Diagnose

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Bipolar lidelse deles inn i to typer. Bipolar lidelse type 1 innebærer at du opplever episoder med depresjon og mani. Ved bipolar lidelse type 2 har du episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Noen har også perioder med blandede symptomer, med både depresjon og mani. Det er vanlig å ha stabile perioder med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over måneder og år.

Depressive episoder

Depresjon kan påvirke deg på flere områder. Du kan føle deg tom og nedstemt. Noen blir mer irritable eller opplever sterk uro, rastløshet og engstelse. Du kan miste interessen for gjøremål du vanligvis engasjerer deg i, eller du klarer ikke å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over. Man kan kjenne på håpløshet, skamfølelse og skyldfølelse. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige, og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen.

Tenkningen er preget av et negativt syn på deg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting du bekymrer deg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld, skam og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv. Ved alvorlige depressive episoder kan enkelte også ha vrangforestillinger knyttet til opplevelse av eget mindreverd. Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnproblemer og redusert eller økt appetitt er vanlig.

Maniske episoder

Ved siden av depressive episoder kjennetegnes bipolar lidelse type 1 av perioder med mani, med betydelig oppstemthet og overdreven tro på egne evner. Man blir ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre vil gjerne oppleve personens atferd og tenkning som svært ukritisk.

Personen kan ha store planer som ikke lar seg gjennomføre. Noen blir svært aktive og ukritiske med hensyn til seksualitet eller bruk av rusmidler. Normale sosiale hemninger kan forsvinne helt. Man kan bli svært pratsom. Bruk av penger kan komme ut av kontroll. De maniske fasene kan noen ganger omfatte psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse symptomene vil da ofte gjenspeile forestillinger om egen storhet.

Hypomane episoder

Noen personer med bipolar lidelse type 2 har en svakere grad av mani som kalles hypomani. Personen kan ha en periode med økt glede, energi og selvtillit, men også av irritasjon. Man kan bli mer pratsom, og ha en annerledes væremåte enn sin vanlige. Etter hvert som stemningsleiet stiger, kan problemene komme ut av kontroll eller avløses av depresjon.

Andre psykiske lidelser

Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangslidelse og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Årsaker

Årsakene til bipolar lidelse er flere og sammensatte, der genetikk og biologiske faktorer spiller en stor rolle. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Stressbelastninger, bruk av rusmidler og søvnproblemer kan være utløsende faktorer. Vanligvis inntreffer bipolar lidelse i ung alder, oftest senest i tenårene, men kan også komme først i voksen alder.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du bli innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
Diagnosen bør være kriteriebasert.
Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.

Guorahallan/čielggadeapmi

Go galgat identifiseret bipolára gillámuša eará dilálašvuođain, de lávet mii jearrat sihke aliduvvon ja vuoliduvvon jiena birra, mii lea maniija ja lossamiela dovdomearka.

Buohcciviesus mii hupmat duinna movt dus lea ruovttus, skuvllas ja barggus ja go leat earáiguin fárrolaga. Mii hupmat maid gárrenmirkkuid ja iešsoardima- ja veahkaváldinriskka birra, jus oaidnit dárbbu dasa.

Fágapersovdna iská du ja don oaččut skovi maid galggat deavdit. Dán muttos lea maid dábálaš ahte mii hupmat du oapmahaččaiguin, jus mieđat dasa.

Muhtun pasieanttat dárbbašit leat sisačálihuvvon čielggadan - ja/dahje dikšunáigodagas. Lea lossamiela čikŋodat mii dan mearrida. Maniska pasieanttat sisačálihuvvojit dábálaččat jándordikšumii.

Máŋggabealat čielggadeapmi

Bipolára diagnosa dagaha dávjá ahte dikšun bistá guhká. Vuđolaš čielggadeapmi lea eaktu buori dikšui. Čielggadeapmi dáhpáhuvvá dávjá ságastallamiin ja struktuvrralaš kártenreaidduid geavahemiin. Dat sisttisdoallá earret eará:

Sosiála beliid
Ovddeš gillámušaid

Áigeguovdilis psykalaš dávdamearkkaid

Rumašlaš dearvvašvuođa
Dálkkas ja gárrenmirko geavaheami
Psykalaš gillámušaid bearrašis
doaibmandási
Áigeguovdilis dáhpáhusaid eallimis
Persovnnalašvuođa kártema
resurssaid

Du iežat vásáhus gillámušas boahtá maid deattuhuvvot, ja lea sávahahtti ahte oažžut dieđuid muhtun du lagasolbmuin.

Dálkkaslaš dikšun bipoláragillámušas
Bipolára gillámuš - psykologalaš dikšun

Psykiatriija jándordikšun
Elektrokonvulsiiva terapiija

Máŋggabealat gillámušaid dikšun

Sihke bipolára málle 1:s ja bipolára málle 2:s lea badjelmeare dávjodat eará psykalaš gillámušain nugo ADHD, bággu- ja garra balu gillámušat. Dáidda gillámušaide gáibiduvvo sierra dikšun.

Dikšu

Makkár mállet divššu don dárbbašat leat sorjavaš das:

makkár mállet bipolára gillámušain don gillát
man muttos don lea
man duođalaš dát muddu lea

Guokte deháleamos bipolára gillámuša dikšunmálle leat dálkkaslaš dikšun ja psykologalaš dikšunmálle mas deattuhuvvo oahpaheapmi (psykoedukašuvdna).

Čuovvoleapmi

Pasieanttat geat leat leamaš bipolára gillámuša divššus ožžot čuovvoleami mii lea heivehuvvon sin dárbbuide. Čuovvoleapmi lea earret eará sorjavaš das man duođalaš gillámuš lea.

Muhtumat dárbbašit spesialistadearvvašvuođabálvalusas čuovvoleami. Oallugiidda lea dikšun leamaš nu effektiiva ahte fástadoavttir sáhttá váldit badjelasas ovddasvástádusa čuovvoleamis.

Mii addit álot dieđu fástadoaktárii makkár dálkasiid don dárbbašat ja makkár iskosiid berret váldit.

Lea maiddái dehálaš ahte don ieš geahččalat doalahit birgenmuttus dávdda. Dan sáhtát dahkat go rievdadat eallinvuogi, leat áicil jietnarievdamiidda ja ozat veahki árra muttus.

Mađi ovdal oaččut divššu ođđa maniija dahje lossamiela muttus, dađi álkit lea iežat oažžut dássedin, ja hehttet ahte dávda beassá ovdánit.

Vær oppmerksom

Jietnarievdan sáhttá mearkkašit ahte maniska dahje lossamiella muddu lea ovdáneami. Dasa dárbbašat jođánis divššu.

Okta dehálaš oassi bipolára gillámuša divššus lea oažžut sihke pasieantta ja su birrasa áiciliin dakkár rievdadusaide. Mii earret eará ráhkadit heahteplána.

Heahteplána veahkeha du:

šaddat dihtomielalažžan fuomášit rievdadusaid
plánet movt sáhtát bissehit negatiiva ovdáneami
muitalit movt buoremusat sáhtát ohcat veahki

Plána galgá leat čálalaččat ja galgá ráhkaduvvon ovttas veahkkeapparáhtain ja du lagamusaiguin. Veahkkeapparáhtas lea geatnegasvuohta čuovvut dán plána.