsperspektiv, konsekvenser av sykdommen og hva som skal til for å bli bedre. Det siste handler om pasientens forståelse av hva som vil være god behandling, herunder hvordan pasienten forstår sykemeldingen og hvilken betydning det har å komme gradert tilbake på jobb før at det går for lang tid.
Sykdomsforståelse er mest brukt i sammenheng med somatiske sykdommer, men er nyttig også for psykiske plager. Sykdomsforståelse bygger opprinnelig på selvreguleringsteori utviklet av Leventhal (1997, 1984, referert i artikkel av Petrie, Broadbent og Kydd, 2008). Ifølge teorien vil personer som blir syke danne seg «common sense beliefs» av sykdommen for å forstå og håndtere helseutfordringene sine. Man tenker seg at det er disse antakelsene som driver pasientens mestringsstrategier og emosjonelle respons på helseutfordringene.
I jobbfokusert terapi er sykdomsforståelse viktig fordi det påvirker mestringsforventning, som igjen påvirker faktisk retur til arbeid (Løvik et al, 2014).
Noen pasienter opplever det som utfordrende at terapien skal handle om jobb, for eksempel hvis arbeidssituasjonen føles overveldende eller preget av høye krav og belastninger. Du kan bruke skjemaet over for å utforske pasientens opplevelse av sykemeldingen og løfte fram perspektiver som får fram et mer nyansert syn på sykemelding og hjelper pasienten å se at jobb har en plass inn i behandlingen.
Det kan være viktig å bruke litt tid på å sosialisere pasienten til en jobbfokusert terapimodell slik at rasjonalen bak gir mening og man får en felles forståelse for terapiprosjektet. Du kan f eks si at jobbfokusert terapi handler om planlegging og tilrettelegging av jobb, slik at pasienten skal oppleve mestring, og at det er denne mestringsopplevelsen som bidrar til at jobb blir en «medisin» som er viktig for bedring.
Å utforske pasientens sykdomsforståelse og opplevelse av sykemelding, er nyttig for å sikre et felles terapiprosjekt og mål for behandlingen. Det kan bidra til økt etterlevelse av terapien, og styrke motivasjonen og utholdenheten til følge opp terapien i hverdagen (Berge et al, 2019).
Det ligger i sakens natur at sykdomsforståelse vil være preget av den kulturelle konteksten pasienten lever i. I vårt samfunn med en flerkulturell pasientpopulasjon vil man kunne utdype og få en mer presis forståelse av pasientens sykdomsforståelse ved hjelp av f.eks. kulturformidlingsintervjuet (CFI), som er et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon.
Referanser:
Løvvik, C., Shaw, W., Øverland, S., Reme, S.E. (2014). Expectations and illness perceptions as predictors of benefit recipiency among workers with common mental disorders: a secondary analysis from a rendimised controlles trial. BMJ Open:4.
Petrie, K.J., Broadbent, E., Kydd, R. (2008). Illness perceptions in mental health: Issues and potential applications. Journal of Mental Health:17(6):559-564.
Berge, T., Fjerstad, E., Hyldmo, I., Lang, N. (2019). Håndbok i klinisk helsepsykologi. Bergen: Fagforlaget.
