Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Diakonhjemmet sykehus

For pårørende

Å oppleve at noen som står en nær strever med sykdom kan være belastende.

Revmatisk sykdom påvirker ikke bare den som har sykdommen, men ofte også familien og det sosiale nettverket.

​Revmatisk sykdom påvirker ikke bare den som har sykdommen, men ofte også familien og det sosiale nettverket. Smerter, tretthet og manglende energi er en del av hverdagen for mange mennesker med revmatisk sykdom. For andre kan det være bekymringer knyttet arbeid, økonomi og opplevelsen av ikke å strekke til, eller noe helt annet, som opptar oppmerksomheten.

Å oppleve at noen som står en nær strever med sykdom kan være belastende. Samtidig kan pårørende være til hjelp for pasienten og en ressurs i behandlingen. De beste resultatene får vi når pasient, pårørende og behandlere samarbeider.

Pårørende befinner seg i ulike livssituasjoner, og møter dermed forskjellige utfordringer i sin rolle som pårørende. Det kan være vanskelig å finne ut av når, hvor mye og ikke minst hvordan en kan bidra med støtte og hjelp. For dem som står nær er det viktigste at den som er syk får best mulig behandling og hjelp, men som pårørende kan du også selv ha behov for støtte. Mindreårige barn av foresatte med langvarig sykdom og funksjonsutfordringer kan være i en særlig sårbar situasjon. Du finner mer informasjon og nyttige verktøy på emnesider for pårørende på www.helsenorge.no/parorende​

Ved NBRR ønsker vi å bidra til et samarbeid med pårørende, og du kan forvente å bli møtt med imøtekommenhet, respekt og ønske om kontakt. Som pårørende kan du ha behov for informasjon om sykdommen og behandlingen. Du kan spørre om det du ønsker og har rett til informasjon. Denne gis i forståelse med pasienten og innenfor rammen av vår taushetsplikt.

Livet i familien består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Noen ganger opplever barn at mamma eller pappa blir akutt syke og innlagt på sykehus, andre ganger handler det om langvarige sykdomsutfordringer som påvirker hverdagen og familielivet. For barn og unge kan dette påvirke tryggheten deres og opplevelsen av å være beskyttet og passet på. Barn bekymrer seg og lurer på hva som skjer. Samtidig vil de gjerne hjelpe til så godt de kan. Det finnes ikke noe enkelt svar på hvordan barn har det. Noen mestrer det som er vanskelig, mens andre strever. Dette avhenger særlig av hvor gamle barna er, og hva som har skjedd med mamma eller pappa. Små barn reagerer annerledes enn større barn.

Helsepersonell- og spesialisthelsetjenesteloven pålegger oss å sikre mindreårige barns behov for informasjon og oppfølging om mor eller far er syke.  Det innebærer at vi sammen med foreldrene, skal vurdere om det er behov for å tilby informasjon, hjelp og støtte for å ivareta barnas behov.

For mer informasjon, se Pårørendesenteret (parorendesenteret.no)

 

Maŋemus ođastuvvon 2023-09-27