Trening ved polymyositt og dermatomyositt - en fagprosedyre

Prosedyren er først og fremst beregnet for fysioterapeuter som behandler pasienter med SpA (> 18 år) i alle deler av helsetjenesten. Den er også egnet for andre helseprofesjoner som skal gi råd til denne pasientgruppen.

Prosedyren kan benyttes ved sykehusinnleggelser, i kommunal og privat praksis samt i hjemmebasert trening.

Hensikten med fagprosedyren er å gi evidensbaserte anbefalinger for muskulær trening og aerob trening av personer med PM og DM.

Dokumentasjon av utholdenhetstrening fra nyere studier er tatt med og støtter at vi nå anbefaler høyere intensitet ved utholdenhetstrening under forutsetning av at pasienten er hjerte- og lungefrisk. Det er også referert til nyere studier om anti-inflammatorisk effekt av trening.

Kortversjon av anbefalingene

• ​Det anbefales å starte med trening så snart som mulig etter sykdomsdebut når sykdommen er under medikamentell kontroll.
• Treningen skal være individuelt tilpasset pasientens sykdomsaktivitet, muskelfunksjon og utholdenhet. 
• Det anbefales trening for å øke muskulær utholdenhet så vel som styrke.
• Trening av styrke bør starte med lav/moderat intensitet på 50 % av 10 RM og ha gradvis økning mot 100 % av 10 RM.
• Det anbefales at hver trente muskelgruppe får en restitusjonstid på 1-2 dager.
• Det anbefales å starte utholdenhetstrening på ca 60 % av maksimal puls og gradvis øke til ca 80 %, såfremt pasienten er hjerte- og lungefrisk.

• ​Hos pasienter med hjerte- eller lungesykdom må det gjøres individuell vurdering i samråd med revmatolog, hjerte- eller lungespesialist før utholdenhetstrening igangsettes.
• Dersom influensalignende symptomer oppstår eller det registreres nedgang i muskelfunksjon, skal treningen reduseres eller avbrytes inntil pasienten er medisinsk vurdert.
• Ved økende smerter i form av artritter eller tendinitter bør belastningen reduseres.

Fagprosedyre fullversjon

PICO-skjema

Samleskjema for artikler

I enkelte alvorlige tilfeller vil pasienter i akutt fase av sykdommen ha behov for kontrakturprofylakse og lungefysioterapi. Dette er ikke videre belyst i fagprosedyren.

Prosedyren er utviklet etter Kunnskapssenterets krav og metoder for utvikling av prosedyrer; herunder systematisk litteratursøk, kritisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og en konsensusbasert arbeidsmetode.